Marikosveien

Marikos har vært gjenstand for flere tolkninger. Her følger to av dem.

Våre veinavn – Marikosveien

Skrevet av Yngvar Brusevold. Publisert i TuneRuner 35, oktober 1997

Veien ligger langt øst i området, i nærheten av det sted det finnes en spennende hule. Til daglig kalles hulen for “Marikos-høla”. Den har vært gjenstand for mye oppmerksomhet. Noen har kalt den for “Markus-hulen” uten at dette forklarer noe om opphavet til navnet. I eldre tid ble hulen kalt “Kari Mari Kos-grotten”.

I følge muntlig tradisjon, fortelles det at det var gjeterjenta Mari som holdt til der. Men dens historie strekker seg meget lenger tilbake i tid.

Omkring 1950 var arkeolog Erling Johansen på stedet og foretok arkeologiske undersøkelser. Undersøkelsene viste at hulen var bebodd så tidlig som i stenalderen.

En gang var Marikos-høla gjenstand for politisk diskusjon i kommunestyret. En representant hadde kommet med noen uttalelser om beliggenhet og beskaffenhet av den vanskelig tilgjengelige hulen, som en av de andre debattantene hadde vanskelig for å akseptere. Han gikk derfor harmdirrende på talerstolen og fremholdt at “Det eneste stelle en kan se Marikos-høla fra, er nerrente!”. Det har visstnok aldri vært ledd så godt og lenge i noe herredstyremøte som dette.

Marikos-hulen i Tune, et språklig unikum

Skrevet av Wilhelm Pagel. Publisert i TuneRuner 12, september 1986.

Instituttet for namngransking ved Universitetet i Oslo har nylig utgitt i serien om bustadnavn i Norge bind nr. 4 med 0stfold som saksområde. Det er førsteamanuensis Kåre Hoel ved samme institutt som har skrevet bindet, en studie som burde være av stor interesse for et flertall av lagets medlemmer.
I sitt forord gjør Hoel oppmerksom på at hans studie bl.a, har til hensikt å gi forklaringer på gamle gårdsnavn som ikke er tilstrekkelig tolket eller utolket i Oluf Ryghs velkjente standardverk Norske Gaardsnavn, som utkom i 1897.

Av spesiell interesse for Tune-folk er bl.a. artikkelen om “Marikova”, et navn/betegnelse som forekommer på mange steder i det søndre Norge og i tallrike språklige varianter, og dessuten i tilknytning til forskjellige topografiske forhold. I vårt naboherred Borge var det således en nu nedlagt husmannsplass under Nes som het Marikova, i Bamble herred er Marikova en bugt i Langesundsfjorden, det samme gjelder for et sted ved sjøen ved nordenden av Drøbaksundet innenfor Håøya, skrevet Marikoven. På gammelnorsk betyr «kofi» ifølge Hoel en kove, kleve, kammers, et lite tilbygg eller skur. Marikova med alle varianter betyr derfor et sted som bl.a. ga ly for veifarende til lands eller til sjøs, et nødtørftig krypinn om natten eller under uvær.
At helgennavnet Maria er en del av Marikova tyder hen til at man i den katolske tid gjerne forbant jomfru Maria som skytshelgen med steder i terrenget som innebar en risiko for de veifarende. Kfr. Maristigen, Marispranget, Marihelleren m.fl.

Men så har vi altså «Marikos» som betegnelsen for fjellhulen i dalen sydvest for Yven gård, en hule som med all sannsynlighet kan ha vært et hvilested for veifarende som skulle nordover på vei til Tune kirke efter å ha kommet over Glomma ved Hulleberget. Hoel nevner tre steder i 0stfold hvor Marikova forekommer som lokal stedsbetegnelse, i Høbel, hvor en langstrakt ås heter Marikova, videre for en bugt i Vannsjø i Våler herred, og ved gården Stang i Øvre Tune hvor Marikova er oppregnet som navn på et jordstykke. Denne siste påvisning har Hoel hentet fra Sigrun Lies eksamensavhandling “Stedsnav i 0vre Tune”, 1939.

I dag har det ikke vært mulig å få stedsnavnet bekreftet som kjent av lokalkjente folk i Stang-området, og derfor skulle det være interessant om noen av lagets eldre medlemmer har hørt eller vet om et sted Marikova nordenfor Trøsken. Derimot kjenner jo mange til “Marikos” som navn for hulen i Yvendalen. Det må derfor forbause at ikke Hoel er blitt kjent med denne navnevariant. Den er såpass utbredt i Tune at så å si ingen ante noe om at hulen egentlig burde hete Marikov. Kan muligens noen av vårt lags medlemmer huske noe om at Marikos er en nyere benevnelse av belt lokal karakter og når den i tilfelle “kom på mote”?

Comments are closed.