Tuneskipet

Tuneskipet_030415_LarsCatoSkaar_kolasj

Parti av akterdelen av Tuneskipet på Vikingskipmuseet på Bygdøy.
Foto: Lars Cato Skaar

Tre år etter at kammergraven på Haugen ble oppdaget i 1864, gravde man ut det som i dag bærer navnet Tuneskipet.  Det var den gang Rolvsøy hørte til Tune prestegjeld.  På gården hadde man i flere år kjørt bort jord fra den digre «Båthaugen», og grunneieren, Johan Simensen Haugen, som hadde funnet kammergraven 400-500 meter lengre øst for haugen, mente at inne i denne digre haugen måtte det ligge et vikingskip.  Det viste seg at han hadde rett i det.

Utgravingen startet i midten av september og var ferdig ca 1. oktober.  Det var Oldsakssamlingens bestyrer, den nyutnevnte historieprofessor Oluf Rygh som ledet utgravingen.

Det var nok ikke noe særligvakkert skip som kom for dagen hvis en sammenligner med senere båtfunn i Vestfold som Osebergskipet og Gokstadskipet.  Det var rester av et skip som engang nok hadde vært et flott fartøy – sikkert helt på høyde med Osebergskipet og Gokstadskipet.  Best bevart var skipet i midten av haugen dere lerelaget var tykkest.  Åtte av bordgangene var helt bevart, mens selve stevnene var helt råtnet bort.

Skipet var bygd i ek.  Det var klinkbygd og ble antakelig rodd med 11-12 par årer.  Rett bak masta hadde det vært bygd et gravkammer, og funnene viste med all tydelighet at den døde stormannen hadde blitt rikt utstyrt, bl.a. med sin ridehest.  Ski hadde han også med seg på sin ferd til dødsriket.  Når det gjelder hesten, viste avtrykkene i lera at den var blitt begravd i stående stilling.  Men av verdifulle gjenstander var det bare rester igjen.  Gravrøverne hadde forsynt seg godt.

Det ble et møysommelig arbeid å frakte Tuneskipet bort fra Haugen.  Det ble buksert om bord i dampskipet «Pallas» som fraktet det fra Visterflo til Christiania.  Tuneskipet er i dag utstilt i Vikingskipmuseet på Bygdøy sammen med Gokstadskipet og Osebergskipet som ble funnet henholdsvis 13 og 36 år senere.

 
 
Tuneskipet_minnesten

Minnestenen ved Tuneskipets funnsted på Haugen gård på Rolvsøy. Minnestenen ble satt opp av Østfold Historielag i 1947.
Foto: Svein E. Barfelt.  

I ettertid har det vært mye diskutert hvordan Tuneskipet egentlig har sett ut og hva det er blitt brukt til.  Man har antatt at Tuneskipet har vært mye mindre enn Gokstadskipet og Osebergskipet, og at skipet bare hadde 10 bordganger.  Jørn Olav Løset, som har en del teorier om Tuneskipet, mener at et skip med 10 bordganger og tiljedekk har vært umulig å ro.  Dertil måtte årehullene sitte alt for lavt i forhold til dekket.  Det logiske er at skipet hadde 12 bordganger.

Fylkesarkeolog Knut Paasche i Buskerud har i 2006 skrevet en doktoravhandling om Tuneskipet, og han har foreslått en gjennomarbeidet rekonstruksjon av skipet med 12 bordganger.  Det minner mye om Gokstadskipet, men er mye bredere og lavere i de innbyrdes proporsjonene.John Olav Løset som gjentatte ganger er i Vikingskipmuseet, blir etter hvert mer og mer sikker på at Tuneskipet var et mye bedre skip enn det man kan få inntrykk av når man ser bunnflaket slik det er utstilt, og han er kritisk til måten det er utstilt på.  Det er ikke engang gjort det minste forsøk på å gi skipet en riktig tverrsnittprofil.  Det er mer komponentene i skipet som er løst sammensatt til et hele for å gi inntrykk av et skip.  Det er et vrak, verken mer eller mindre, mener han.

 
Nå skal vi ikke henge oss alt for mye opp i detaljer, men både Paasche og Løset er av den mening at Tuneskipet var fullt på høyde med både Gokstadskipet og Osebergskipet, og Paasche utelukker ikke at nettopp dette skipet kan ha vært ett av de mange som gjorde brutale strandhogg på De britiske øyene og andre steder i Europa for snart 1100 år siden.
 
La oss håpe at tanken om en rekonstruksjon av det virkelige Tuneskipet kan bli en realitet og oppstå som fugl Fønix på et dertil egnet sted i Grålum-området og stå ferdig til byjubileet i 2016.  Det hadde vært noe det!
 

 
Tuneskipet_minneplate_1947_ØstfoldFylkesBilledarkiv06

Den seremonielle avdukingen av minnesteinen i 1947.
Kilde: Østfold fylkes billedarkiv

Tuneskipet-prosjekt
Arrow
Arrow
Tuneskipet-prosjekt: - Espen Odhaug har satt sammen et team som ønsker å bygge en fullt seilbar arkeologisk rekonstruksjon av Tuneskipet med opprinnelig materialvalg, verktøy og byggemetoder. Klikk på bildet for mer informasjon.
Slider
Tuneskipet 150 år
Program for markering
Arrow
Arrow
Østfold Historielag vil markere 150 årsjubileet for utgravingen av Tuneskipet. Markeringen blir todelt. Kart og program finner du her.
Slider
Torsbekken er borte nå
Arrow
Arrow
Torsbekken i Sarpsborg ligger forlengst i solid dimensjonerte rør, men helt opp i 1920-årene gikk bekken åpen. Veien gikk da i bru over bekken. Ennå finner en gamle mennesker som snakker om «Torsbekkovergangen». Skrevet av Harald Hultegren, utdrag fra boka "Gamle arbeiderboliger i Østfold"
Slider