Eidet lense

tømmertunnelen 190738cf
Bilde er fra byggingen av tømmertunnelen fra innløpet i Vestvannet.
Foto: G. Blakstad

Det kom anleggsfolk helt fra Setesdalen og Trøndelag for å jobbe med dette prosjektet som det tok drøye to år bygge. Anleggsperioden ble avsluttet i 1908, i Haakon 7. tredje regjeringsår som det står på den vakre "portalen" som markerer slutten på den 3.170 meter lange tunnelen ved Eidet i Visterflo.
Dette var ikke bare et pionerarbeid, men også en tøff jobb for anleggsarbeiderne. To steder ble det sprengt ei sjakt ned til der tunnelen skulle gå, mellom Isnesfjorden og Eidet. Gjennom disse sjaktene, som var 40 og 90 meter dype, ble steinmassene halt opp ved hjelp av transportbånd og hestekraft. Boringen ble utført ved at en mann holdt jernboret mens en annen slo med feisel eller slegge. Det ble jobbet i skift, hvert på åtte timer, til lys fra karbidlamper.

I en svært informativ folder som Tune historielag har laget står det å lese at antallet stokker gjennom tunnelen pr. år avspeiler konjunktursvingningene, værforhold og politiske forhold. Det var glansår under gjenreisningen etter siste krig, og i 1953 ble det ekspedert over sju millioner stokker. Et godt ukeresultat kunne være over 300.000 stokker.

Det må også nevnes at konstruktøren av tømmertunnelen i Eidet, den senere direktøren i Fredrikstad Tømmerdireksjon, ingeniør Wilhelm Blakstad, ble tildelt Den norske ingeniørforenings ærespris for sitt arbeid.

 
 

HISTORIEN OM TØMMERTUNNELEN

Tømmertunnelen var en dristig og elegant løsning på fløtningsproblemene knyttet til Glommas vestre og østre løp. Den erstattet tømmerrennene i Sarpsfossen og Sølvstufoss.
Tunnelen som ble bygd fra 1906 til 1908, var et pionerarbeid – 3 170 meter lang og med en nivåforskjell mellom Isnesfjord og Visterflo på 21 meter. Opprinnelig tenkte man å sprenge seg inn fra hver ende (Svartdal og Visterflo), men for å spare anleggstid gikk man ned med to vertikale sjakter eller «synker» som de ble kalt, henholdsvis til 40 og 90 meters dybde. Dermed kunne man sprenge seg frem i seks retninger. Til anlegget strømmet folk og rallare som hadde erfaring fra jernbanesprengning. Sjektene er i dag vel bevart og godt sikret.
Konstruktøren av tømmertunnelen i Eidet, var den senere direktør i Fredrikstad Tømmerdireksjon, ingeniør Wilhelm Blakstad. Han ble tildelt Den Norske Ingeniørforenings ærespris for sitt arbeid.

Wirebrygga med båthus
Her laget man nye – og reparerte gamle – wirebind. De ble kveilet opp på denne brygga og rodd tilbake til mosemaskinene.

Merking
Alt tømmer i Glomma og Vorma var adressert til rett eier ved hjelp av merker, satt av merkeøks i skogen – tre merker i hver ende av stokkene og tre på midten.

Teknisk drift

tømmerrenna5d67
Kanalen som leder ut av tømmertunnelen.
Foto: Erling Bakken

En maskin for å lage slepbare tømmerbunter – såkalte moser – ble konstruert i 1901. Den besto av en fast og en bevegelig bro på skinner. Fløteren ordnet stokkene (ca 300) parallelt inn i mosemaskinen. Etter sammenklemming ble mosene forsynt med 3-4 wirer med regulerbare låseanordninger.
De maskintunge delene av lensa hvilte på godt forankrede pontonger. Mannskapsbrakker og utedo (vanndo!) hvilte på store tømmerstokker. Fra tunnelens utløp til mosemaskinene var det plankebunn i lensa – for å ta vare på strømmen i vannet.
Antall stokker gjennom tunnelen pr år avspeiler konjunktursvingninger, værforhold og politiske forhold. Det var f.eks. glansår under gjenreisningen etter siste krig, og i 1953 ble det ekspedert over 7 mill stokker. I uken 2.–7.11 kom det 323 102 stokker ned til Eidet.
Disse nye ukerekordene forutsatte tekniske forbedringer. Anlegget trengte også stadig vedlikehold, og egen sag, smie og mekanisk verksted sørget for dette. Legendariske «tusenkunstnere» i håndverksfagene var helårsansatt. Fløtingen ga godt betalt sesongarbeid for en arbeidsstokk på ca 90 mann.

Videretransport

Moser ble lagret i hele Visterflo. De ble forankret til møllebakpeler og ble enten buksert videre av en liten motorbåt, eller dratt ut ved hjelp av et gangspill ytterst på lensa. Spillet hadde en talje på den såkalte «flyndra» ca 400 m ute. Dette faste punktet er den siste synlige rest av lenseanlegget til vanns. DS Per og DS Vister slepte mosene utenfor Rolvsøysund Bro, hvor større slepebåter overtok slepingen ut Glomma og rundt kysten til de forskjellige mottakere. Paulsen på Greåker var et stort slepebåtrederi.
Alt tømmer gjennom tunnelen var barket og tørket, men ca 10 % ble likevel til «sekkinger».Utløpet av tømmertunnelen i Eidet
Lensearbeidet i Eidet var en god arbeidsplass, og da Solibruket opphørte i 1925, byttet arbeiderne saga med lensearbeidet. Etter forholdene var Eidet preget av velstand fordi sysselsettingen var jevn. Fløtingen ga sesongarbeid til alle – fra småbrukeren til kjøpmannen og skoleeleven.
Fløtingen var en betydelig ressurs for Tune kommune. Ved kommunevalget i 1934 var f.eks. seks lensearbeidere oppført på Tune Arbeiderpartis liste og syv var oppført på Tune Høires liste.
Tømmerhaken besto av en smidd jernhylse med to pigger og et skaft av gran. Haken var fløterens eiendom og hans adelsmerke.

Lensebåten

Utløpet ut i Visterflo
Tømmertunnelens utløp ut i Visterflo.
Foto: Erling Bakken

Lensebåten var spiss forut og akter for derved å lettere å manøvrere gjennom løstømmer. Båten hadde to sett årepinner, og den ble bygd på lokale båtbyggerier (Bådstangen og Jelsnes).

Fløteren var en sindig kar
Som lett på foten var
Hånden furet, huden barket
Munnvik lett en skrå utharket
Under skyggeluens brem
Skuet han etter stokken slem
Det viktige var å treffe på prikken
Med haken og replikken

Eidet i dag

Tune kommune kjøpte Eidet i 1985 av Glomma Fellesfløtningsforening for kr 600 000. Formålet var å sikre allmenheten fri ferdsel, samt å tilrettelegge for ulike fritidsaktiviteter til lands og til vanns.
Storkommunen Sarpsborg har fulgt opp disse intensjonene, og sammen med foreninger og lag tilrettelegges det for naturopplevelser og kulturaktiviteter. Eidet er en perle for rekreasjon i et miljø preget av kultur og skjønn natur. Tømmertunnelen er i dag et kulturminne.

 
Eidet lese
Eidets dag i 2010.
Foto: Erling Bakken