Holleby Gods

Holleby Gods

Den første navngitte eieren av Holleby Gods var Askild til Holleby, men man vet ikke eksakt når Askild bodde her.
Fra 1350 er alle eierne kjent. I 1350 var Holleby for øvrig en del av Haftorsønnenes ”smålendske gods”. Dette besto av 2 gårder på Hvaler, en i Skjeberg og fire i Tune.

Tekst: Einar Høstbjør, www.hollebygods.com .

I tiden fram mot 1800 var det en lang rekke av eiere, stort sett adelsmenn og offiserer, men etter 1750 også handelsmenn fra Kristiania. Det var ofte de samme personene som eide en eller flere av eiendommene Holleby, Hafslund, Borregaard, Bærby og Tomb. Det vil føre altfor langt å skrive om alle disse, så vi har konsentrert oss om to familier som hadde Holleby i flere generasjoner og som således var svært viktig for gårdens utvikling.

Familien Galle
En familie som eide Godset i 120 år var Galle familien. Mens de var her ble gården brent av svenskene i 1504. Alnes kirke ble sannsynligvis også ødelagt i brannen, og Gallene fikk da satt opp et trekapell på noenlunde samme sted. Dette kapellet forfalt etter at Gallene solgte Holleby i 1620. Olav Galle gjorde seg nok mer bemerket som politiker enn som godseier. Han var en betydningsfull politiker i sin tid, og arbeidet for Norges selvstendighet. Gallene skal ha vært den siste innenlandske adelsslekt i Norge.

På 1600-tallet var Godset på sitt største. Det omfattet da alt mellom Vestvannet og Glomma nord for Tune Kirke.

Familien Lindemann

Karen_Eliasson_Holleby5af1

Karen ("Kaja") Pedersdatter Eliasson 1760 - 1823

I 1800 kom Lindemann familien til Holleby. Det vil si det var egentlig en dame ved navn Karen Elieson som kjøpte Holleby. Hun var oppvokst på Hafslund, men mistet sine foreldre 13 år gammel og flyttet til sin tante i Kristiania. Tanten het Karen Ancher og var gift med Christian Ancher som 47 år tidligere hadde eid Holleby. Det er murt inn en sten i den ene terrassen med Christian Ancher sitt våpenskjold, ett anker, og årstallet 1753. Det var det året Christian Ancher kjøpte Holleby. Karen Elieson hadde vært gift, men blitt enke før hun traff Poul Peter Lindemann og flyttet med han til Holleby. Da begynte en ny æra for Godset.

 

Det sies at Lindemann familien på en helt ny måte tok del i bygdelivet. Selv om de nok var strenge og harde, hadde de omsorg for sine sambygdinger. Her kan nevnes at Holleby tidlig hadde sitt eget fattigvesen som var så bra at de ikke ble med i det kommunale da det ble etablert. Senere fikk Godset skattelette for å ikke ligge det offentlige til byrde, og ved å ta vare på sine undersåtter ble det små utbetalinger fra fattigkassa. Skatteletten var derfor en god inntektskilde for Godset.

Da Karen Lindemann døde i 1823 ble hun gravlagt i Mindet. Den ble anlagt av henne selv, og innviet ved hennes død. På folkemunne kalles Mindet for Gravlunden, og den ligger 400 meter nord for hovedbygningen. Sarpsborg kommune overtok vedlikeholdet av Mindet fra familien Lindemann i 2010. Etter Karen Lindemanns død ble Godset forsøkt solgt på auksjon, men budet ble ikke godtatt, og i 1832 overtok 2.generasjon, Hans James Lindemann, Godset.

Tunes første ordfører

Holleby Gods

Holleby Gods i 1910 og den gamle låven som brant i 1923. Kilde: Sarpsborg kommunes fotosamling.

Hans James var en aktiv og dynamisk person som kom til å få stor betydning både for Holleby og Tune Kommune. Han ble Tunes første ordfører, 37 år gammel, og han var aksjonær i flere lokale bedrifter. Hans kone Anette var på mange måter lik sin svigermor Karen, livat og sprudlende og glad i amatørteater og store selskaper. Om sommeren ble det holdt store selskaper i parken bak hovedbygningen, og om høsten ble det arrangert jaktselskaper. I Hans James sin tid ble Tune Kirke solgt til Tune Kommune for 2500 spesidaler. Dette hadde vært en god inntektskilde for Godset, og var nok en medvirkende årsak, sammen med selskapelighetene, til at økonomien etter hvert skrantet. Kirken var for øvrig ikke vedlikeholdt, og rundt 1850 var den i så dårlig forfatning at klokka ble tatt ned, og det var farlig å gå inn der.

I og med at Lindemann eide Tune Kirke disponerte han også Tunestenen. Stenen hadde vært murt inn i kirkemuren, men ble nå plassert ved nordinngangen til kirkegården. Hans James Lindemann skjenket senere Tunestenen til Fortidsminneforeningen og brakte den selv til Kristiania på vinterføre i 1856. Den står nå i Universitetets hage, mens en avstøpning står på Borgarsyssel.

Gården brenner

Holleby Gods i 1930

Hovedbygningen på Holleby Gods i 1930
Kilde: www.digitaltmuseum.no

1875 er et merkeår i Hollebys historie. Da brant nemlig alle husene ned. Buskapen ble reddet, ellers gikk det meste tapt. Under gjenoppbygningen bodde Lindemann på Borregaard. Hans James fikk ikke se de nye bygningene ferdig. Han døde i 1876. Hovedbygningen ble da bygd opp på murene av den gamle med de karakteristiske fløyene. Sidefløyene var i to etasjer mens midtfløyen var i en. Det var ca. 2000m2 med boflate og 11 piper.

Poul og Carl Lindemann
Hans James og Anette hadde to sønner, Poul og Carl. Carl bosatte seg etter hvert på Stenbekk der han fikk ansvaret for saga, mølla og frørenseriet. Poul giftet seg med Alfhild f. Falkenberg og bosatte seg på Holleby. De var svært forskjellig fra de to foregående generasjoner. Alfhild var arbeidssom og sparsommelig. De store selskapers tid var forbi. Tjenerne gikk fra å være forbruksvarer til å bli husinventar der de bodde til de døde. Poul var i gemytt fullstendig ulik sin far og bestefar. Der de var strenge og brukte pisken var Poul snill og omgjengelig. Han hjalp alle, og hans snillhet ble til tider utnyttet. Det sies at en husmann som skulle flytte tok med seg to kuer. Selv om han leide dem tvers over gårdsplassen sa ikke Poul Lindemann noe. Lindemann deltok også i det politiske liv og var ordfører i Tune i fem år.

I Poul og Alfhild sin tid ble også Holleby Kapell bygget. Det ble samlet inn penger, og Lindemann holdt tømmer og grunn samt like mye penger som det ellers ble samlet inn. Som en kuriositet kan nevnes at det opprinnelig skulle være et samarbeid mellom Holleby og Jelsnes kretser. Da det ble bestemt at det skulle være kirketårn, trakk Jelsnes seg. De var sterkt inspirert av Hans Nilsen Hauge, og ville ha bedehus og ikke kirke.
Gården deles

HollebyGods_1951ef4c

Flyfoto av Holleby Gods fra 1951. Foto: Widerøes Flyveselskap

I 1917 ble Godset delt mellom Poul og Carl. Carl fikk Stenbekk med sag, mølle, og frørenseri, noen husmannsplasser og en god del skog. Poul fikk Holleby med noen husmannsplasser. Dette regnes som begynnelsen til slutten på Godset. Carl startet umiddelbart med frasalg, og det gikk ikke lenge før alt var solgt vekk. Selve bostedet på Stenbekk ble kjøpt av kommunen til barnehjem. Poul Lindemann døde i 1922, og hans sønn Hans James overtok Holleby. I 1923 brant låven. Selv om låven var gammel og godt forsikret skapte dette problemer for Lindemann. Låven var tidligere plassert mye nærmere hovedbygningen. Låvebrua gikk ut mellom flaggstengene og bygdeveien gikk under låvebrua. Da hovedbygningen holdt på å gå med i brannen ble det besluttet å flytte den til der den ligger i dag. Låven ble ferdig i 1925. Byggingen medførte at de økonomiske problemene økte. Da han i tillegg uventet måtte innfri en økonomisk forpliktelse, ble problemene akutte. Hans James ville ikke stykke opp Godset ytterligere, og han ble av fylkesskogmesteren frarådet å hugge i skogen. Et råd som i ettertid virker fullstendig meningsløst. I stedet gikk han til skifteretten, det ble etablert et bostyre som drev gården med overskudd fra 1927 til 1931. Familien fikk da tilbud om å kjøpe gården tilbake, men takket nei. Så var Lindemann epoken slutt, og gården ble solgt til Jenny Lie i 1931.

Gården selges
Jenny Lie forsøkte umiddelbart å selge unna eiendommer, men lyktes heldigvis ikke så veldig bra. Et par jordstykker fikk hun solgt vekk før hun solgte gården igjen i 1936 til Connie Skaug. Det var egentlig broren Edgar som drev gården, men det var formelt Connie som eide den. Edgar Skaug drev hatteforretning i Oslo ved siden av å drive Holleby. De drev gården til Sigrid og Ole E. Høstbjør kjøpte den i 1960.

Familien Høstbjør
Fam. Høstbjør startet umiddelbart en kraftig opprusting og modernisering av Holleby Gods. Hele gården ble drenert, det ble dyrket mer jord og driftsbygningene ble kraftig rustet opp. Det ble også bygd hus for oppfôring av slaktekylling. De to sidefløyene på hovedbygningen ble revet og midtfløya ble restaurert og bygd om til bolig. Det ble også bygd vanningsanlegg og korntørke, og det ble lagt ned betydelige ressurser på å få en vanskjøttet skog på fote igjen. Tiden fra 1960 og fram til en ny generasjon tok over i 1992 var en særdeles aktiv periode i gårdens historie.

Det er i dag 2. generasjon av familien Høstbjør som eier og driver gården.

HollebyGods_1930_2_sarpsborgkommune

Hovedbygningen i 1930. Fotografen står øst for hovedbygningen. Fotograf er ukjent. Kilde: Sarpsborg kommunes fotosamling.