Sanne og Soli Brug

Sanne og Soli Brug var et av Skandinavias største sagbruk i sin tid og restene etter industrien og industrisamfunnet kan fortsatt beskues på Solli.

De første oppgangssagene i Norge ble trolig bygget litt før år 1450. Det er flere forhold som taler imot at det ble drevet sagbruk i Ågårdselva så tidlig. Det er meget kraftig vannføring i elva og det er større sannsynlighet at man etablerte de første sagene i mindre elver som Skaugebekken og Finsbekken. Det var først i fredsperioden fra 1570 til 1611 at sagbruket ble etablert som «De tvende Sandegaards Sauger» (De to Sandegaards-sagene).

Sanne og Soli Bruk

I 1752 gikk Sanne gård over i Niels Wærenskiolds eie, men på grunn av en brann fem år senere måtte han selge noe av eiendommen. Flere eiendommer, deriblant Soli, ble solgt til Søren Klæboe som søkte bevilling for sagbruk på østsiden av Ågårdselva.

Øvre bruk på Sanne og Solli Brug før rivingen. Fra venstre i bildet ser vi tørkehuset (for korn), smien, fileskivefabrikken og redskapsboden. Midt i bildet er "Brakka" som huset fem familier. Til høyre for "Brakka" er tukthussagen, mølla og møllerboligen. Helt til høyre sees litt av nedre bruk. Foto: Larsen

Klæboe fikk imidlertid ingen glede av denne bevillingen. Ti dager etter at den var gitt, døde han. I 1764 kjøpte justisråd Christian Anker bruket, men det var under hans sønn Bernt Anker, at et virkelig storbruk vokste fram.

Bestyrer Christian Hansen ved Sanne og Soli Brug. Tegnet i 1847 av Christian Olsen

Bruket har i hele sin levetid fått kjenne på elvas krefter og en storflom i 1774 la det hele i grus. At flommen gjorde rent bord, ga Anker ubegrenset anledning til å treffe de foranstaltninger som var nødvendige for å skape et moderne storbruk. Bernt Anker fikk til og med bygget to skip i Fredrikstad for å lette eksporten av trelast.

Sagbruket møtte nye hindringer i begynnelsen av 1800-tallet. Napoleonskrigene og nødsårene i rundt 1807 hadde redusert etterspørselen drastisk og nye tolltariffer hadde medført at Canada ble en stor konkurrent til markedet på de britiske øyene, som var et stort marked for Sanne og Soli Bruk. Disse magre årene var i ferd med å snu da Carsten Tank kjøpte bruket på auksjon i 1822 og da Sanne og Soli Bruk ble registrert på Christiania Børs i 1836 var konjunkturene tydelig stigende.

Sagbruket vokser fra 1836

I1836 kjøper Johannes Heftye Sanne og Soli Brug sammen med flere andre forretningsmenn inn trelast og sagbruk. Året 1836 står som milepælen for en fullstendig omveltning i sagbrukets historie. Det blir satset langsiktig og systematisk på å utvikle sagbruket. Det gir resultater og i perioden fra 1860 til 1876 kan Sanne og Soli Brug kalle seg Skandinavias største sagbruk 

 

I denne storhetstiden var bruket et av Nord-Europas største med ca. 600 arbeidere. Det utnyttet vannkraften fra Sollifossen, og hadde en gang så mye som 32 vannhjul i drift, for å levere direkte vannkraft til et tyvetalls oppgangssager.

Fra 1876 går driften stadig dårligere og like før århundreskiftet etableres Sanne og Soli Brug som et aksjeselskap. Det skulle vise seg at aksjeselskapet kom til å gjennomføre en styrt avvikling av sagbruket.

Først fikk husmennene under Sanne og Soli mulighet til å kjøpe sine plasser. Deretter fulgte salg av eiendommer på Greåker, Rolvsøy og Borge.

Sagbruket klarte seg gjennom første verdenskrig og også årene like etter krigen, men da krakket kom i 1921 var det definitivt starten på slutten og sagbruket var formelt konkurs i 1925.

Senere tok familien Dørje-Berg over bruket privat og driver det som en turistattraksjon/kulturtilbud. I dag består bruket av 8 restaurerte/bevarte hus, et restaurert vannhjul med 8 meters diameter, en vannmølle, og diverse andre ruiner ved Aagaardselva.

Smia med klokketårnet på taket på Sanne og Solli Bruk. Foto: ukjent

Kilde: Lauritz Opstad - Sanne og Soli - Skandinavias største sagbruk