Foto: Svein M. Agnalt
"Kalnes-hesten" av Fritz Røed (1928 - 2002) var motivet på julekalenderen på lille julaften. Skulpturen ble skjenket til skolen til dens 100-årsjubileum i 1970 og avduket i 1975.
Skrevet av Lars Cato Skaar. Publisert i julekalenderen 2016
Kalnes var krongods i mellomalderen, men under kong Magnus ble gården makeskiftet bort til Jon Havtorsøn i 1351, altså helt i slutten på svartedauden.
Magnus Eriksson ble konge av Norge og Sverige i 1319, bare tre år gammel. Han overtok den norske tronen etter sin bestefar Håkon V Magnusson.
Kong Håkon fikk to døtre, Ingebjørg og Agnes. Ingebjørg var moren til Magnus, mens Agnes var moren til Jon. Jon og Magnus var altså søskenbarn.
Familieforholdene var nok ikke de aller beste, for Jon og broren Sigurd gjorde opprør mot kong Magnus i 1333, som altså var 16 år på det tidspunktet. Jon og Sigurd tilhørte en av de mektigste slektene i Norge på den tiden.
Opprøret roet seg imidlertid, men familiefeiden var ikke over for det. Jon og Sigurd fortsatte å presse kong Magnus.
Kong Magnus bega seg på et tokt østover inn i Finland i 1348, men da svartedauden slo til året etter, måtte kong Magnus gi etter på flere fronter. Ett av resultatene var altså makeskifte med Jon, hvor kong Magnus fikk halve Hammarø i Värmeland, mens Jon fikk flere gårder i Borgarsyssel, blant annet Stenbekk, Kalnes og Borregård.
Jon fikk dermed tittelen Baron av Borregård. Jon hadde flere flotte titler, blant annet var kan ridder og riksråd i Norge og i 1369 blir han benevnt som baro regni Norvegiæ.
Det var altså ingen "smågutt" eller "hvemsomhelst" som eide Kalnes på den tiden 
🙂
"Kalnes-hesten" av Fritz Røed (1928 - 2002) var motivet på julekalenderen på lille julaften. Skulpturen ble skjenket til skolen til dens 100-årsjubileum i 1970 og avduket i 1975.
Kalnes var krongods i mellomalderen, men under kong Magnus ble gården makeskiftet bort til Jon Havtorsøn i 1351, altså helt i slutten på svartedauden.
Magnus Eriksson ble konge av Norge og Sverige i 1319, bare tre år gammel. Han overtok den norske tronen etter sin bestefar Håkon V Magnusson.
Kong Håkon fikk to døtre, Ingebjørg og Agnes. Ingebjørg var moren til Magnus, mens Agnes var moren til Jon. Jon og Magnus var altså søskenbarn.
Familieforholdene var nok ikke de aller beste, for Jon og broren Sigurd gjorde opprør mot kong Magnus i 1333, som altså var 16 år på det tidspunktet. Jon og Sigurd tilhørte en av de mektigste slektene i Norge på den tiden.
Opprøret roet seg imidlertid, men familiefeiden var ikke over for det. Jon og Sigurd fortsatte å presse kong Magnus.
Kong Magnus bega seg på et tokt østover inn i Finland i 1348, men da svartedauden slo til året etter, måtte kong Magnus gi etter på flere fronter. Ett av resultatene var altså makeskifte med Jon, hvor kong Magnus fikk halve Hammarø i Värmeland, mens Jon fikk flere gårder i Borgarsyssel, blant annet Stenbekk, Kalnes og Borregård.
Jon fikk dermed tittelen Baron av Borregård. Jon hadde flere flotte titler, blant annet var kan ridder og riksråd i Norge og i 1369 blir han benevnt som baro regni Norvegiæ.
Det var altså ingen "smågutt" eller "hvemsomhelst" som eide Kalnes på den tiden 🙂
De nyeste bildene er tatt av Svein M. Agnalt.
Bildet av "Borgen" er tatt omkring 1870 av ukjent fotograf. Etter at Smaalenenes Amt kjøpte Kalnes i 1865 ble det først omgjort til straffeanstalt i 1868 og i 1870 ble den landbruksskole. Meningen var at fangene skulle gjøre gårdsarbeid for elevene og elevene skulle fungere som fangevoktere. Det var nok ikke bare gode erfaringer med denne løsningen, for etterhvert ble straffeanstalten nedlagt.
Bildet med oksen og vogna er tatt i 1910 og viser eksperimentell øksekjøring (ukjent fotograf).
Bildet av undervisningssalen er fra 1930 og på bildet av interiøret av bestyrerboligen ser vi Ingrid Kolstad (f. Mathiesen). Hun var gift med Peder Kolstad som statsminister i 1931 og 1932.
Det siste bildet er av den nybygde gymsalen som ble satt opp i 1934. Fotograf Christian Emil Larsen sto omtrent der som "Kalnes-hesten" står nå.