TUNE HISTORIELAG | Gamle og nye Tune- motiv

Veien forbi Tune kirke har vært sentral for plasseringen av kirken og har eksistert siden "tidenes morgen".

Veien fikk navnet Riksvei 1 i 1928 og ble navngitt etter et system innført av veisjef Jens Munch. Veien beholdt navnet frem til 12. juni 1965, da veien ble hetende Europavei 6 - E6.

Den gamle bildet er datert 1950 (ukjent fotograf) og det nye er tatt en aprildag i 2018 (fotograf: Lars Cato Skaar).

[image-comparator left="https://usercontent.one/wp/www.tunehistorielag.com/wp-content/uploads/ForbiTunekirke_090418_LarsCatoSkaar_1.jpg" right="https://usercontent.one/wp/www.tunehistorielag.com/wp-content/uploads/Riksvei1_Tunekirke_1950.jpg" width="80%" classes="hover"][/image-comparator]

Det gamle bildet av Tune kirke er tatt i 1959 og viser brosteinsbelagte Riksveg 1 som gikk forbi kirken.
Trafikken på denne veien økte kraftig på slutten av 1950-tallet, og det ble snart behov for en langt bedre veistrekning mellom Sarpsborg og Kalnes. En trafikktelling foretatt på Grålum i 1958 viste av 9.024 biler passerte hvert døgn, på det meste. Omleggingen av veien gjennom Tune gikk hardt utover kommuneøkonomien. Traseen ble lagt over kommunen beste og mest verdifulle eiendommer, og vel 30 grunneiere ble berørt og skulle ha erstatning.
Om Tune kirke kan du lese mer på historielagets nettsider..

[image-comparator left="https://usercontent.one/wp/www.tunehistorielag.com/wp-content/uploads/nå_Tunekirke.jpg" right="https://usercontent.one/wp/www.tunehistorielag.com/wp-content/uploads/før_Tunekirke.jpg" width="80%" classes="hover"][/image-comparator]

Tunevannet har vært et yndet sted for både vinter- og sommeraktiviteter. I det gamle bildet fra 1930 (ukjent fotograf) ser vi at snøen på fastlandet er bort, så vi kan gjette oss til at bildet er tatt senvinters. Det nye bildet er tatt 9. april 2018 av Lars Cato Skaar.

[image-comparator left="https://usercontent.one/wp/www.tunehistorielag.com/wp-content/uploads/Tunevannet090418_LarsCatoSkaar_4.jpg" right="https://usercontent.one/wp/www.tunehistorielag.com/wp-content/uploads/Isbadin_Tunevannet_1930.jpg" width="80%" classes="hover"][/image-comparator]

Bildet av Rolvsøysund bru er fra 1910, og mye har skjedd i dette området siden den gang. Nå er det tre bruer som krysser elva.

Det gamle bildet er tatt fra jernbanebrua mot Visterflo. Det er altså den gamle bilbrua vi ser i bildet. Denne brua benyttes nå som gangbru.

Det nye bildet er tatt fra gangbrua og mot jernbanebrua, altså motsatt vei. Vi skal få oppdatert med nytt bilde neste gang vi er på togtur.

[image-comparator left="https://usercontent.one/wp/www.tunehistorielag.com/wp-content/uploads/nå_RolvsøysundBru.jpg" right="https://usercontent.one/wp/www.tunehistorielag.com/wp-content/uploads/før_RolvsøysundBru.jpg" width="80%" classes="hover"][/image-comparator]

Nå beveger vi oss til Greåker, lenge selve ”navet” i Tunes moderne historie, med store bedrifter som Sarpsborg Mekaniske Verksted og Greaker Cellulosefabrik. Etter 1865 opplevde Greåker stor innflytting, fra bygdene omkring, men også fra Sverige. Mye skyldtes utbyggingen av Smålensbanen. I 1900 var stenhoggerne den største yrkesgruppa på Greåker, og mange var svenske. Forsberg stenhoggeri ble etablert i 1893, og svenskene som kom hadde nye og radikale ideer om arbeiderbevegelse. Bildet, som er fra 1930, forteller mye om hvordan Greåker sentrum har utviklet seg fra en levende ”småby” til i dag ei nærmest folketom gate.

[image-comparator left="https://usercontent.one/wp/www.tunehistorielag.com/wp-content/uploads/Greåker_nå-1.jpg" right="https://usercontent.one/wp/www.tunehistorielag.com/wp-content/uploads/Greåker_før-1.jpg" width="80%" classes="hover"][/image-comparator]

Greåker gartneri var et av de største i sitt slag i distriktet. De hadde naturlig nok sin storhetstid i forbindelse med matrasjoneringen under krigen da de sådde, priklet og satte små planter i små jordpotter som folk kjøpte og plantet i sine egne hager. Ikke minst var tobakksplantene populære.
Da gartneriet ble revet var eiendommen innkjøpt til tomt for Greåker frikirke som ble reist mot slutten av 1970-tallet.
Bildet av gartneriet er tatt i 1960. Greåker fort kan skimtes i bakgrunnen.Greåker gartneri var et av de største i sitt slag i distriktet. De hadde naturlig nok sin storhetstid i forbindelse med matrasjoneringen under krigen da de sådde, priklet og satte små planter i små jordpotter som folk kjøpte og plantet i sine egne hager. Ikke minst var tobakksplantene populære.
Da gartneriet ble revet var eiendommen innkjøpt til tomt for Greåker frikirke som ble reist mot slutten av 1970-tallet.
Bildet av gartneriet er tatt i 1960. Greåker fort kan skimtes i bakgrunnen.

Det nye bildet er tatt litt lenger inn mot Moa. Vi skal ta en riktigere bilde senere. Hjelp oss gjerne.

[image-comparator left="https://usercontent.one/wp/www.tunehistorielag.com/wp-content/uploads/nå_GreåkerGartneri-1.jpg" right="https://usercontent.one/wp/www.tunehistorielag.com/wp-content/uploads/før_GreåkerGartneri.jpg" width="80%" classes="hover"][/image-comparator]

Greåker kino sto ferdig i 1923. Kinoen var eid av kommunen, og frisørmester Ferdinand Finchelsen ble ansatt som bestyrer. Til å begynne med ble det vist stumfilmer, og musikken ble besørget av Rolf Paulsen på piano og Skaarberg fra Fredrikstad spilte fiolin. I 1928 overtok Paulsen som bestyrer. Greåker kino var for øvrig først ute med lydfilm i vårt distrikt. Bygningen er nå revet, og på tomta ble Tune og Rolvsøy Sparebank bygget – og nå nedlagt.

[image-comparator left="https://usercontent.one/wp/www.tunehistorielag.com/wp-content/uploads/nå_GreåkerKino.jpg" right="https://usercontent.one/wp/www.tunehistorielag.com/wp-content/uploads/før_GreåkerKino.jpg" width="80%" classes="hover"][/image-comparator]

Med byggingen av Greaker Cellulosefabrik i 1905 – 1907, ble Greåker det viktigste og mest folkerike tettstedet i Tune kommune. Fabrikken ble bygd på tomta til nedlagte Greåker Teglverk AS. Allerede i 1906 ble Greåker arbeiderforening stiftet, og tross bedriftsledelsens trusler om oppsigelser, fikk de fagorganiserte snart så stor makt at de gjennom forhandlinger fikk gjennom sitt første lønnskrav i løpet av stiftelsesåret. Våren 1953 fikk fabrikken avsetningsproblemer på grunn av det vanskelige internasjonale markedet. Bedriften måtte stanse helt opp dette året. Stemningen ble heller ikke bedre da fabrikasjonsstansen ble fulgt av en streik blant losse- og stuerarbeiderne. Arbeidsforholda var mildt sagt elendige. Nå ble produksjonen lagt om mest mulig fra cellulose til papir, og framgangen fortsatte i mange år. De mørke skyene kom imidlertid sigende igjen på høsten 1961, og høsten etter ble 150 arbeidere og 20 funksjonærer oppsagt. På 1980-tallet ble bedriften en del av Peterson-konsernet og framtida så igjen lys ut. Nå tilhører bedriften på Greåker Nordic Paper og produserer såkalt ”greaseproof-papir”.
Det gamle bildet av fabrikken er tatt i 1910.

[image-comparator left="https://usercontent.one/wp/www.tunehistorielag.com/wp-content/uploads/nå_GreåkerCellulose-1.jpg" right="https://usercontent.one/wp/www.tunehistorielag.com/wp-content/uploads/før_GreåkerCellulose-1.jpg" width="80%" classes="hover"][/image-comparator]

Greåker stasjon sto ferdig i 1879, et viktig stoppested mellom Rolvsøy og Sandesund. Nå er det ikke lenger mulig å gå av og på tog her, og etter den totalødeleggende brannen natt til 13. juni 2010, er det ikke mange spor igjen etter stasjonen.
Det gamle bildet er tatt i 1910.

[image-comparator left="https://usercontent.one/wp/www.tunehistorielag.com/wp-content/uploads/nå_GreåkerStasjon-1.jpg" right="https://usercontent.one/wp/www.tunehistorielag.com/wp-content/uploads/før_GreåkerStasjon-1.jpg" width="80%" classes="hover"][/image-comparator]

Tettstedet Hannestad oppsto som følge av byggingen av Hvidsten-lensa i 1888, som for øvrig ble nedlagt da tømmertunnelen i Eidet sto ferdig og fløtingen i elva nedenfor Sarpsfossen opphørte. Her bygde også Forsberg steinindustri egen brygge. Det var ikke bare steinprodukter som ble fraktet fra Hannestad-bryggene – også isblokker fra Tunevannet vinterstid. Opptil 150 hester kunne være i sving med kjøring av isblokker. Men det var en svært klimaavhengig gesjeft som etter hvert opphørte helt. Likevel ble det solgt Tunevannet-is langt inn på 1950-tallet.
”Trippebåtene”, som trafikkerte strekningen Fredrikstad – Sandesund, startet sin virksomhet i 1859, og Hannestad var et naturlig stoppested for disse båtene som stanset sin drift i februar 1940. Ved Hannestad var det en periode også flere skipsverft.
Det gamle bildet er tatt i 1979.

[image-comparator left="https://usercontent.one/wp/www.tunehistorielag.com/wp-content/uploads/nå_Hannestad_båt.jpg" right="https://usercontent.one/wp/www.tunehistorielag.com/wp-content/uploads/før_Hannestad_båt.jpg" width="80%" classes="hover"][/image-comparator]

Den første faste skolen for Hannestad krets ble oppført i 1865. Eierne av Hvidsten-lensa betalte en del av utgiftene til byggingen av skolen, og til gjengjeld fikk barna til lensearbeiderne på Borge-siden adgang til skolen. I 1877 var det hele 160 elever ved Hannestad skole, og tømmerdireksjonen bygde ”Asylet”, som ble småbarnsskole eller førskole. Barn under skolepliktig alder fikk undervisning i alminnelige skolefag, og døtrene til lensearbeiderne fikk opplæring i håndarbeid. To lærerinner underviste på ”Asylet”, som på den måten var langt forut for sin tid, forteller Sven G. Aliassen i Tune bygdebok.
Skolen på bildet ble bygd i 1911, og den var i bruk fram til 1964 da Greåker og Hannestad skole ble flyttet til nybygde Tindlund skole.

[image-comparator left="https://usercontent.one/wp/www.tunehistorielag.com/wp-content/uploads/nå_HannestadSkole.jpg" right="https://usercontent.one/wp/www.tunehistorielag.com/wp-content/uploads/før_HannestadSkole.jpg" width="80%" classes="hover"][/image-comparator]

Yven Papirfabrikk startet sin virksomhet i 1912, og helt fra starten ble det satset på eksport av papir til China og India. Kvinner fikk også jobb ved fabrikken, men til lønninger som lå langt under mennenes. I 1947 ble fabrikken herjet av brann, men ble snart bygget opp igjen og gjennomgikk en betydelig utvidelse, nå med nye eiere: Papyrus Paper Mill, med hovedkontor i Mjøndalen. Gode og dårlige konjunkturer har i all tid preget de store industribedriftenes opp- og nedganger, og vårt distrikt har i sannhet fått merke dette. Vi tenker først og fremst på treforedlingsindustrien som var så viktig. I 1969 ble vel 50 arbeidere ved Papyrus Paper Mill permittert. Senere same år skiftet fabrikken navn til Tune papirfabrikk AS og Glomma Papp & Papir AS ble hovedaksjonær. Etter mange anstrengelser, med bedriftens eiere, kommunene i Sarpsborg-distriktet, fylkestinget og industridepartementet involvert, ble det etter hvert umulig å opprettholde driften, og fra og med nyttår 1978 ble fabrikkporten stengt og 60 ansatte mistet jobben.
Det gamle bildet er tatt i 1919, og som en kan se er mye her fortsatt ved det gamle.

[image-comparator left="https://usercontent.one/wp/www.tunehistorielag.com/wp-content/uploads/nå_YvenPapirfabrikk.jpg" right="https://usercontent.one/wp/www.tunehistorielag.com/wp-content/uploads/før_YvenPapirfabrikk.jpg" width="80%" classes="hover"][/image-comparator]

29. oktober 1937 viste kinoen sin første forestilling – norgespremieren på musikkfilmen ”La Boeheme”. Bakgrunnen for etableringen var at ungdomslaget ”Fremgang” bygget et Folkets Hus like ved ”Grinnæne” på Lande. Bygningen rommet også Sagatun kino, som til å begynne med het ”Tune kino”. Det var Ole Ranum som startet kinodriften, og senere overtok Johan og Oddvar Ranum, som leide lokalene fram til 1962. Det var nok fjernsynets inntog som gjorde at folk ikke lenger strømmet til små kinolokaler, og bygningen ble i 1968 solgt til møbelhandler Erik Eckermann. I 1987 brant bygningen og fra 1987 er tomta brukt til bolighus.
Det gamle bildet er tatt i 1937.

[image-comparator left="https://usercontent.one/wp/www.tunehistorielag.com/wp-content/uploads/nå_SagatunKino.jpg" right="https://usercontent.one/wp/www.tunehistorielag.com/wp-content/uploads/før_SagatunKino.jpg" width="80%" classes="hover"][/image-comparator]

Da tømmermengden i havna i Sandesund ble for sterk i 1890-åra, ble det planlagt å bygge en tre kilometer lang tømmertunnel fra Isnesfjorden til Visterflo ved Eidet. Det kom anleggsfolk helt fra Setesdalen og Trøndelag for å jobbe med dette prosjektet som det tok drøye to år å få ferdig. Gjennom den 3.170 meter lange tunnelen, som sto ferdig i 1908, brukte tømmerstokken rundt 13 minutter. I 1977 passerte den siste tømmerstokken tunnelen.
Det gamle bildet av utløpet ved Eidet er tatt i 1930. Det er ikke mye som har forandret seg siden den gang.

[image-comparator left="https://usercontent.one/wp/www.tunehistorielag.com/wp-content/uploads/nå_Tømmertunnel.jpg" right="https://usercontent.one/wp/www.tunehistorielag.com/wp-content/uploads/før_Tømmertunnel.jpg" width="80%" classes="hover"][/image-comparator]

”På nyåret 1958 var Valaskjoldbrua over jernbanen for lengst tatt i bruk, selv om brua ikke var helt ferdig. Forretningene i nærheten av Valaskjold stoppested lå langs den gamle riksveien og fikk nå til fulle oppleve omleggingen. Butikkene ble liggende i skyggen av brua, og omsetningen gikk sterkt tilbake. Samvirkelaget ble revet, og til slutt ble alle de gamle butikkene nedlagt. Halvorsen Karlsborg AS, som var den gamle byggevareforretningen fra 1933, etablerte seg på nytt ved Tuneveien i 1978.”
Dette skriver Sven G. Eliassen i Tune bygdebok.
Det gamle bildet av Valaskjold-overgangen, eller ”Grinnæne” som det ble kalt, er tatt i 1952. (Foto: Thorleif Braadland).

[image-comparator left="https://usercontent.one/wp/www.tunehistorielag.com/wp-content/uploads/nå_Grinnane.jpg" right="https://usercontent.one/wp/www.tunehistorielag.com/wp-content/uploads/før_Grinnane.jpg" width="80%" classes="hover"][/image-comparator]

Mye er ganske likt ved disse to bildene. Det gamle, tatt av Polyfoto i 1965, viser at det den gangen var gjort bryggeplass til flere båter. I dag ligger det oftest bare et par små robåter der og kanskje venter på bedre tider.
KPS-fabrikken ligger fortsatt der den har ligget siden den ble bygd i 1953/54. Karl Pettersens Sønner AS (KPS) grunnla sin mekaniske og elektroniske bedrift i 1930. Karl Pettersen døde i 1928, og to år senere startet altså hans sønner Rolf og Oscar KPS i Oscars gate i Sarpsborg. Bedriften flyttet senere til Sundløkka og derfra til Stenrød ved Tunevannet. De begynte å produsere elektriske komfyrer i 1939, og det første kjøleskapet kom på markedet i 1950. I september 1955 sto komfyr nr. 50.000 ferdig i det nye fabrikkanlegget ”Tunborg”.
Men det ble dårlige tider også for denne bedriften. I 1981 måtte arbeidsstokken reduseres sterkt, men redningen kom da Electrolux det samme året investerte 20 millioner kroner ved Tunborg til produksjon av sverd til motorsager. Senere flyttet Electrolux sin produksjon av elektriske motorsager til Tune-bedriften, det samme med sentralt lager for reservedeler til husholdningsapparater. For å nevne noe.

[image-comparator left="https://usercontent.one/wp/www.tunehistorielag.com/wp-content/uploads/nå_Tunevannet.jpg" right="https://usercontent.one/wp/www.tunehistorielag.com/wp-content/uploads/før_Tunevannet.jpg" width="80%" classes="hover"][/image-comparator]

I forbindelse med den etter hvert så berømte Østfoldutstillingen i Sarpsborg i 1930, ble det bl.a. arrangert kapproing på Tunevannet, og to år senere ble Sarpsborg Roklubb stiftet. Dette vannet viste seg å være gunstig for roing, og like etter at den første konkurransen ble avholdt, i 1937, bygde klubben et lite klubbhus nedenfor Tune kirke. Under okkupasjonen ble klubbhuset ”overtatt” av tyskerne og sørgelig ramponert. På slutten av 1950-tallet var det liten aktivitet i klubben, og klubbhuset var mer eller mindre stengt. Men etter hvert kom virksomheten i gang igjen, og det tok helt av etter at klubbens egen Svein Thøgersen kom hjem med sølvmedalje fra OL i München, i dobbeltsculler sammen med Frank Hansen. Framover ble det mye gjevt å se i premieskapet til Sarpsborg Roklubb. Det nye klubbhuset med selskapslokaler, sto ferdig i 1980.
Det gamle bildet er tatt i 1960.

[image-comparator left="https://usercontent.one/wp/www.tunehistorielag.com/wp-content/uploads/nå_SarpsborgRoklubb.jpg" right="https://usercontent.one/wp/www.tunehistorielag.com/wp-content/uploads/før_SarpsborgRoklubb.jpg" width="80%" classes="hover"][/image-comparator]

De første møtene i kommunestyre og formannskap ble holdt på gården Store Tune, men i 1838 kjøpte kommunen kaptein Didriksens hovedbygning på Lille Tune. I tillegg til kommunelokale ble bygningen i 1840-åra brukt til rettslokale. Fra og med 1864 foregikk alle kommunens møter på Opstad skole – i 40 år sammen med Tune Sparebank.
Det gamle bildet av jordmorstua ble tatt i 1935. Jordmorstua brant ned til grunnen i 1944. Les mer om Jordmorstua her.

Det nye bildet er av hovedbølet på Store Tune slik det fremstår i dag. Kilde: Frank Vigart Eriksen.

[image-comparator left="https://usercontent.one/wp/www.tunehistorielag.com/wp-content/uploads/nå_LilleTune.jpg" right="https://usercontent.one/wp/www.tunehistorielag.com/wp-content/uploads/før_LilleTune.jpg" width="80%" classes="hover"][/image-comparator]

I 1924 kjøpte Tune kommune gården Tingvoll og gjorde den om til pleiehjem for eldre. Navnet Tingvollheimen ble navnet fra 1958, da ordet gamlehjem ikke lenger hadde noen god klang. Innvielsen av den nye institusjonen skjedde i februar 1959. 10 år senere ble et nytt tilbygg tatt i bruk. Etter mange og lange politiske debatter, ble det i 1989 flertall i kommunestyret for å bygge ut Tingvollheimen ytterligere. Da var det rett og slett krise i eldreomsorgen. En av kommunens aller største økonomiske satsinger, den siste utbyggingen av Tingvollheimen, ble innviet i begynnelsen av september 1991 – rett før den store kommunesammenslåingen.
Det gamle bildet av Tingvoll er tatt i 1935.

[image-comparator left="https://usercontent.one/wp/www.tunehistorielag.com/wp-content/uploads/nå_Tingvoll.jpg" right="https://usercontent.one/wp/www.tunehistorielag.com/wp-content/uploads/før_Tingvoll.jpg" width="80%" classes="hover"][/image-comparator]

I begynnelsen var Kalnes tvangsarbeidsanstalt, men ble fra 1870 landbruksskole for hele Østfold. (Den første tiden samtidig med anstalten, som ved nedleggelsen i 1887 hadde 80 innsatte). Skolebygningen fra 1901 (bildet er tatt i 1908) er eksteriørmessig den samme i dag. Huset til høyre ble i 1934 erstattet med en for tiden stor og moderne bygning.
Fontenen på gårdsplassen er nå erstattet med Fritz Røeds bronseskulptur ”Kalneshesten” – avduket i 1975.

[image-comparator left="https://usercontent.one/wp/www.tunehistorielag.com/wp-content/uploads/nå_Kalnes.jpg" right="https://usercontent.one/wp/www.tunehistorielag.com/wp-content/uploads/før_Kalnes.jpg" width="80%" classes="hover"][/image-comparator]

Kolstad pleiehjem var til å begynne med fattiggård, administrert og styrt av Tune fattigstyre. Senere ble gården et hjem for sinnslidende. Tune kommune drev Kolstad pleiehjem fra 1887. Gårdsdrifta baserte seg for en stor del på egne inntekter og klientene utførte mye av arbeidet. I 1932 hadde Kolstad 20 pasienter ved hver avdeling – for kvinner og menn. Østfold fylkeskommune overtok Kolstad og etter hvert ble det foretatt betydelige utvidelser på eiendommen rett nord for gården, som kommunen solgte. Nå, i 2015, står sykehjemmet tomt og er lagt ut for salg. Det gamle bildet fra Kolstad er tatt i 1909.

[image-comparator left="https://usercontent.one/wp/www.tunehistorielag.com/wp-content/uploads/nå_Kolstad-1.jpg" right="https://usercontent.one/wp/www.tunehistorielag.com/wp-content/uploads/før_Kolstad-1.jpg" width="80%" classes="hover"][/image-comparator]

I 1647 eide adelen i og utenfor Tune ca 40 prosent av bygdas jord. Adelssetet Holleby hadde helt fra tidlig på 1500-tallet tilhørt familien Galle. Nils Galle, som sto oppført som eier i 1622, var den siste av ”Gallene” i Norge. Opp gjennom åra har Holleby gods hatt mange eiere, men i moderne tid er nok Paul Lindemann var en av dem. Han døde i 1844, og ble begravd i ”Mindet”, Holleby-familiens eget gravsted litt bortenfor gården. Dette er nå tilgjengelig for allmennheten. Pauls sønn, Hans James Lindemann, ble Tunes første ordfører. Hans sønn, som også fikk navnet Paul, skal ha vært den beste husbond som husmenn og leilendinger kunne tenke seg. Han hadde stor omsorg for dem. Han var også ordfører i bygda, fra 1896 til 1901. Han tok bl.a. initiativet til opprettelsen av Tune meieri og han eide Ide Bruk.
Det gamle bildet av Holleby gods er tatt i 1910.

[image-comparator left="https://usercontent.one/wp/www.tunehistorielag.com/wp-content/uploads/nå_HollebyGods.jpg" right="https://usercontent.one/wp/www.tunehistorielag.com/wp-content/uploads/før_HollebyGods.jpg" width="80%" classes="hover"][/image-comparator]

Vi siterer bygdebok for Tune 1930 – 1992: ”Den siste brua over Sølvstufoss sto ferdig i 1985 og var en limtrekonstruksjon. Den avløste den legendariske hengebrua fra 1936. Inntil da fantes det bare en gammel klopp fra 1800-tallet.”
Det gamle bilde av hengebrua er tatt i 1935.

[image-comparator left="https://usercontent.one/wp/www.tunehistorielag.com/wp-content/uploads/nå_Sølvstufoss.jpg" right="https://usercontent.one/wp/www.tunehistorielag.com/wp-content/uploads/før_Sølvstufoss.jpg" width="80%" classes="hover"][/image-comparator]

Forbi Tune kirke

Tune kirke

Isbading på Tunevannet

Sanne grendeskole

Kjennshaugen og Lande

Bungalowveien på Lande

Tune kornmagasin

Tune elverk

Rolvsøysund bru

Tune kommunelokale

Greåker sentrum

Greåker gartneri

Greåker kino

Greaker Cellulosefabrik

Greåker stasjon

Hannestad fergested

Hannestad skole

Yven Papirfabrikk

Sagatun kino

Tømmertunnel ved Eidet.

"Grinnæne"

Tunevannet / KPS

Sarpsborg Roklubb

Store Tune og jordmorstua

Tingvoll

Kalnes

Kolstad

Holleby

Sølvstufoss