Karl Pettersens Sønner AS var en mekanisk og elektroteknisk industribedrift som bygde sin hovedfabrikken ved Stinta, inntil Tunevannet. På høyden bak fabrikken ligger den gamle bygdeborgen Stenerødborgen eller Tunborg.
Skrevet av Lars Cato Skaar. Publisert i julekalenderen 2016.
Foto: Arne Berger
Bedriften starte med stansearbeider og masseartikler i den mekaniske bransjen. I 1939 startet bedriften produksjon av elektriske komfyrer.
De startet opp i Oscars gate men flyttet produksjonen til Sundløkka etter kort, men heller ikke dette var egnede lokaler når man så markedet etter krigen.
Bedriften satte i gang produksjon av husholdningskjøleskap. Det første kom på markedet i 1950. Midt på 1950-tallet var kjøleskapet blitt det viktigste produktet. Kjøleskap var importregulert helt til 1958. Fabrikken satset på å bygge ut kapasiteten fra 15 000 til 30 000 skap i løpet av få år. Den nye fabrikken ved Tunevannet var en forutsetning for satsingen.
Det ble satset stort også på produktutvikling, design og merkevarebygging rundt KPS som et norsk kvalitetsmerke. I 1968 fikk KPS Kjøle- og fryseskapsserie Norsk Designråds Merket for God Design. Designer var Tor Jacobsen.
Omtrent på samme tid kom svenske Husquarna inn på eiersiden i Sarpsborg. Produksjon av KPS-merket fortsatte utover på 1970-tallet, men stadig mer produksjon av Husquarna-produkter ble også tatt opp. I denne perioden hardnet konkurransen til både på hjemmemarkedet fra andre komfyrfabrikker som økte kapasiteten, og på eksportmarkedet. Stadig nye grep ble tatt for å bedre lønnsomheten, men det gikk trått på 1970-tallet.
Husquarna-fusjonen førte blant annet til kraftig nedbemanning på funksjonærsiden i KPS. Avvikling av KPS som eget merkenavn til fordel for Husquarna reduserte behovet for bl.a. markedsføring og produktutvikling, som hadde vært satsingsomåder i 1960-årene.
I 1975 fikk fabrikken ansvar for all produksjon av Husquarnas oppvaskmaskiner. Produksjonskapasiteten på komfyrer og kjøleskap økte svært mye etter 1970 var i ferd med å mettes, ettersom 90% av alle norske hjem hadde både komfyr og kjøleskap.
Oppvaskmaskin var derimot ennå ikke på noen måte blitt standard utstyr i norske kjøkken. Snarere ble det betraktet som unødvendig luksus å bytte ut kum og oppvaskkost med maskin. Trenden snudde imidlertid, og dette ble en viktig satsing for bransjen generelt, og i KPS-fabrikken spesielt. Produksjonen startet i 1975 med 60 oppvaskmaskiner pr. dag, og økte til det dobbelte i 1976. 65 mann var i arbeid på denne linjen. Samtidig fortsatte komfyr- og kjøleskapsproduksjonen.
Husquarna ble i 1977 kjøpt opp av Wallenberg-eide Electrolux. Denne svenske giganten hadde allerede stor komfyrproduksjon i Norge, og nyhetene fra Sverige vakte uro i Norge. For KPS som da hadde over 400 ansatte i det som var Husquarna-fabrikken i Sarpsborg, betydde fusjonen at KPS ble en del av et storkonsern som produserte komfyrer og kjøleskap også andre steder i landet, nærmere bestemt den store komfyrfabrikken som Electrolux forstatt hadde i drift i Edsvold - som i sin tid var den som utkonkurrerte KPS-komfyren.
Foto: Edmond Jaquet ved Widerøe Flyveselskap (1961)
For Electrolux fremsto Sarpsborgfabrikken, som fikk navnet Tunborg, som et problem med lav lønnsomhet og produksjon spredt over mange merker og produkter. Produksjon av samme type produkter som den store Electrolux-fabrikken på Eidsvold ble nedlagt. Til gjengjeld kom mye produkter fra Husquarna-familien, som f.eks. motorsager fra Jobu og andre steder, og gressklipperdeler fra Norlett-fabrikken som Electrolux også hadde overtatt.
Så sent som i 2011 ble alle sverdene til Husquarnas motorsager produsert ved den gamle KPS-fabrikken.
Kilde: http://www.industrimuseum.no/bedrifter/kps