Kai Møller

Granittblokken med relieff av Kai Møller står utenfor Felleskjøpet på Alvim. Den er laget av Sigurd Nome (1911- 1979) og ble avduket ved markeringen av Kai Møllers 100-årsdag i 1959.

Skrevet av Lars Cato Skaar. Publisert i julekalenderen 2016

Kai Bisgaard Anker Møller ble født på Dyrendal utenfor Halden 22. mai 1859 og foreldrene var Edvard Møller og Dikka Anker.
Både Møller og Anker-familien var mektige familier som hver for seg hadde satt preg på Norge på slutten 1700- og begynnelsen av 1800-tallet. Å bli født inn i disse to familiene kan vel neppe ha vært noen ulempe.
Kai Møller flyttet til Thorsø herregård da faren overtok denne, som hadde vært i familiens eie siden 1818. Kai Møller overtok gården etter sin far.

Thorsø var på 1800-tallet et kultursentrum med et miljø nært knyttet til Bjørnstjerne Bjørnson og andre fremtredende personer innen kunst, vitenskap og politikk. I dette frisinnede miljø og i en åndelig stimulerende atmosfære vokste Kai Møller opp og tok preg av det. Ved sitt ekteskap med datteren til Herman Anker på Sagatun, Katti Anker Møller,  ble han ytterligere ført inn i de idealer oppveksten hadde gitt ham: kultur, offervilje, frisinn og samfunnsmessig engasjement. Selv skrev han en gang: “Bonden skal være samfundsbatens vokter.”

Kai Møller var en omgjengelig mann med betydelige diplomatiske evner, og Bjørnson kalte ham “en kunstner i omgang”. Han var opptatt av folks sosiale ve og vel og var en kulturbærer for slekt og tradisjon. Således tok han opp en gammel patriarkalsk arv: Husbonden skulle være en omsorgsfull far for sine folk.

Ansvaret for driften av en storgård forhindret ikke at Møller også fikk tid til politisk og organisatorisk arbeid. Han var medlem av Borge herredsstyre fra 1887 og Torsnes herredsstyre fra 1910, og satt totalt 40 år som folkevalgt i sin bygd. I perioden 1900–03 satt han på Stortinget for Venstre i Smålenenes amt og satt i flere offentlige komiteer.

Møllers viktigste innsats skjedde dog innenfor landbrukets organisasjoner. Han var formann i Østfold landbruksselskap og Det norske Landbruksråd. Han var sterkt opptatt av samvirketanken, som han selv beskrev slik: “Samvirke styrker den enkeltes økonomi samtidig som det virker opdragende og fredsstiftende.”
Han tok han initiativet til opprettelsen av Landhusholdningsselskabenes Fælleskjøb i 1896, som ble hetende Felleskjøpet fra 1921. Han var med på å skille ut Felleskjøpets innkjøpsavdeling som Bøndernes Bank, og han var pådriver for reisingen av Bøndernes Hus i Kristiania (1913), med Hotell Bondeheimen og Kaffistova, landets den gang største avholdskafé.

Kai Møller var preses i Selskapet for Norges Vel 1906–22 (æresmedlem 1922) og innehaver av selskapets gullmedalje. Han var også æresmedlem av Kgl. Svenska Lantbruksakademien og Nya Finska Hushållssällskapet. Han var prinsipiell motstander av ordensvesen, men var likevel kansler i St. Olavs Orden 1926–33.
Kai Møller døde 22. september 1940 på Thorsø.

Kilde: https://nbl.snl.no/Kai_Møller