Katti Anker Møller

 

"Lyspunkt" av Jone Kvie. Dette er ikke en sol, eller vulkankrater eller en eksplosjon. Det skal forestille en trestubbe hvor "armene" er røttene.
Foto: Lars Cato Skaar

Bildet på forsiden av denne saken er fra det nye sykehuset på Kalnes og skulpturen "Lyspunkt" av Jone Kvie.
 

Skrevet av Lars Cato Skaar. Publisert i julekalenderen 2016.

Vi kunne ha skrevet om det nye sykehuset, og vi kunne ha skrevet om det gamle sykehuset. Vi kunne ha skrevet om menighetssøster Bertha Saxegård eller jordmor Stang. Men vi skal til en dame som dedikerte seg til å kjempe for mors og barns vilkår. Katti Anker Møller.
Kathrine, som var hennes døpenavn ble født på Hamar i 1868. Hun giftet med Kai Møller, og bodde på Thorsø Herregård hele sitt voksne liv. Hun døde der i 1945.

Hun åpnet Norges første hjem for ugifte mødre og deres barn i 1901. Det neste kom i 1907. Hun møtte mye motstand i begynnelsen, men kritikerne forstummet etterhvert.
Hun jobbet for mødrehygiene, seksualopplysning og prevensjon. Sammen med sin svoger, Johan Castberg, utarbeide de de castbergske lover, som blant annet regulerer utenomekteskapelige barns rettigheter, både arverett til farens navn og formue, og farens økonomiske forpliktelser.
Dog er loven mest kjent for "Lov om forsorg for barn" som skulle sikre mødrene bidrag fra kommunen hvis bidraget fra faren uteble. Dette ble etterhvert kjent som barnetrygd (1946).

I 1915 holdt Møller foredraget ”Moderskapets frigjørelse”. Her innledet hun kampen for ”det frivillige moderskap”. Hun argumenterte for å fjerne § 245 i straffeloven, som fastsatte fengselsstraff for fosterfordrivelse. Samtidig gikk hun inn for å skaffe kvinnene kunnskaper om prevensjon, barsel og moderskap. Forslaget om å avkriminalisere abort vekket så stor motstand at Møller la det til side.
Møller mente at fødsler burde skje på klinikk og hun turnerte landet for å skaffe midler til å bygge opp klinikker.

Så i 1917 ble Østfold mødre- og barselhjem opprettet og foruten Katti var Peter Christian Bretteville-Jensen blant initiativtakerne. Hjemmet ble opprettet i en bygning nær Sarpsborg sykehus, men ble i 1935 flyttet til nybygde lokaler i Storgata i Sarpsborg. Bygningen var tegnet av Arne Pedersen og hadde plass til 19 fødende kvinner og 6-8 alenemødre med barn.
I 1964 fikk Sarpsborg sykehus egen fødeavdeling og mødre- og barselhjemmet ble omgjort til pleiehjem.

Sarpsborg sykehus i 1901, da sykehuset var ferdig utvendig.
Foto: J. A. Karlsen