Valaskjold skole

Etter å ha eksistert siden 1959 blir nå Valaskjold skole utradert av tunekartet og har gjenoppstått som Grålum ungdomsskole i 2009.
Skrevet av Odd Haugli. Publisert i TuneRuner 58, våren 2009.

Som ung, nyutdannet lærer fikk jeg gleden av å undervise ved Valaskjold skole i 12 år – fra 1960 til 1972. Det var 12 inspirerende år som ga meg mye glede og gode venner både blant kolleger og elever. Fra 1970 til 1972 var jeg rådgiver ved skolen i overgangstiden mellom realskole og ungdomsskole til jeg fikk jobben som rektor ved Hafslundsøy skole. Men det er en annen historie.

Valaskjold_avgang_1960db60
Bildet viser den første avgangsklassen på Valaskjold realskole våre 1960. Disse var altså de første grønnrussjentene som gikk ut fra skolen. 1. rekke fra venstre: Aud Marcussen, Snefrid Fyhrie, lektor Hildur Pfaro, ukjent, Eva Thoreby, Solbjørg Motzfeldt. 2. rekke: Rigmor Gretland, Synnøve Lunde, ukjent, Ellen Wenche Sommerin, Tove Jonassen, Inger Hoch Nielsen, Kari Lisbet Solhøi. 3. rekke: ukjent, Brit Christophersen, Bjørg Annie Andreassen, Karin Lisbeth Karlsen,  Kari Egenæss, Anne Berit Skjøren, Synnøve Skjelle. 4. rekke: ukjent, Karin Karlsen Grythe, Doris Jacobsen, Gerd Arnesen, Henny Thomassen og Marvel Irene Hauge. Eier og informant: Karin Lisbeth Kristiansen.  Det jobbes med å finne et bilde med bedre oppløsning.

På grunn av de store barnekulla fra åra rett etter krigen var utdannings-mulighetene for ungdom i sarpsborgdistriktet sprengt. Pågangen til den høyere skolen var stor, og Sarpsborg kommunale høyere skole kunne ikke ta imot alle elevene. Myndighetene fant så ut at den beste løsningen for å finne plass til flest mulig elever var å bygge en ny skole. Tre kommuner sto sammen om denne oppgaven: Sarpsborg, Skjeberg og Tune.

Tomt ble funnet på Tune prestegårds grunn, og byggingen av skolen ble påbegynt i juni 1959 og avsluttet sommeren 1960.

Byggekomiteen hadde medlemmer fra de tre kommunene. Rådmannen i Sarpsborg, Arnljot Aarsund var formann.

Byggesummen var i alt kr 1 800 000,-. Hertil kom inventar og undervisningsmateriell. Bruttosummen for det hele ble kr 2 600 000,-. Sarpsborg betalte 50 % av byggeomkostningene, Skjeberg 17 % og Tune 33 %.

KUD hadde allerede 19. mars utnevnt  lektor Lorentz Kingsrød som rektor ved skolen fra 1. august 1959.

Rektor Lorentz Kingsrød
Rektor Lorentz Kingsrød

Det første halvåret var skolen uten faste lokaler.
Rom ble leid, spredt over hele byen. Hovedbølet ble lagt til Folkets Hus, hvor man hadde kontor,  lærerrom og  klasserom i selve Folkets Hus og i ”Annekset”, Borregaards gamle bruksskole. Teatersalens garderobe for eksempel gjorde tjeneste som klasserom. Problemfritt var det ikke. Særlig ille var det når Sarpsborg Arbeiderblads presse satte i gang for fullt utover formiddagen. En tredjeklasse med gutter ble plassert i lokalet Fram i Jernbanegata, jentene i Fremtiden i Pellygata. Spesialrom fikk man bruke ved Sarpsborg kommunale høyere skole og Kruseløkka skole. Gymnastikksal var ikke å oppdrive. Gymnastikken ble drevet i Anneksets hage og i klasserom eller hvor det kunne passe.

Første dag etter juleferien, den 6. januar 1960, flyttet skolen inn i nye lokaler. Elevene fikk boller og brus.

    Rektor Lorentz Kingsrød        

Gjennom årene som realskole holdt elevtallet seg stabilt på 450 elever per år. Høyeste antall elever hadde man i 1961/62 med 503 elever og i
1968/69 med 502.   Tune hadde hele tiden hatt den største kontingent av elever med i alt 3108, Skjeberg i alt 1242 og Sarpsborg 523, mens 80 elever har vært fra Borge, Varteig og andre kommuner. Fra spredte kanter i vårt land og fra utlandet ble det også opptatt en og annen elev som ikke fant utdanningsmuligheter annensteds.

Sarpsborg hadde innført 9-årig skole fra 1959 og gikk ut av samarbeidet om skolen 1. juli 1963. Elevtallet ved skolen holdt seg konstant også etter at Sarpsborg gikk ut. Tune kommune innførte 9-årig enhetsskole fra 1968 og startet med 7. klassetrinn på Tindlund skoler fra 1. august dette året. På grunn av realskolen kom Valaskjold skole med først i 1969 med fire klasser på 7. trinn. Fra høsten 1972 gikk skolen over til ren ungdomsskole. Samtidig var det en omfattende ombygging på skolen slik at den tilfredsstilte ungdomsskolens krav.

Valaskjold-lærere 1959
Lærerpersonalet ved Valaskjold realskole 1959/60 1. rekke: Borghild Kingsrød, Bjørg Koren, Lorentz Kingsrød, Alfhild Bothner, Hildur Pharo og Rachel Aarum. 2. rekke: Bjørn Fjeld, Erik Koren, Johannes Grynning og Johan Syversen. 3. rekke: Johan Stautland, Georg Høvik, John Dahl og Eilert Eriksen. Ikke med på bildet: Arnold Haukeland, Helene Seim og Eva Sveen.

Gjennom de 37 årene som ren ungdomsskole har skolens pedagogiske innhold gjennomgått store forandringer. Den ene skolereformen etter den andre har sørget for at realskolens statiske og konservative undervisningsform har blitt avløst av dynamiske, eksperimentelle metoder som for noen er opplevd som
belastende, mens andre har tatt utfordringen på strak arm. Men uansett så har Valaskjold skole vært en god skole – både som realskole og ungdomsskole.

Da Lorentz Kingsrød ga seg i 1973, overtok skolens inspektør, Endre Brandsnes, rektorjobben. Han var rektor i 18 år og gikk av i 1991. Guttorm Halvorsud  var   inspektør i Brandsnes` rektortid og overtok som rektor da Brandsnes ga seg.
Halvorsrud hadde rektorjobben i 13 år fram til 2004. Torill Gullvåg søkte rektorjobben etter Guttorm Halvorsrud og ble tilsatt 1. juli 2004. Hun ble imidlertid ikke lenge i jobben og sluttet allerede 31. desember 2006. Dermed var skolen uten rektor midt i skoleåret, og inspektøren, Rune Nordtug, ble konsti-tuert som rektor ut skoleåret. Dermed var det duket for Valaskjold skoles siste rektor, Johan Søfteland, som ble tilsatt 1. juni 2007. Han fikk dermed æren av å avvikle skolen og starte med blanke ark på Grålum ungdomsskole i januar 2009.

Som en av pionerene fra 60-tallet føler jeg det vemodig.50 år er egentlig ingen høy alder for et skolebygg, men tatt i betrakting at det ved bygging av skolen i 1950- årene ble brukt byggematerialer som ikke holder mål i dag, er det bemerkelsesvedrig at det har holdt så lenge. Men nå er det slutt, og snart kommer bulldoserne og sletter alle spor.

 

 

Den nye ungdomsskolen på Grålum er som et Fata Morgana for en gammel pedagog som er vant med firkantløsninger og forutsigbare utfordringer.
Dette er en skole for framtida – ingen tvil om det.

Grålum ungdomsskole – en arkitektonisk nyskapning og en pedagogisk utfordring. Foto: Odd Haugli.

Her er noen kjennetegn på Grålum ungdomsskole:

  • Skolen har et samlet areal på 5200 m² beregnet for 360 elever fordelt på tre baser.
  • Hver base er på 550 m² med nye former for læringsarenaer: lærings-landskap, formidlings-, gruppe-, møte- og stillerom, møteplasser/torg,     lærerkontorer og desentraliserte elevgarderober med toaletter og hygienerom.
  • Egne arealer for kunst & håndverk, musikk, naturfag, mat og helse, bibliotek, skolehelsetjenesten og administrasjon,
  • Vestibyle/kantine/amfi med galleri og scene.
  • Arealeffektivitet: Alle flater er læringsarealer.
  • Pedagogisk organisering som vektlegger fleksibilitet og tilpasset og sosial opplæring.
  • Teamorganisering:
    • Personalet organiseres i ett team med felles ansvar for hvert årstrinn/base.
    • Basisgruppe på ca. 15 elever har egen kontaktlærer.
  •  Elevorganisering:
    • Et læringsfellesskap for hvert årstrinn ( eller aldersblandet gruppe).
    • Variasjon i gruppestørrelser og muligheter for varierte arbeidsformer/tilpasset opplæring.
  • Planlagt for utstrakt bruk av digitale læremidler.
  • Tilrettelagt for sambruk og utleie.


Kilder:
Lorentz Kingsrød: Valaskjold realskole 1959 – 1972. Skolens historie i korte trekk.
Hilde Søvik: Tjenesteprosjektet Grålum ungdomsskole.