Solli kirke

I februar 2004 feirer Solli kirke sitt 100 års jubileum. Allerede i 1856 fremmet arbeiderne ved Sanne og Soli Brug krav om bygging av kirke, Den gang på Berge ved Solli. Dette kravet syntes rimelig, for befolkningen i Vestre Tune var stor og veien til Tune kirke var både lang og besværlig.

Solli kirke_1

Solli kirke med Desiderialunden i forgrunnen.
Foto: Lars Cato Skaar

Det nye anneks som det het i søknaden, skulle bestå av Nylende, Utne, Solli, Agnalt og Stang. Minge skulle legges til Skiptvet. Disse planene ble som vi vet aldri noe av. En av årsakene kunne være at prestegjeldet sto foran en deling. Både Sarpsborg og Varteig ble senere utskilt fra Tune.

I årene 1878 til 1885 ydet Soli Brug skyssgodtgjørelse til sognepresten, som hver tredje søndag holdt preken i bruksskolen. Etter 1885 tok skyssgodtgjørelsen fra Soli Brug slutt. Dermed tok også de faste prekener på bruksskolen slutt. I 1898 startet O. Ulsteen sitt virke som sogneprest i Tune, og fra da av ble det igjen holdt faste prekener i Solli uten at det ble gitt noen godtgjørelse.

Det ble stadig arbeidet med kirkesaken i disse årene En ivrig forkjemper for reising av et kirkebygg var læreren i Solli, O. St. Isene. Han tilbød seg å arbeide gratis som klokker i kommende kirke.

Så i 1899 kom det store gjennombruddet. På ekstraordinær generalforsamling 27 juni 1899, bevilget a/s Sanne og Soli Brug etter søknad fra sogneprest Ulsteen, fri grunn for kapell med kirkegård og halvdelen av trematerialenes kostende. Tune kommune skjøt til 5 000 kroner, og resten av omkostningene ble dekket av basarer og lignende i menigheten.

Kapellet  ble reist i årene 1902 til 1904 i Desiderias eikelund eller på Kalveberget som det opprinnelig het. Her hadde ungdommen pleid å komme sammen til dans på lørdagskveldene.

I 1902 hadde Tune kommune ved en herredstyre-beslutning tatt på seg ansvaret om å overta kirkens vedlikehold og utgifter ved de offentlige gudstjenester. Kapellet ble så overdratt kommunen som eiendom.

Lørdag 6. februar 1904 står det en liten notis i lokalavisa Sarpen:
”Soli Kapel skal i følge Kristiania Biskop bestemmende indvies 19, februar kl. 11.00”.
Lørdag 17. februar 1904 står dette på trykk i Sarpen:
”Indvielsen av Soli Kapel er omberammet til fredag den 26.d.m”. Årsaken til denne utsettelsen av innvielsesdatoen er ikke kjent.

To dager før innvielsen av kapellet, onsdag 24. februar 1904, skriver Sarpen dette:

Soli Kapel.

Ved resolution av 30. januar d.å. er der meddelt tillatelse til, at en kirkebygning, som er oppført på Sanne herregård i Tune prestegjeld i Smålenene, indvies som Kapel for skolekretsene Sanne, Soli og Utne. Bygningen er bestemt også at skulle tjene som lokale for oppbyggelige sammenkomster på søn. og helligdager, da Gudstjeneste ikke avholdes her. Kapellet er bygget efter en av arkitekt B. Hofstad i Fredrikstad utarbeidet plan og er en langkirke med henved 300 sitteplasser. Aktieselskapet Sanne og Soli Brug har ydet halvdelen av trematerialenes kostende og fri tomt, ligesom Tune kommune har bevilget 5000 kroner til Kapellet. Resten av byggeutgiftene er overtaget av den vordende Kapelmenighet, der teller 620 personer. Den nye kirke som bliver at benevne som Soli Kapel, ligger på en vakker haug, bevokst med store, gamle egetrær (den såkalte Desiderialunden).
Kapellet vil blive indviet fredag den 26. d.m..

På Soli Brug var det Sarpen som ble holdt som lokalavis. Sarpens representant var tydeligvis invitert til å overvære hele innvielsesarrangementet denne vinterdagen i 1904. Lørdag 2. mars 1904 kan Sarpen by sine lesere en fyldig reportasje fra innvielsen av kirken på Kalveberget, eller som det står - i Desiderias ekelund.

Soli Kapel indviedes med megen høytidelighet og under stor tilstrømning av mennesker fredag den 26. februar.
Hans høyærverdighet, biskop Dr. Bang, Prost Hansen og Prostiets øvrige prester samledes kl. 10 1/2 på Sanne Herregård, hvorfra menigheten med Geistligheten i spissen gikk i prosesjon til det nærliggende Gudshus.

Solli kirke_Desideria_1

Desiderialunden ved Solli kirke.
Foto: Lars Cato Skaar

De foreskrevne indgangs og utgangsbønner ble opplest av Pastorene Schreiner (Tune) og Wisløf ( Moss) i en kort tale fra kordøren hadde lagt menigheten på hjertet,, særlig ved denne anledning, og de anordnede skriftstykker var lest av Prost Hansen (Moss), Sogneprestene Ulsteen (Tune), Scheie (Vaaler) hvor meget vi kristne hadde Gud at takke for og Ham at bede om,  særlig ved denne anledning , og de anordnede skriftstykker var lest av Prost Hansen (Moss), Sogneprestene Ulsteen (Tune,Scheie (Vaaler), Pryds (Råde)Amundsen (Onsøy) og Sogn (Sarpsborg), holdt Biskopen fra Predikerstolen indvielsestalen over de ord i 84de Salme 5te vers ”Salige er de, som bor i Herrens Hus, de skulle stadig love dig”.

I veltalende og gripende ord fremholdt han betydningen af Herrens Huses goder, Guds dyrebare ord og Hellige sakramenter, og hvor viktig det er, at disse rådemidler brukes rettelig, til oppvækkelse og tugt, til oppreising og frelse, til Gudslivets beste og ærklærede derpå Kapellet indviet til Guds ords Prediken og Sakramentenes bruk, samt den tilliggende kirkegård til de dødes hvilested.

Under hele handlingen herskede ro og andakt, hvortil også bidrog et av lærer D. St. Isene indøvet sangkor, som ledet Salmesangen e meget smukt. Hr. Grosserer G. Kiær, som overvar handlingen, viste den vennlighet etter indvielsen at beverte Geistligheten og en del av bygdens folk med middag i Brugsbestyrer M. Ellingsens bolig ved Soli Brug.

Sogneprest Ulsteen takkede her Biskopen, Prosten og de øvrige Brødre i Prostiet for deres medvirken ved den hellige handling. Særlig takkede han Biskopen for dagens arbeide og for hans forutgående kraftige medvirken til at fjerne hindringer og fremme Kapelsaken, i det han ønskede

Guds Velsignelse over Biskopen og hans arbeide for vår folkekirke i almindelighet og for Kristiania Stifts Menigheter i særdeleshet. Etter at derpå Biskopen hadde takket og uttalt fine gode løfter for Kapellet, rettede Sogneprest Ulsteen en varm takk til Aktieselskapet Sanne og Soli Brug, der ligefra begynnelsen hadde imøtekommet sine arbeideres anbringende om oppførelse av et Kapel ved at yde betydelige bidrag. Særlig nevnte Sognepresten Selskapets tilstedeværende medlem, Grosserer G. Kiær (Fr.stad) samt Grosserer M.T. Kiær (Drammen) og Generalkonsul D.G. Kiær (Kristiania), der begge dessverre var forhindret fra at overvære indvielsen, som mænder særlig hadde interressert seg for  denne saks fremme . Han uttalte at navnet Kiær har god klang innenfor kirkelige kretser, og at disse mænd ved denne leilighet som ved andre leiligheter har vist, at de ikke blot har syn for næringslivets interresser, men også har hjertelag for alt, hvad der kan fremme Gudsfrykt i samfundslivet.

Solli kirke_uthus

Uthuset ved Solli kirke.

G. Kiær takket for de velvillige uttalelser om ham og hans slekt, men måtte dog opplyse, at det var Aktiselskapet, som hadde ydet bidragene.
Lærer D. St. Isene takket på Bygdens vegne for det bidrag, kr. 5000, som var ydet av Tune Herredstyre, der også på visse vilkår hadde erklært seg villig til at overta Kapellets vedlikehold.

Den gamle, fhv. lærer ved Soli Brug, Sogn, uttalte beveget sin glede over at oppleve denne dag, da Soli hadde fått Gudshus.
Da så Brugsbestyrer M. Ellingsen hadde meddelt, at Kapellets påhvilende gjeldsforhold i dag var endelig ordnet, erklærede Herredets ordfører, Th. Olsen, at Herredet med glede overtok Kapellets vedlikehold.

Byggekomiteen fikk også takk for sitt arbeid, ligeså den Mand, som hadde ledet byggearbeidet, Byggmester Bjørnstad, der overrakte ham som gave fra byggekomiteen et smukt kaffeservice av sølv.
   
Hr. Grosserer G. Kiær har som sin personlige gave til Kapellet ydet kr. 500 til et orgelharmonium.
Kapellet  med innventar koster ca. kr. 14000. Et lenge næret ønske av Soli Brugs og den tilgrensede bygds innvånere er således oppfylt.

Måtte nu det vakre og hyggelige Gudshus, smukt beliggende, med vidt utsyn over den vakre Soli bygd, fremme Gudsgjerning i hjertene til dens Herre og til velsignelse for Menigheten.
………………

Alle gjengitte artikler fra Sarpen er i original skrevet i Gotisk skrift og er derfor transkribert etter beste evne av undertegnede.
……………..
Tekst: Per E. Lundh. Publisert i TuneRuner 47, høsten 2003.
Foto: Lars Cato Skaar 2015
Kilder: Tune Herred 1837 - 1937.
Lidvard Hagen: Smålenenes amt - Tune og Rolvsøy herreder 1814 - 1914.
Lauritz Opstad: Sanne og Soli. Skandinavias største sagbruk.
Sarpen: Årgang 1904.