Landegutten som slo seg opp i Lillehammer
Min interesse for slektens historie ble vekket for noen år siden. Jeg søkte en del i databasene på nettet og fant ut en del selv, men stod etter hvert litt fast på enkelte personer. Jeg tok derfor kontakt med et par av mine fettere, Carl Einar Kure og Leif Eriksen på hhv min fars og mors side og det viste seg at de begge hadde skaffet seg oversikt over det meste fra slutten av 1600 tallet. Det var en glede å få servert så mye informasjon på et fat!
Min far visste lite om hvor hans slektninger stammet fra. Han visste at hans far, Einar Magnus Larsen var født på Lillehammer, og dette viste seg å stemme, nærmere bestemt på Fåvang i 1895. Slektshistorien fra Carl Einar viste at foreldrene hans stammet fra Tune, hhv Edvard Larsen Lande f. 1848 og Mathea Halvorsdatter (Aaserud) f.1852
Edvards mor het Marit Christensdatter, Lande (Gretteland) f. 1818 og far var Lars Pedersen f. 1817 som var smed på Tune Prestegård. De ervervet i 1845 en parsell av Lande gård. Lars døde tidlig i 1849 og Marit giftet seg da i 1852 med Erik Johansen Vanberg og fikk 4 barn, herunder Ole (f. 1857) og Johanne (f.1851 ). Sistnevnte Johanne fikk blant annet sønnen Arnt, som overtok gården i 1917 og som nok en del fra Tune husker (jfr også nedenfor.). Jfr også «Lande fra utkant til forstad», 2009, side 100.
Min oldefar Edvard tok over Klokkerød gård i 1886 og drev denne som husmann frem til ca. 1891 hvoretter gården ble lagt under Prestegården. Etter dette virket han trolig som snekker og skomaker i samarbeid med sin stefar.
Dette er informasjon som man kan skaffe seg ved å studere f eks kirkebøker og bygdebøker, men hvordan hadde det seg at min bestefar Einar Magnus ble født på Fåberg / Lillehammer?
Jeg søkte på nettet etter Lande navn i Lillehammer området, og fant flere, bl.a. Lande hotell, Lande tjern, og personen Øyvind Lande som jeg ringte til. Han forklarte at hans slekt var fra Lande i Tune, og at hans farfar het Ole (Eriksen) Lande. Jeg fikk napp med første telefon! Jeg ringte videre til hans mor Grethe Hermanrud og vi traff henne og flere av slektningene på Lillehammer sommeren 2014. De fikk forøvrig overrakt slektsdata og boken om Lande. Dette ble meget godt mottatt!
Det viser seg at Ole Eriksen var en kjent person på Lillehammer fra slutten av 1800 tallet og frem til sin død i 1948. Han slo seg opp som snekkermester og hadde mange mann i arbeid og virket i praksis som en byingeniør. Han virket først en rekke steder på Øst og Vestlandet og har satt opp mange kjente bygg på Lillehammer, bl.a. festlokalet Banken, Fåberg Kirke, Storhove Landbrukshøgskole og en rekke boliger i Lillehammer, samt flere hoteller, blant annet Dalseter hotell og Nordseter/Lande hotell. Sistnevnte har frem til ganske nylig het Lande hotell og tjernet på nedsiden Landetjern! Både Ole og flere av hans etterkommere har skiftet til navnet Lande. Man kan ane en viss nostalgi her? Ole skal også ha vært den som igangsatte boligreisningen på Elverum før krigen, som tyskerne dessverre utslettet senere.
En av Oles sønner, Øivind Lande, ble en kjent arkitekt på Lillehammer og på Østlandet og har satt opp mange bygg sammen med sin far. (Det ligger ute på nettet litt informasjon om dette under Dalseter Hotell og Øivind Lande.) Hans datter Grethe Hermanrud, som vi besøkte, fortalte at Ole Eriksen Lande en periode var Lillehammers mest velstående mann. I anledning hans 90 års dag ga han i 1947 et intervju med Lillehammer blad hvor han forteller en del fra sitt liv og virke. Ole døde i 1948.
Av kirkebøkene fremgår at både Ole Eriksen og hans far Erik Johansen var faddere til min bestefar Einar Magnus på Fåberg i 1895. Mine oldefedre var bosatt på Fåberg fra ca år 1892 og frem til litt før århundre skiftet. Edvard har jobbet sammen med sin bror noen år, bl.a. på de to landbruksskolene der. Videre fikk vi vite at Arnt Lande og hans kone Janna flere ganger var invitert på besøk til Dalseter hotell som Øivind Lande drev i mer enn 20 år sammen med datteren Grethe. Det har tydeligvis vært sterke og vedvarende slektsbånd mellom slektningene på Lillehammer og Tune. Dette bekreftet også Grethe da Ole ofte snakket varmt om sin bror Edvard i Sarpsborg.
Edvard og eldste sønn Peder Anton dro til Ålesund rundt år 1900. Ålesund hadde brent ned og man trengte alle snekkerkyndige til gjenreisningen av byen. De andre familiemedlemmene ble værende i Oslo. I 1910 var de tilbake i Sarpsborg.
Historien viser vel at store barnekull og trange kår tvang folk til å forlate hjem og bygd for å søke arbeid der dette var å finne. På slutten av 1800 tallet gjorde nok jernbaneutbyggingen dette adskillig enklere og var man en stødig håndverker var det ikke vanskelig å finne seg arbeid. Men båndene til hjemstavnen beholder man selv om man flytter ut. Det viser historien godt i dette tilfellet. Historien viser også at slektsforskning kan være en givende hobby om man drister seg til å kontakte aner litt utenom den rett opp/nedadgående slektslinje.
(Dersom noen skulle ha mer informasjon om personer etc i tilknytning til denne artikkelen så er jeg veldig interessert i å bli kontaktet; roar.magnestad@gmail.com )
Tekst: Roar Magnestad
Denne artikkelen ble publisert i TuneRuner nr 73 Julen 2016