Kathinka Kjeve

Kathinka Kjeves vei er en blindvei som går ut fra Johan Nordtugsvei på Grålum. Det hører til sjeldenhetene at en kvinne har gitt navn til en vei i Tune, av den grunn er det verdt å se litt nærmere på henne.
Skrevet av: Per Wøien.  Publisert i TuneRuner nr 66, sommeren 2013.

Kathinka Albertine Kjeve ble født på Hannestad 3. juli 1872. Pikenavnet er vi ikke sikre på, men moren var Pige Sofia Karoline Stua(?) fra Hannestad. Faren var svensk statsborger, antageligvis het han Jacob Anders Andersson, også han bosatt på Hannestad, like fullt var han fortsatt registrert som ungkar da Kathinka ble født.

Kathinka, derimot, giftet seg med den jevngamle stueren på Melløs; Kristian Torgerson Kjeve fra Eidsberg.

Kathinka Kjeve

Kathinka Kjeve

Kathinka og Kristian fikk flere barn sammen. Eldstedatteren Kitty Kristiane ble født i Tune i 1895. Så, i 1896-97 flyttet den lille familien til Brænderiveien 6, i Kristiania. Kristian var på den tiden dagarbeider hos en byggmester, mens Kathinka var «ombringer av aviser».
Kristian hadde tre brødre (eller fettere) i byen; Johannes som var sykepasser på Rikshospitalet; Syver som var nattevakt på det samme sykehuset og Anton som var fyrbøter på en fiskegarnfabrikk.

Barna Venny Elvira og Henry Sigfrit så verdens lys i hovedstaden, i henholdsvis 1898 og 1900, før familien vendte hjem igjen i 1902-03. Vel tilbake i Sarpsborg økte barneflokken med Emmy Amanda i 1904, Georg Angel i 1906, og Marry Gulanda i 1908.

Kvinnekamp
Men seksbarnsmoren kan ikke sies å ha tatt til takke med husmorrollen. Hun var aktiv i arbeiderbevegelsen, og var med på å stifte både Tune Arbeiderparti og Sarpsborg Socialistiske Kvindeforening.

Kathinka var en ekstraordinær dame. Hun var i mot unionen med Sverige, og hun var brennende opptatt av kvinners rettigheter. Selv hjalp så mange hun kunne. Hun eide sin egen bil, noe som var sjelden blant folk flest, og som knapt noen kvinne eide på denne tiden.

Kathinka gjorde en stor innsats for å få kvinner til å engasjere seg mer i det offentlige liv. Så ble hun selv også første kvinne i Tune herredsstyre, valgt inn som en av seks representanter for Arbeiderpartiet i 1908.
Ved folketellingen i 1910 bodde Kathinka og familien i Bakkegata 58. Bakkegata går fra Melløs til Sandesund Terrasse. Det sies at de også bodde en stund på Lande, men det finner vi ikke bekreftelser på.

Mirakeldoktor med massasjeapparater
Kathinka, eller Madame Kjeve som hun ble kalt, drev et eget fysikalsk institutt med noe så nymotens som elektriske massasjeapparater. Hun hadde like fullt en ganske omfattende praksis og fikk et meget godt ry. Folk kom langveis fra for å få hjelp med plagene sine.

Kathinka Kjeve var regnet som en av Tunes «kloke koner og mirakeldoktorer»; hun helbredet etter naturmetoden. Men kurene hun rekvirerte var nok annerledes enn hva vi er vant med. Særlig gjaldt det når hun skulle helbrede det som i den tiden kaltes «svekk». «Svekk» er et annet navn på «engelsk syke» og rammet spesielt barn.

Smeltet bly over barnet
I Tune Bygdebok beskrives Kathinka Kjeves metode slik:
«Etter at barnet var kledd av, studerte hun det nøye og uttalte seg om sykdommen og barnets fremtid. Så smeltet hun bly i en støpeslev og holdt over barnet. Deretter ble blyet helt i en skål med vann. Den blyklumpen som da ble dannet, ble nøye undersøkt. Årsaken til sykdommen fant hun i den formen blyklumpen fikk. Den kunne for eksempel ligne på et dyrefjes, en padde, et fjell, en skog, en fisk osv. Av det kunne hun slutte at barnet led av skogsvekk, fjellsvekk, vannsvekk eller luftsvekk. Dersom en badet barnet i det vannet blyet ble helt ned i, ble det onde vesen fra skogen, fjellet, vannet eller lufta drevet ut, og sykdommen gir seg. Men det tar likeså lang tid som sykdommen har vart. Vannet må ikke tørkes vekk, men dampes bort».

Det sies videre at «Det er ille dumt av mødrene å gå ut uten stål på seg når de bærer barnet sitt. Det samme gjelder dem som er fruktsommelige. De behøver ikke å ta så meget stål med, en strikkepinne eller en stoppenål var nok. Så meget skulle de tenke på det barnet som de bar. De kan jo lett møte et ondt vesen som holder til i skogen, vannet, luften eller fjellet, og dette vesen fikk ikke makt over barnet når det merket stålet».

Padder
Vi tillater oss å gjengi nok en pussig historie om Kathinkas praksis:
«En kone fra Ullerøy hadde vært hos madam Kjeve med et 3 års gammelt barn. Moren hadde truffet på en padde mens hun «gikk med barnet». Madam Kjeve mante padden frem igjen, tok den ut av skjørtet sitt, holdt den på hånden, og viste den til kona. Kona og alle som hørte om dette, ble svært forundret.» Vi klandrer dem neppe.
Kathinka har også satt navnet sitt et annet sted:

Kafé ved Tunevannet
Den gamle veien fra Råkil til Bakkeli passerte «Kjevehytta» der Kathinka Kjeve i 1920-årene drev en kafé. Den lå ved siden av Hæljebakken, en skibakke som mange trodde hadde noe med helg å gjøre, men den er oppkalt etter en Helge Pedersen, som bodde ved bakken. I den kunne det hoppes 30 meter. I «Kjevehytta» ble det servert kaffe og smørbrød når det var skirenn i bakken eller travstevne på Tunevannet rett nedenfor.
Det er ikke sikre opplysninger om når Kathinka døde, men hun lever uansett videre gjennom et gatenavn i Tune.
Stoffet er i hovedsak hentet fra Digitalverket, Google, Landeboka, Tuneboka og Lidvard Hagens bok om «Tune og Rolvsøy herreder 1814-1914».