Han het Johan Sigvart Sætre, men elevene sa bare «Skomaker’n» eller «Sæter’n».
Skrevet av Reidar Stang. Publisert i TuneRuner 27, november 1993.
Han lærte en hel generasjon å sy og lappe på skotøy og seletøy.
Johan ble født på Amdal i Minge i 1871 og vokste opp på Sætre, hvor han bodde til sin død i 1939 – 68 år gammel.
Som 15-åring fikk han poliomylitt, og det ble avgjørende for hans livsskjebne. Han stoppet å vokse, og han ble ute av stand til å ta vanlig kroppsarbeid.
Johan Sigvart Sætre.
Fotograf Karlsson i Sarpsborg.
Eier: Svein M. Agnalt.Han gikk i skomakerlære hos Asbjørnsen i Sarpsborg og startet deretter skomakerverksted i 2.etasje på Sætre. Omkring hundreårsskiftet startet han med skomakerundervisning på skolene.
Bildet over er hentet fra jubileumsheftet som Agnalt skole utga i anledning feiringen av skolens 125 års jubileumPå kort tid ble han et av de mest populære innslag i skoletilbudet. Elevene satte stor pris på den vesle mannen som kom syklende hver sommer for å ha et par-tre ukers undervisning med guttene fra 3.klasse og oppover.
OSKAR A: -Det jeg lærte av «Sæter’n» er det jeg har hatt mest bruk for
senere i livet. Jeg syns skomakerskolen var det morsomste vi hadde på skolen. Han bad oss finne opp alt det «skrammel» vi hadde av skotøy hjemme. Det lærte vi å reparere. Dette var god hjelp for familiene.
Han var veldig flink. Vi plugga og fiksa støvlane så de var nesten som nye igjen. Når vi hadde gjort ferdig skotøyet, sydde vi grimer og bukgjorder til hestane. Jeg har kjørt mye med hest i skauen i mitt liv – og seletøyet røk ofte. Men lærdommen fra «Skomaker’n» har jeg lagd alle de selane jeg har trengt. Han lærte oss å lage bekaresper (tråd) og sette på bust.
Da brukte vi grisebust, og det var en egen kunst å få den te’ å sitte. Lær hadde vi med hjemmefra. Det fikk vi av kuene på gården.
MARTIN: – Av redskap brukte vi sul, hammer og lest. Pluggen var omtrent som korte fyrstikker. Faren· min var skomaker, så jeg kunne vel mer enn mange andre. Derfor fikk jeg reparere pent skotøy som han Johan hadde tatt imot fra andre kunder. Det fikk jeg betaling for, en 3-4 kroner.
JOHANNES: – Skomakerskolen ble først holdt inne i skolestua. Men etter at bryggerhuset ble ferdig (1914), holdt skomakergjengen til der. Det var 6-7 stykker som satt rundt et langbord med «Skomaker’n» ved enden.
Es. På skolemuseet i
Grålumstua er skomakerverktøyet fra Holleby skole å finne på et lite bord. Det er sikkert det verktøyet som Johan Sigvart Sætre og hans elever hadde å hjelpe seg med.
