Ordfører 1938-1940 og 1945-1971
Karl Henry Karlsen ble født i Tistedalen den 10.11.1893 som eldste sønn av Johan Hilmer Karlsson og hustru Anna Kristine, født Lettenstrøm.
Karl Henry Karlsen var ordfører i Tune kommune 1938 – 1971, avbrutt av krigsårene 1940 – 1945. Han overleverte ordførerklubba som 78-åring og fikk da ærespensjon. Ordførervervet var på den tiden ulønnet.
Videre var han Fylkesordfører 1963 -1967 og Stortingsrepresentant 1953 – 1957. Han har fått tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull. En vei i Tune har også fått navnet Ordfører Karlsens vei.
Ved folketellingen 1900 for Fredrikshald kjøpstad (nå Halden) er det anført at Karl Henry Karlsen med familie bor i Nordre Tistedalen. Videre er det anført at hans far var «værkstedarbejder» Johan Hilmer Karlsson som var født i Göteborg 09.10.1867, og mor var Anna Kristine Karlsson, født i Fredrikshald kjøpstad 09.04.1874. To yngre brødre er Alf Henry, født 03.10.1896, og Arthur Evald født 10.03.1898. I ettertid fikk familien et nytt medlem, Ingeborg født 21.12.1902.
Karl Henry Karlsen giftet seg i 1913 med Alma Marie Anderson født 25.07.1894 i Sverige. Alma Marie var datter av væveriarbeider August Anderson født i Sverige i 1854 og hustru Ida Kaisa født i Sverige i 1866. Etter opplysning kom familien opprinnelig fra Herlanda i Sverige.
Ved folketellingen 1900 for Berg herred (kommunenr 0116) er det anført at Alma Marie var bosatt i Bothnergaard (gata) sammen med sine foreldre og 6 søsken.
Da Marie og Karl H. Karlsens sønn, Oskar William, ble født 16.09.1918 bodde det unge paret i Tune og familien har senere bodd fast i Tune.
William giftet seg i 1946 med Ingeborg Hansen Østlie, født i Tune 24.04.1917. De fikk to døtre, Torill født i 1947 og Marit født i 1952.
Da Marie og Karl H. Karlsen kom til Tune bodde de først i en enebolig i Greåkerdalen, deretter flyttet de til Olaf Eidsæthers vei 39. Dette var en av boligene som AS Greaker Cellulosefabrikk bygde på 1920 tallet. Omkring 1960 bygde paret seg egen bolig i Parkveien 7 (nåværende Myrstadveien 7) på Greåker. Der bodde de resten av sine liv.
Det var ren tilfeldighet at Karl Henry Karlsen kom til Tune og ble ordfører. Han skulle egentlig til Fevik da han dro fra Tistedal som 20-åring. Dette var i 1913, og det var den gang ikke arbeid å få på hjemstedet. Men han hadde fått løfte om arbeid i Fevik. Hans far syntes det var svært langt å reise dit og han hadde hørt at det var en papirfabrikk på Greåker. Han ba derfor sønnen gå av toget og forhøre seg om arbeid der. Det gjorde han, og ble ansatt på timen. Han var vokst opp i typisk arbeidermiljø i Tistedal, og det kom til å prege hele hans livsførsel og politiske arbeid.
Karl H. Karlsen var til daglig skiftformann ved AS Greaker Cellulosefabrikk. Han var blant annet tillitsmann for jern- og metallarbeiderne på Greåker og var flerårig styremedlem i Sarpsborg og Omegn faglige samorg. Han var formann i Greåker Arbeiderforening. I fem år var han også medlem av Norsk Papirarbeiderforbunds hovedstyre og hadde flere andre faglige tillitsverv. Han fikk sitt første politiske tillitsverv i kommunen da han var 23 år gammel, og ble da medlem av ligningsnemnda. Han hadde vært med i formannskapet og herredsstyret helt fra 1926. Med andre ord, foruten å være ordfører var han medlem av et utall av komiteer og nemnder.
Karl H. Karlsen var kjent som en dynamisk, ryddig og klartenkt politisk leder, og han var en ordstyrer som var rask til å klubbe sakene inn i kommunestyret. I 1959 hadde han vært med i herredsstyret i over 30 år, og fremhevet skolen og eldreomsorgen som de viktigste fremtidige oppgaver i kommunen.
I 1941-1942 bygde familien hytte i Skjeberg. Der kom Karl H. Karlsens jernvilje og arbeidslyst godt med. Det var sykling til og fra, ved siden av buss og tog. Hest fra gården i nærheten dro materialer opp fjellet. Karl H. Karlsen var en ordensmann, og under denne tiden tok han seg tid til å skrive dagbok. Og han bokførte alle utgifter. Han avsluttet dagboken med: «Det har vært et slitsomt arbeid, men med gode venners hjelp har det gått fint allikevel. Energi, vilje og arbeidslyst gir resultater.»
Det ble ellers ikke mye tid til privatliv, skjønner vi. Ved siden av alle politiske verv måtte han skjøtte sine åtte timers vakter ved fabrikken. Han hadde en svært forståelsesfull kone, som samtidig var hans ulønnede sekretær. Hun tok imot telefoner og ga gode råd når det trengtes.
I flere år etter krigen (sikkert også under krigen) var det mange som oppsøkte politikerhjemmet i Olaf Eidsæthers vei. Kjøkkenet fungerte som et slags suppekjøkken. Marie var en dyktig husmor. Det gjorde inntrykk på et lite barnebarn å se disse gamle mennene med innsunkne kinn (uten tenner) slurpe i seg suppe. Det var Marie som var den barmhjertige samaritan, og hun var i adskillige år formann i Greåker sjømannsmisjon.
Hjemmet var preget av politikk. Der vanket mange kjente personligheter. Ikke bare politikk ble diskutert, men også kulturaktiviteter. Det ble sunget, lest poesi osv.
Som vi skjønner var han en travel mann, men sammen med familien var han veldig til stede. Det var alltid stemning rundt spisebordet. Han var svært god til å fortelle (og skrøne) på en måte som fikk både voksne og barn til å le. Han visste hva små barn elsket og frydet seg over: Det skumle og frydefulle i å nærme seg for nesten å bli fanget, og kanskje bli det. Han var leken og morsom.
Familien, og i særdeleshet barnebarna, betydde svært mye for ham. Og han overlot ingenting til tilfeldighetene. Et eksempel på det: Da barnebarnet Torill fikk lærervikariat i Nord-Trøndelag etter gymnaset, tok han ikke sjansen på å sende henne av gårde på egen hånd. Han ble like godt med på reisen dit.
Karl H. Karlsen opplevde å få tre oldebarn og dem hadde han mye glede av og de av ham. Han deltok. Han gikk ofte tur med sitt første oldebarn i nærområdet. De satt og filosoferte på krakken i Skogholtet, der boligblokkene var under oppføring. Det ble byggeaktivitet på Yvenbråten, og innimellom alle blandemaskinene gikk praten og betraktninger over det de så.
Ellers leverte Karl H. Karlsen tippekupongen hos Nordtug på Grålum hver onsdag. Så kjøpte han frukt og kjørte innom barnebarna på Hannestad og lekte med dem. Var ingen hjemme, la han igjen en lapp som fortalte at han hadde vært der. Han var veldig korrekt.
Karl H. Karlsen overlot ikke ansvar til andre for lettvinthets skyld.. Han kjøpte f. eks alltid julegavene til oldebarna selv. Hadde glede av å finne noe som kunne passe. Etter at han var ferdig i politikken, og også opplevde å miste sin Marie, var det viktig for ham fortsatt å bety noe for noen.
Da Tune kommune skulle feire sin ordførers 70-årsdag 5. november 1963, ble barnebarnet Torill innbudt. I privat eie.
Ellers husker vel alle på Greåker og kanskje resten av Tune også, hans Austin B-305. Det var nok stor sorg da han måtte skille seg av med den bilen.
Karl Henry Karlsen døde 15.02.1979, hans hustru Alma Marie døde 17.11.1975. Sønnen William døde 03.11.2003 og svigerdatteren Ingeborg døde 20.08.1983. Barnebarnet Marit Messel døde 05.01.2010.
Personene er borte, men gode minner sitter igjen hos familien.
Tune kommune og samfunnet for øvrig fikk nyte godt av at Karl Henry Karlsen i sin pure ungdom gikk av toget på Greåker og ble Tuneboer.
Tekst: Torill Ellefsen og Karin L. Kristiansen
Denne artikkelen ble publisert i TuneRuner nr 72 sommeren 2016
Kilder:
• Folketellingen for 1900
• Skannede kirkebøker og gravminner i Norge
• Tune bygdebok 1930 – 1992 s 219
• Fakta om perioden som fylkesordfører: Digitalt museum
• Kongens fortjenestemedalje i gull: 01.07.1967. Kilde: Kongehuset.no