Elektriker, Sandefjord.

Født 25. januar 1917 i Tune, sønn av Ole C. Olsen, f. 1871 i Tune, og Alvilde f. Didriksen, f. 1882.

Teknisk aftenskole, elektrikerlære.

Var ansatt ved et mekanisk verksted i Sandefjord, og var en av lederne for distriktets illegale etterretningstjeneste.
Ble arrestert 16. mars 1944 og satt på Møllergata 19 til han ble skutt på Trandum 30. oktober s. å.

Gravlagt i Tune.

 

MØLLERGATA 19

Det knytter seg mange minner til Møllergata 19, spesielt fra krigen. Bygningen ligger på en gammel gravplass og ble bygd for å huse fengsel, rettslokale og politistasjon.

Eiendommen Møllergata 19 har vært eid av byen fra midten av 1600-talet. Fram til 1811 var den tilknyttet Vaterland kirke og ble brukt somgravplass for folk som budde i forstadene.

I 1862 vedtok bystyret å oppføre en fengselsbygning med politi og rettslokale på tomta ved Youngstorvet eller Nytorvet, som det het fra 1852 til 1951.

Bygd av danskfødt kirkearkitekt
Arkitekten som oppførte Møllergata 19, var den danskfødte Jacob Wilhelm Nordan (1824–92). Blant andre av verkene hans finner vi Møllergata skole, Sagene skole, Fritzøe hus ved Larvik og omtrent 100 kirker.

Møllergata 19 stod ferdig i november 1866. Politi- og rettsbygningen ble bygd med front mot Nytorvet (Youngstorvet). Fengselet stod lenger inne på tomta med to fløyer og luftegård mot Grubbegata. Langs Hospitalsgata og Pløens gate var det høye murer mellom bygningene, og fra midten av politi- og rettsbygningen gikk det en «Sukkenes bro» rett inn til fengselet.

Byggekostnadene kom på nærmere en halv million, og staten dekket om lag 200 000.

Påbygd flere ganger
Gamle tegninger og fotografi av bygningen viser at sidepartiene på politikammeret var på bare en etasje. I 1876 ble det avgjort å bygge på slik at bygget ble på hele tre etasjer, og de nye lokalene ble tatt i bruk året etter.

En utvidelse av fengselsbygningen kom i 1896–97, og fengselet hadde da plass til 139 menn og 23 kvinner.

På folkemunne ble bygningen kalt «Raadstue», og i adresseboka ble den omtalt som «det nye Raadhus», sjølv om ingen av de kommunale kontorene flyttet inn. Grunnen til det kan være at 22 år før Møllergata 19 ble bygd, ønsket stadskonduktør Chr. H. Grosch at rådhuset skulle reises her.

Krigen 1940–45
Varetektsfengselet i Møllergata 19 ble brukt av Wehrmacht de første fem månedene av krigen, så overtok tysk politi.

Allerede 10. april 1940 kom de første politiske fangene til Møllergata. Det var engelske borgere som tyskerne mistenkte for å høre til Secret Service. Den første nordmannen ble arrestert dagen etter for å ha vist forakt for fraternisering, som vil si å omgås vennskapelig med fienden, og han satt i ni dager.

Først satt politiske og andre fanger om hverandre i fengselet, så ble fem celler reservert til tysk bruk, og i august 1940 ble hele fengselet tatt over av tyskerne.
Mange kjente personer i norsk kulturliv satt her under krigen, en av de var dikteren Arnulf Øverland.

Etter norske regler var det plass til 145 fanger, men tyskerne hadde til tider opptil 550. Fangene satt gjerne her mens de venta på å bli avhørt på Victoria Terrasse, men ofte ble det også holdt avhør i fengselet. Om morgenen 9. mai 1945 kunne flere fanger se fra cellevinduene sine at Vidkun Quisling overga seg til norske myndigheter etter Tysklands kapitulasjon, på trappa framfor Møllergata 19.

Rehabilitering

I mars 1973 vedtok bygningsrådet å bevare Møllergata 19. I samråd med antikvariske myndigheter prøvde en å bevare mest mulig av den opprinnelige karakteren til bygget, både i detaljer og inndeling av rom. Rehabiliteringen var ferdig i 1981, og bygningen ble da en del av regjeringskvartalet.

Buevindeuene og brystningspanel gir interiøret særpreg, men de fine stukkaturene i taka er skjulte under himlingsplater som skjuler ventilasjonsanlegga. Med imponerande plassering over basarane på Youngstorget ruver Møllergata 19 i bybildet, og bevaring ble vedtatt ikke minst på grunn av den store verdien bygningen har for Youngstorgets enestående kvalitet som byrom. Fengselet ble revet i 1976 for å gi plass til bygningen som blir kalla S-blokka (Einar Gerhardsens plass 3).

Kilder: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon,  Byantikvaren, NorgesLexi, Dario.no, Wikipedia.