Krigens dagbok II

Vi tillater oss å hente flere minner Egil Borgs dagboksnotater ført under krigen 1940-45. Egil Borg hadde  en hund som het Roy. I 1944 ble Roy «beslaglagt»  av tyskerne.  Inne i mellom de daglige beretninger om matmangel,  vareknapphet, sykdom, arrestasjoner, deportasjoner og henrettelser, har jeg plukket ut denne historien:

Redigert  av Yngvar Brusevold. Publisert i Tuneruner 35, oktober 1997

Tirsdag 28/3-44
Tyskeme  i Oslo tar nå hundene der. De skal ha alle dyr av raser som Rotweilere, Dobermann, Boxere og Schäfere.  Jeg vet sannelig ikke hva jeg  skal gjøre. Roy er jo  innregistrert, og straffen for å avlive den er 3 måneders  fengsel.  -Friheten  og beskyttelsen  av den private eiendomsrett  LENGE  LEVE, HIPP, HIPP!

Onsdag 29/3-44
En ulykkelig dag. Forordning  i avisen i dag om menstring  av hunder på Sarpsborg jembanestasjon klokken 09.00, 1. april. Det nytter  nok ikke  å tenke på at det er aprilsnarr,  det er nemlig tyskerne som skal ha hunden.  Akk, ja.  Så er vi vel ferdig med Roy, da.

Torsdag 30/3-44
3  dager til Roy skal leveres. Det er håpløst å ta liver av ham, det straffes med 3 års fengsel (ikke 3 mdr som før nevnt).

Lørdag 1/4-44
I dag mistet vi Roy.

Søndag 2/4-44
Det er uhyggelig  tomt etter hunden.  Det var en mengde opprivende  scener da den tyske  polypp skulle ha de beste hundene i Sarpsborg,  Varteig, Skjeberg  og Tune, men de føalte nok også forakten de norske  leiesvennene.  De tyskerne  som var  der fulgte jo bare  ordre, men (her er 4 navn gjengitt i manus) og særlig NN fra Hafslund, en vemmelig  slimpadde,  gjorde  sitt  til  at  arbeidet  for  Iikrøverne  gikk så noenlunde  knirkefritt.  -Det var uten unntagelse  den tristeste  av disse dager i krigsårene, men man må være klar over at enda verre ting står for tur.

Mandag 3/4-44
Rishovd,  en mann  som er vant  til å få sin vilje,  ikke  minst på grunn av sin innflytelse,  ringte meg og sa at de skulle prøve å få ut Roy.  Jeg vet såpass  at hunden er sendt  6 mil innenfor  Oslo. Det er fru Rishovd,  som vi en gang fikk, Roy av, som stå bak Rishovds velgjerning.  Han skulle gjøre hva han kunne pr korrespondanse, og nyttet ikke  det,  skulle han selv reise inn i påsken og  gjøre  hva  han kunne.  – Ja, nå er det å gå i spenning framover.

Tirsdag 4/4-44
Jeg snakket  med  fru Rishovd  i dag,  og hun var helt sikker  på at Rishovd  skulle klare å få tilbake  Roy,  så nå er vi helt ovenpå  igjen, men  det  blir en forferdelig skuffelse,  om det mot forrnodning  skulle  mislykkes,  – Det er uhyggelig  tomt etter hunden.

Tirsdag 11/4-44
Påsken er over.  Roy  er fremdeles  i tyskernes  hender,  og det  ser  mørkt  ut med muligheten for å fa ham ut igjen.  Det er blitt usigelig trist,  tomt og stille etter ham, men vi håper jo fremdeles.

Onsdag 12/4-44
Jeg fikk bud om å komme opp til Rishovd i dag.  Han hadde  et godt håp om å få ut Roy igjen, og jeg  fikk inntrykk at han virkelig gjør alt som er mulig,  så nå lever vi fortsatt  i håpet.

Torsdag 13/4-44
Rishovd har nå fått ordnet  med en oberstløytnant her i byen, så nå er vi omtrent sikre på å få Roy igjen, og gleden er stor.

Mandag 17/4-44
Håper vi får høre  angående Roy i de nærmeste dagene.

Onsdag 19/4-44
Det er kanskje  ikke noe svakhetstegn det at Tyskland  idet  5. krigsåret  med makt og trussel  om tukthus  og hån, raner til seg hunder og sykler,  etter først i de 4 andre år ha ranet  til seg ulltepper,  gummistøvler,  ryggsekker,  telt osv.,  og det fra et folk hvis venner og beskyttelse  de påberoper seg å være.  I morgen  skal vi ringe Gulbrandsen  angående  Roy.  Vi får antakelig endelig svar på torsdag.

Fredag 21/4-44                                                                                                        
De hadde ingen brev fått på Heistadmoen angående  Roy,  så nå er vi like langt.  Jeg for min del har gitt opp alt håp.

Mandag 24/4-44
Det er  avgjort at vi ikke får tilbake  Roy. Han er blitt sendt  til et ukjent  sted. Det var en sørgelig historie, og min sympati for Tyskland har ikke blitt sterkere.

Tirsdag 2/5-44
Ennå et håp om å få Roy ut igjen, Rishovd  reiser  til Oslo torsdag,  muligens til Heistadmoen.  Nå er det å gå i spenning  igjen.

Fredag 6/5-44
Brev  fra Rishovd i dag. Han har fått direktøren på Bristol  til å ta seg av saken. Hvis ikke det går, skal han få en eller annen innflytelsesrik  person  på Kongsberg til å hjelpe oss, men jeg har oppriktig talt liten tro på et godt resultat.

Mandag 15/5-44
Snakket med Rishovd i dag. En mann fra Vestfossen  skal reise til Heistadmoen og forsøke  å få ut Roy, så har vi likevel et svakt håp.

Onsdag 7/6-44
Så kom da Roy tilbake. Det var uhyggelig å se ham. Han er bare  en skygge  av hva han opprinnelig  var. Radmager,  uten mat og ødelagte øyne. Men vi håper at når han får roet seg og får ordentlig pleie at han snart roer seg igjen. Vi er spesielt glade og Rishovd dypt takknemlig  at det gikk som det gikk. Han «Roy» har mister målet også. Det blir bare hosting når han gjør. Han har selvfølgelig  stått og gjødd i dagevis for å komme hjem. Det er djevler og ikke mennesker  som har hatt ham.
En føler  en inderlig trang til å fortelle  at de er skitne svin som kan behandle  en hund på den måten.
Invasjonen går sin gang.

Torsdag 8/6-44
Roy retter seg så smått, men er fremdeles motlø.

Fredag 9/6-44
Roy  er nesten i sin gamle  form  allerede,  men  han  bare  spiser  og  sover  for  det meste.

Mandag 12/6-44
Roy er den gamle igjen og i samme  gode humør som før.
Invasjonen  går fremdeles  i de alliertes favør.