Krigens dagbok I

I tiden  1943 til 1945 førte  Egil Borg  dagbok.  Han vokste  opp i Borregårdsveien i Sarpsborg,  der barnas  gård på Borgarsyssel  Museum  nå ligger.  Han ble gift med Else  i 1934,  og et par år senere  flyttet  de inn i annen  etasje  i Torvveien 14 på Lande,  mens Egils foreldre  bodde  i første  etasje.  I dagboknotatene vil vi møte  en rekke personer.  De kan være fra familie  eller omgangskrets, men jeg  velger her å la dem ha en viss  «anonymitet».
Dagboknotatene starter  den 25/1-1943.  Siden er det notater  for hver  dag helt frem mot krigens  slutt. Notatene er etter Egil Borgs  død i 1992,  overtatt  av hans nevø Helge Borg,  som har samlet, redigert  og skrevet  ut dagboken.  Med hans velvillige bistand,  har vi fått lov til å gjengi materialet.  Vi har valgt å plukke  ut og gjengi  en del tilfeldige  datoer.  De  skulle  gi et godt  bilde  av dagbokens   form og omfang og er en krass  skildring av dagliglivet  i et  okkupert Norge.

Redigert av Yngvar Brusevold. Publisert i Tuneruner 34, mai 1997

Mandag   25/1-1943
Det er jo i grunnen  i seneste  laget  å begynne  med  dagbokføring  over  de enkelte begivenheter  i en hektisk  og vond krigstid,  men saken  er den at dagen i dag betyr et vendepunkt for oss. Bildet ser nemlig slik ut: I dag åpner vi den siste hermetikkboksen. Dermed er ikke å forstå at vi har hatt overflod av denslags. Kanskje 5-6 bokser.  Det blir ikke mye  på 3 år. I dag fikk vi smør, 1  mark. Den første siden langt før jul.  Else  stilte i kø kl. 07 i dag morges.  Kl.  10 var hun hjemme  igjen med altså en hel mark. Ja, når man har spist svart brød  uten  smør og drukket  svart surrogat  i lengre  tid, betyr  det meget  å få litt smør.
Jeg har ikke  til hensikt  å male alt så sort  som mulig i disse  opptegnelser, men  forsikrer  at hvert  ord  er sant  og ikke overdrevet.
– Flyalarm  i Oslo kl. 2230 til 0130.  Sist uke fikk jeg avslag på en søknad  om et par ��trebunnstøvler.   Jeg la inn søknad  for  ca.  2 mnd.  siden  og fikk altså et kort hvorpå  det sto: «Ikke innvilget»,

Tirsdag   26/1-43
Frossen  Trondhjemsild i dag til middag.  Stor velstand.  Else  fikk  dessuten  kjøpt  3 hg marmelade.  Kr. 1  pr. hg. Skriver ny ansekning  på trebunnstøvler. Foralarm  fra kl. 0600 – 0730.

Lørdag/Søndag 5/6 og 6/6-43
Nå er det elendig med mat igjen. Søndagsmorgen,   svart surrogatkaffe  og vafler av dårlig mel og stekt i tran.  Ikke  SID0f.   Middag:  Fiskepølse  som oser  av salmiakk, poteter  og  sur  rabarbrasuppe.   Til  kveldsmat:   Svart  brød  uten  smør  og  surrogatkaffe  uten  melk.  Ca.  1000  Waffen  SS soldater  marsjerer   nede  på veien,  de har hornorkester   i spissen. Tyskerhorene svermer ved  Tune lager.  Jeg blander  resten av tobakken  med  erstatningen  «Ho-Ho».

Søndag  19/9-43
Hvitting,  kanskje 3-4  dager  gammel,  og  sur søtsuppe til middag.  En av de triste søndager  i dag.  For  å gjøre  elendigheten  fullkommen,  blåser  det en sur høststorm, så nå går vel tobakksplantene nedenom  også.  Men  på fronten  går  det framover, og da må det vel også nærme seg dagen for fred.

Tirsdag   21/9-43
Vi høster inn tobakken. Det er  fantastisk  mye, så nå skal vi da slippe å ha tobakksorger.   Linnsaltet  sild til middag.  Jeg rusler alene  nå.  Else er i Aremark.  Vi sparer på brødmerkene.

Onsdag   22/9-43
I dag  fikk  Else  brev  fra Brita.   Jeg  omadresserte   det  og  sendte  det  til Aremark.
Gestapo  har kommet  til byen  og flyttet inn på «Bøndenes Hus».   Det pleier sjelden å  bli hyggelig  under  slike  besøk.  I dag  var  det  spekemakrell   til  middag.  Den er temmelig  tørr,  men likevel  bedre  enn den bedrøvelige  silda.

Onsdag   29/9-43.
Det  blir  stadig  uslere  med  mat.  Vi har  ikke  fått fersk  fisk på nesten 14  motta  brev der nå. I dag hadde vi poteter, saus av litt mel og smør til middag. På parsellen i dag. Nå har jeg endelig bare 2 bøtter poteter igjen å ta opp samt grønnsakene. Snakket med Lilly i dag. Hun har ikke hørt fra Grini på lenge. Det er forbudt å skrive og motta brev der nå.

Onsdag   12/1-44.
Flyangrep   i  Oslofjord.   Det  er  kommet  mange   tyskere   til  byen  og  Lande.   Det utskrives   folk  til arbeidsinnsats igjen.  De  fleste  skal  nordover.  Det  begynner  a minke  på kjøttbiten vi fikk  tak i til jul.  Havregrøt   til  middag.   Fisk  er snart  like sjelden  som kjøtt.

Lørdag  15/1-44
Geburtsdag hos Smedsrud. Han var 40 år i dag. Annie serverte lapskaus. Jeg spanderte en eske «himavla» og 3 flasker pils. Randi og Else hadde prestert en kake. Salt torsk til middag.

Mandag  17/1-44
Vi fikk kjøpt 2 røkesild, og så fikk vi 1  kg. fersk sild til «de nede». Det finnes ikke noe slags mat å oppdrive. Kråkene som var så gjeve en gang er ikke å se hos Bergby lenger, de går vel på svartebørs de også. Rekesild til middag.

Lørdag  19/2-44
I dag var det mye sild i byen, og vi kjøpte 3 kg. Hos Lorang i kveld. Det var en riktig koselig og vellykket aften. Lorang måtte slakte grisen nylig, så det var fine saker som ble servert.

Fredag 24/3-44
Jeg søker forsyningsnemda på skinnsko. Sjansene er små, men jeg håper det blir tatt hensyn til at jeg i løpet av disse krigsåra har fått 1 par tretøfler og 1  par halvsåler,  -Det bombes stadig over Tyskland, og Russland går fram på østfronten.  -I dag var det jammen fiskeboller å få kjøpt hos slakter Dahle. Kjell pigget i vei og fikk kjøpt 24 stk. 20 øre pr. stk. I morgen får vi lungemos på kvote, 1/2 kg.

Søndag 26/3-44
Søndag. Lettsaltet torsk til middag. En person her fra byen solgte i går 10 kg hvetemel for 260 kroner. Thorsen kjøpte i Oslo denne uke et par  alminnelige silkestrømper for 38 kroner. Else fikk byttet bort 1 1/2 kg ullstrikk i dag på Strømnes og fikk igjen 8 brød og 1  kg hvetemel, så nå er vi sorglåse med hensyn til brød. Randi som skal ha en Iiten, var så heldig å få kjøpt litt spebamstøy i Halden.

Torsdag 8/6-44
…….. Invasjonsforetagendet som vel er verdens mest dristige krigsforetagende ser ut til å lykkes. De har dannet flere brohoder, som etter avisen å dømme stadig får
forsterkninger, samtidig som det blir sluppet fallskjennsoldater lenger inne i land et. Spenningen er på bristepunktet og hvert rykte eller nyhet blir slukt. -I dag fikk vi makrell. Plantet ut i dag 153 tobakksplanter.

Fredag  16/6-44
Folk flest begynner å bli for tidlig gamle og grå nå. Det er så mye som trykker og gjør tilværelsen trist og usikker. Det finnes ikke klær og sko å oppdrive. Skinnsko får man kun på legeerklæring og snaut nok det. Tune kommunes kvote forrige måned var 4 par. Forbruksforeningen fikk 4 dresser i går, men de var forlengst solgt, og de man får er meget stygge og simple. I dag har vi fiskepølse til middag.
Nå går det rykter at London radio skal ha varslet norske fiskere om faren ved å gå ut på feltet, så nå bortfaller vel den maten også, og da er man vel på god vei til å  bortfalle selv også.

Tirsdag  29/8-44
Ingen mat å oppdrive for tiden. Hvis ikke krigen snart tar slutt, vil det bli en uhyggelig vinter. Det ser ut som det blir dårlig med poteter i år. Tyskeme går vakt når de blir tatt opp. Grøt til middag. Byggmel kokt i vann og poteter

Søndag 10/9-44
Finn Marcussen fra Sannesund skutt i Sannesund i kveld. Ingen var vitne til hendelsen, men noen hørte skudd og rop om hjelp, siden nok et skudd og sa ble det stille. Den tyske soldaten som skjøt var 17  år, den drepte 19 år. -I dag hadde vi kanin til middag.

Torsdag 2/11-44
Ingen fisk. lkke sukker. lkke smør. lkke kjøtt og flesk. Praktisk talt på grensen til hungersnød. Folk begynner å resignere, en farlig vei å slå inn på.  – Høster inn kålen. Dårlig resultat. Det går rykter om at det skal være meldt fra London at det forestår store razziaer. Det skader ikke å ha god samvittighet nå. Ansjos og poteter til middag.

Tirsdag  9/1-45
Klaus Haug var nær ved å miste livet her forleden. Det ble funnet 2 tyskere som var skutt i nærheten av hans hosted. Alle beboeme ble tatt på sengen og måtte stå ute i 9 timer i bare nattøyet i kulden. Da Klaus ble brakt i hus var han nærmest livløs, men han kom seg da de fikk litt varme i livet på ham.

Lørdag  13/1-45
Pa fest hos Davidsen.  Vi hadde med hver vår matpakke som vi spiste hver for oss.  Offentlig forvarsel.

Søndag 21/1-45
Else og jeg går på ski etter melk på Strømnes.

Fredag 2/2-45
I dag er det Elses  geburtsdag.  Hun er 37 år. I  dag er det også 2 år siden Holger og Thorleif  ble  arrestert.   De  har i denne tiden sittet  vel  1  år i Oranienburg  i Tyskland, og jeg  vet  at de begge  er uskyldige. Deres eneste forbrytelse består i at de har en annen oppfatning  enn NS.

Onsdag 20/3-45
Regn.  Deilig  vårregn.  Ikke  får vi kjøpt  melk,  ikke  smør,   ikke  kjøtt, ikke fisk. Streng rasjon på brød.  Gud alene vet hva vi lever av, ikke for. Sprengattentat   mot biler i Oslo.

Torsdag 21/3-45 (siste dagboknotat)
Jeg er kanskje  dummere  enn folk  flest, men  oppriktig  talt  kan jeg  ikke  med  min beste vilje forstå hensikten  for NS å fortsette  slik.