Stenstøtten med årstallet 1814

Historien om denne, av mose begrodde, obelisk fortoner seg etter hvert som en spennende thriller. De mange episoder knyttet til dens opphav, flyktninger og romantiske sagn er flere ganger beskrevet i TuneRuner. De første beskrivelser var meget famlende. Takket være Arne Berger er mange fakta avdekket.
I dette nummer kan vi presentere ”the missing link”. Arne Berger har mottatt et avisutklipp fra Per Næss som sistnevnte fant i en bok av major Schrøder. Vi gjengir teksten nedenfor.
Skal vi med dette sette sluttstrek for historien bak dette minnesmerket og trefningene i august 1814? Nei, det står et spørsmål tilbake. Hvem og hvor mange ble skutt og begravd i hellinga? Som kjent ”alt står i tykke bøker”. Derfor: ” følg med - følg med”!

Einar Bjørnland

I sitt siste nummer for 29. juli 1848 meddeler ”Ugeblad for Fredrikstad etc.”:

”Hr. Forvalter Hansen på Sande Gaard i Tune har for nogen Tid siden ladet oppgrave og undersøge et Sted tæt ved Gaarden, hvor gamel Folk have paastaaet at det var begravet en del faldne svenske Krigere fra Krigen i 1814. Ved St. Hanstid - da den af ham opførte nye, smukke og som det lader meget stærke Bro over Solielven for første Gang blev befaret - lod han Stedet under-søge og stødte paa en endnu nogenlunde hel Kiste, der viste tydlige Spor af at have indeholdt en Militær, thi der fandtes Knapper, Sko og Levninger af en Uniform.
Ved nøiere Undersøkelser omkring Kisten fandt man flere menneskeben.

Af de svenske der i 1814 havde taget Position omkring Sande Gaard, da de af de norske Tropper blev hindret fra at gaa over Elven, er det sandsynligvis faldt flere, og Ligene formodentlig glevne lagte i een Grav, og antakes de i Kirken befundne Levninger at være af en Officer. Hr. Hansen lod, da han var sikker paa, at det var det rette Sted, atter Graven tilkaste, og omgav den med et Stakit, i hvis Midte han har ladet reise en tilhuggen Granitsten, hvorpaa det staar et Jærnkors, paa Stenen staar kun: 1814. Ved Støttens Afsløring var en talrig forsamling til stede, og Amtmannen der var nærværende holdt en til Anledningen passende Tale”.