Gravstøtten fra 1814

For en del år siden hadde Tune Historielag en utflukt til Soli. Undertegnede hadde den tvilsomme ære å samle medlemmene rundt ovennevnte granittblokk. Det var ikke mye en kunne bidra med, men det eneste jeg hadde å holde meg til var den gamle legende om at 2 – 3 svensker hvilte under stenen. Det har alltid vært noe mystisk dragende over den grovt tilhogde stenen med de knappe årstall.
Skrevet av Einar Bjørnland. Publisert i TuneRuner 36, mai 1998.

I dag er omtrent alle historiske data vedrørende stenen avdekket, takket være vår flinke forsker Arne Berger. Under arbeidet med de grundige artiklene i Tune-Runer nr. 33 og 34, kom han over stoff om stenens historie. Navnet på de svensker som ligger begravet her er imidlertid fortsatt i historiens gjemmer.

Berger har fått brev fra Det Svenske Krigsarkivet som innrømmer at Sverige hadde så mange krigsskueplasser at det selv ikke har ressurser til å lete i de gulnende papirer. Vi er dog hjertelig velkomne for å lete selv.

Arne Berger har kommet over L.D. Klyvers reiser i Østfold av 1826. Han skriver: På noen kjempehauge mellom Sande og Glomma ligger 2 svensker begravet.

P. C. Pettersens reisehåndbok av 1826 uttrykker seg likelydende. Vi må anta at gravene var markert med trekors.

Da vegen til Soli bro ble anlagt i 1850, støtte man på de jordiske levninger av svenskene. Da ble stenen tilhogd og satt et stykke opp i åsen – og det var det !
Rosinen i den kulinariske pølsa er likevel en legende omkring disse svenskene. Det er en blanding av fakta og sagn ført i pennen av O.S.T. Isene, som du kan lese om et annet sted i dette nummer av TuneRuner.