Det er svært sjelden at en kulturell organisasjon som Greåker Musikkorps eier sitt eget hus og særlig da et hus av en størrelse og standard sin Greåker Musikkhus. 600 kvm grunnflate gir muligheter til mangt. Greåker Musikkhus er derfor praktisk talt alltid i bruk. Hvis ikke korpset selv har øvelser, er det leid ut til de mest ulike formål.
Skrevet av Harald Hultengren.
Innsatsen som ble utført av korpsmedlemmene for å bygge musikkhuset, går det ennå gjetord om.
Greåker Musikkorps har en historie som går helt tilbake til 1908, men korpset ble over 70 år før det ga seg i kast med å bygge eget hus. Tanke har sikkert vært luftet også tidligere i korpsets tilværelse, men det var planen som ble tatt opp i 1979 som ble virkelighet.
Bjørn Haugeli som ble formann i byggekomiteen og sto sentralt i hele byggeperioden, var en av dem som begynte å «fable» om eget hus. Det ble laget et forslag og kalkulert ut i fra dette, så ble saken lagt fram på et styremøte. Dermed tente ideen hele veien fra styret til dirigent til korps.
Skeptikere
Det var mange som ristet på hodet over korpset og dets planer. Dette var kanskje med på å tenne medlemmene enda mer.
Arkitekt Kolbjørn Martinsen ble kontaktet og gikk inn for oppgaven med liv og sjel. Han fulgte bygget helt ut. Martinsen kom faktisk bare med ett utkast til hvordan huset skulle se ut. Det ble omgående godkjent og da bare tilpasset de tankene som kom etterpå.
Løsningen med stor takhøyde er valgt for å få de rette akustiske forholdene. for å få dette best mulig var det selvsagt spesialister også inne i bildet slik at taket ble bygd nærmest som et instrument.
Kravet var at det skulle være øvelsesmuligheter for flere grupper i huset. Det er det når gang, kjøkken, kontor osv. tas i bruk.
Byggekomiteen besto av Bjørn Haugeli, Jan Egil Martinsen, John Dalene, Dal Løvdahl, Arne Amundsen, Jens Erik Huneide, Jan Hansen og Tor Y. Jensen. Det ble også opprettet en rekke grupper og oppnevnt gruppeformenn som tok seg av ulike oppgaver.
Bygde hytter
Å løse den økonomiske siden var ett av de viktigste momentene. Penger ble «skapt» på mange vis. Ved siden av de tradisjonelle som alle foreninger bruker, gikk Greåker Musikkorps i gang med å bygge to hytter på Holmetangen på Spjærøy. Korpset hadde ei tomt der og nærmest fikk ei til av et av medlemmene.
Hyttene ble bygd praktisk talt helt på dugnad. Et par helger var faktisk hele korpset i sving på stedet for å få klar grunnmurene.
Leide helikopter
Hyttetomtene lå uveisomt til. For å være effektive, leide medlemmene derfor helikopter til endel av materialtransporten, men sørget også for mye frakting selv.
Alle muligheter ble nyttet for å få hjelp og støtte til musikkhuset. fra korpsets side understrekes det at uten all støtten hadde ikke oppgaven latt seg løse.
Elvene ved Greåker videregående skole er blant de som ikke er glemt. De var mye i virksomhet under grunnarbeidene og også i forbindelse med endel snekkerarbeid. Tune kommune som skaffet tomt, leide ut maskinelt utstyr og støttet økonomisk trekkes også frem i historien til huset.
Med det er ikke å komme forbi at det var korpsmedlemmene, både mannlige og kvinnelige, som bar det store byrden som måtte aksles for å løse oppgaven. fra arbeidet på tomta kom i gang i september 1980 gikk det nærmest kontinuerlig., Det var gjenger av medlemmer i sving med bygget alle dager i uke, dvs unntatt torsdag. Torsdag var nemlig øvingsdag for korpset. Den musikalske delen av korpsvirksomheten ble altså ikke lagt ned.
25 000 dugnadstimer
Noen nøyaktig oversikt over mange dugnadstimer som ble lagt ned fram til februar 1982 foreligger ikke, men anslaget lyder på et sted mellom 20 000 og 25 000 timer. I tillegg kommer innsatsen med å bygge hytter på hvaler og alt som ellers ble gjort for å skaffe penger til byggingen. Bjørn Haugeli var utvilsomt den som ofret mest. I byggetiden på omtrent halvannet år måtte hans entreprenørforretning i stor grad se langt etter sjefen sin.
Korpset hadde alle mulige byggeyrker blant sine medlemmer og alle slags forbindelser ble utnyttet for å skaffe billigste mulige byggematerialer.
resultatet var at korpset klarte å føre opp huset med bare et lån på 100 000 kroner. Et lån som nærmest er nedbetalt [i 1984 red anm].
Verdien av huset var i 1982 ca 3 millioner kroner.
Korpset har stor glede av sitt hus. Interessen for å leie det er så stor at inntekten dekker mye av utgiftene. I tillegg stiller medlemmene opp i forbindelse med renhold, servering, salg av pølser, brus osv. i en grad som gjør at mye av korpsets økonomiske behov dekkes denne veien.
Stolte av huset
Korpsmedlemmene er med rette stolte av huset sitt. De får da også mye ros for dette og fortsatt kommer det delegasjoner fra andre korps som har byggeplaner. Men det er få korps som har klart å virkeliggjøre slike ønsker.
Greåker Musikkhus er blitt storstua i Tune. Det arrangeres alt der fra konserter til auksjoner, fra jubileumsmiddager til begravelsessammenkomster, fra bryllup til eldreopplegg osv.
Plasseringen er ideell og parkeringsmulighetene mer enn store nok. korpset har dessuten med velvilje fra Tune kommune sikret seg ytterligere tomteareal nordover. På det arealet er det planer om utvidelse. En utvidelse som i første rekke er tenkt å gi lagerplass for en rekke formål. Dette vil frigjøre plass i selv huset.
