Greåker Idrettsforening 90 år

Greåker Idrettsforening ble stiftet 6. april 1919, men en kan se tilbake på over 90 års idrettsaktivitet på Greåker, for allerede i 1916 begynte noen unggutter med "organisert" trening samtidig som de første fotballkamper ble spilt.
Skrevet av Odd Haugli. Publisert i TuneRuner 59, høsten 2009.

Det var altså fotballspill som var starten for organisert idrett på Greåker, og i 2009 er det fortsatt fotball som er alfa og omega i foreningen. Men i løpet av foreningens 90-årige historie har flere idrettsgrener vært på programmet.
Den naturlige lederen for det første fotballaget var Nils Nilsen (Nils kokk), og at han var en dyktig leder, er det ingen tvil om. At Greåker guttene ikke bare hadde det i bena, forteller en historie fra den tiden om.  Guttene var i Skjeberg og spilte kamp. Det ble ikke akkurat noen "frøkenfotball", og det endte med brakseier for Greåker. Dette hadde skjebringene vondt for å fordøye, og det ble en livlig diskusjon etterpå. Da imidlertid en av skjebergspillerne påsto at Greåkerlagets opptreden på banen ikke hadde noe med fotball å gjøre, våknet Nils Nilsen og utbrøt: "Kom igjen guttær, kan vi'nte spelle fotball, så kan vi i hvert fall sloss!", og slagsmål ble det.

Greåker Idretttsforening

Dette er bilde av det første fotballaget i Greåker ldrettsforening.   Hvem som er hvem på bildet vites ikke. Tre er sikre: Bak til venstre står Johan Dalen, bak til høyre står Johannes Hotvedt, og foran til høyre sitter Arve Pedersen.   Draktfargene den første tiden var svart med hvit besetning.

Det er noe uklart hvem som var den direkte initiativtakeren til stiftelsen av Greåker Idrettsforening. Sikkert er det imidlertid at det var krefter utenom de aktive som satte det hele i gang. Men den som ettertiden kan takke for at fotballen på Greåker fikk et fast oppholdssted, er major Olaf Siversen på Greåker fort. Han tok initiativet til at Moa ved Visterflo skulle bli stedet det skulle spilles fotball på. Han kjøpte hele eiendommen, og etter at han solgte tomter, ble det igjen 20 mål innmark og 10 mål utmark som majoren kunne tilby idrettsungdommen for kr 15 000,-.
Tiden var nå inne for dannelsen av Greåker Idrettsforening. Konstituerende generalforsamling ble berammet til søndag 6. april 1919 i losje Aasgaardsreis lokale, eller Partilokalet som var betegnelsen de siste år for det ble revet.
Nils Nilsen ble valgt som den første formann i det nystiftede idrettslaget. Med seg i styret hadde han Einar Minge, Olaf Sandaker, Johs. Eriksen og Harald Dahlen. Som varamenn ble valgt Johan Dalen, Hans Hagstrøm, Jul Paulsen og Ragnvald Sørensen.
Nils Nilsen fikk dessverre ikke lang tid i formannsstolen.  Bare 14  dager etter at han ble valgt som formann, fikk han lungebetennelse og døde. Den som kom til å lede foreningen det første året var Einar Minge.

 

Av spillere som var med den første tiden kan nevnes: Nils Nilsen, Arnt og Harald Mathiassen, Helge Andersen, John og Harry Haraldstad, Johan Dalen, Einar Dalen, Rolf og Arve Pedersen, Johannes Hotvedt, Hans Hagstrøm, Hans Jensen, Kristoffer Støa, Nils Olsen, stasjonsbetjent Dahl, Einar Minge og Ragnvald Sørensen.                                                                                 .
Opparbeidelsen av grusbanen ble for øvrig den store saken for foreningen de første årene, et arbeid som først ble avsluttet i 1933 da den ble godkjent av Norges Fotballforbund for rundekamper.
I 1921 ble det vedtatt å starte en brytegruppe samtidig som brytematte ble innkjøpt, Også andre idretter fikk innpass i Greåker Idrettsforening.  Skisporten var med fra første stund, noe foreningens klubbmerke går god for. I 1945 ble damehåndball tatt med på programmet, og i 1947 ble bandy tatt opp som egen gruppe.  Foreningens skibakke, Aronsbakken, falt ned under krigen, men ble bygd opp igjen i 1947.  Den første Aronsbakken bIe bygd i slutten av 1920 årene, og da den nye bakken sto ferdig i 1947, deltok Sigmund Rud i åpningshopprennet.  Rennet ble avviklet ved hjelp av snø som ble skrapt av Vestvannet og kjørt ned i Greåker dalen.

GIF_90_ViktorNilsen

Her ses Victor Nilsen i et luftig svev i Holmenkollen i 1926. Han fikk 13. premie i yngste klasse.

Det ble etter hvert klart at håndball, bandy og bryting ikke hadde livets rett i foreningen, men skigruppa var aktiv helt opp til våre dager, men ble lagt ned i 2005 ettersom håpløse snøforhold gjorde det umulig å drive aktiv skiidrett på Greåker. Så det er fotball det hele dreier seg om i jubileumsåret 2009. Og det er gode fotballag gjennom årene som har gjort Greåkers ballkrigere både fryktet og beundret i årene etter krigen.
Den riktige gullalderen begynte i 1951.    Da rykket laget opp fra daværende 2. divisjon, og etter ytterligere opprykk i 1955 og 1958 var Greåker å finne i den øverste divisjonen.   Med tidligere landslagsspiller Børn Spydevold som spillende trener vant laget 1. divisjon i sesongen 1954/55.   Flere av spillerne fikk representasjonsoppgaver.    Bjørn Fjeld, Jan Kalnes, Ivar Andersen og Willy Kalnes ble tatt ut til både junior- og ungdomslandslaget.   Kolbjørn Andersen, Arne Johnsen og Erik Engsmyr fikk spille på B-landslaget og Erik Engsmyr fikk sågar spille på A-landslaget.
Det som gjorde størst inntrykk i 1959 var kvartfinalekampen mot Brann på Brann stadion i Bergen foran 15 000 tilskuere, og på Brann-laget var fryktede motspillere som Roald «Kniksen» Jensen og Rolf Birger "Pesen» Pedersen.Kameratgjengen fra Greåker vant kampen 3 - 0, og målene ble scoret av Eivind Engseth, Knut Hotvedt og Erik Engsmyr.  Da de kom hjem igjen til Greåker, ble de møtt med hornmusikk og jubel fra nesten hele Greåkers befolkning.   I semifinalen gikk det ikke så bra, for det ble 0 - 2 tap for Sandefjord.
Laget var godt nok i flere år til å beholde plassen i Hovedserien. Men nedrykk var ikke til å unngå etter hvert, og laget havnet i 5. divisjon. Allikevel var det tæl i laget, noe både Lyn og Vålerenga fikk erfare i 1969 etter å ha blitt slått ut av cupen av 5. divisjonslaget Greåker. Men i 4. runde ble Hødd for sterke.  Men laget maktet etter dette å spille seg opp i 3. divisjon.
Dette er laget som ble mester i landsdelsserien i 1957/58.  Bak fra venstre: Knot Hotvedt, Eivind Engseth, Bjørn Spydevold, Arne Johnsen, Erik Engsmyr, Arne Ranheim. Foran fra venstre:   Kolbjørn Andersen, Johan R. Johansen, Bjørn Fjeld, Kay Hotvedt, Finn Hansen, Ivar Andersen. Kilde: Odd Haugli

Dette er laget som ble mester i landsdelsserien i 1957/58. Bak fra venstre: Knot Hotvedt, Eivind Engseth, Bjørn Spydevold, Arne Johnsen, Erik Engsmyr, Arne Ranheim. Foran fra venstre: Kolbjørn Andersen, Johan R. Johansen, Bjørn Fjeld, Kay Hotvedt, Finn Hansen, Ivar Andersen.
Kilde: Odd Haugli

 

l jubileumsåret frister A-laget en anonym tilværelse i 4. divisjon, men foreningen er fortrolig med det, for det er helt andre oppgaver og målsettinger som prioriteres, nemlig barne- og ungdomsarbeid.  Det vrimler av barn og ungdom på treningsdagene på Moa.  Foreldrene engasjerer seg, og det utdannes kontinuerlig trenere og lagledere, noe som krets og forbund vet å sette pris på og som foreningen har fått premie for i 2009.

Når nå jubileumsåret er på hell, er arbeidet med ny kunstgressbane avsluttet, og Moa stadion har aldri vært flottere der den ligger idyllisk til ved bredden av Visterflo. Tre gressbaner for barn, ungdom og veteraner, grusbane og flomlyset kunstgressbane og klubbhus høyt over baneanlegget er det som Greåker Idrettsforening kan tilby kommende generasjoner.
Når idrettsforeningens historie skal komprimeres for å få plass TuneRuner, sier det seg selv at det er de store linjer som må følges. Foreningens historie er nok mer detaljert enn det som kommer fram i denne lille framstillingen. Det kunne vært ramset opp lag og resultater, dugnader, jubileumsfester kjente idrettsnavn og æresmedlemrner, men det får vi overlate til andre. Det som er absolutt bemerkelsesverdig høsten 2009, er at foreningen etter en kjempeinnsats med kunstgressprosjektet går inn i året 2010 uten en øre i gjeld!

Kilder: Greåker ldrettsforenings arkiver, Roger Larsen i Sarpeliv.no.