Åssen snakkæ vi i gamle dar?

Vår gamle  Tunedialekt  har lenge vært under sterkt press. Den er utryddingstruet  dessverre.  Ord og uttrykk forsvinner.  Bøyningsformer og endelser  endres i takt med språket  i storsamfunnet,  hvor radio og TV er de fremste  påvirkningsagenter.   Det mest stabile i vår dialekt er muligens  den tykke L. Uttalen av L karakteriserer  sterkt vårt språk.
Skrevet av Einar Bjørnland. Publisert i TuneRuner 49, høsten 2004.

En god kilde for studie og gjenoppfrisking   av vår dialekt  er brevene  til herredstyrerepresentant  Kal Teobalsen  Trøskhølte,  forfattet  av Knut Roen.

Endringene  i dialekten  vår, med tap av ord og andre uttaleformer fremgår med all tydelighet  av nedensåaende   samtale:  Forstår du, eller?

To naboer snakkær  sammen på tellefon i 1950.

Johan: Hei, dø, har u stii opp eller?
Karl: Nei jæ har ente det. Ida har jæ loggi lenge, gett.
Johan: Ja,jæ  ser at lyset er slekt borte hos dår. Er utgangsdøra læst enda?
Karl: Nei jæ trur Marje  læste opp døra. Ho stellær tomatplentene.
Har dere mange plenter?  Forresta,  har u tii opp potetene, eller?
Johan: Nei, dem er ente tiiop enda. Forresta  kan ve få låne trillebørra dåres idag?
Karl:   Ja, hvis du husær på å levere ho tilbars, sø.
Har du sett at det tettær te æ?
Johan:   Nei, men jæ kjennær Tørpelokta båe over og under dyna!
Jæ ser at du har setti opp steiern. Åffer har u det æ?
Karl: Jæ har setti opp steiern  for å rette på en taksten  som feiern har
tællæ i støkker, Forresta  trudde ja  det var nabo’n  som hadde lånæ trillebørra.
Derfor  spørte jæ han, men vet du å han  svaræ: “Hold smæla pæ sa n”.
Johan:  Ekken  av naboæne var det æ? Han Teobald eller?  -, han ja,ja  han prekær bælstøkt  d¢!
Å skæ du henne i dag æ? Jæ ska ente gjøra noen tingen.
Men ekken  ere som går ute på jordi  ditt æ?
Karl: Nei gale min båt. Det   er jo kjærringa.  Jæ har’nte  tii opp poteter på lenge,
å jæ har sagt at  jæ vel ha bron sos og poteter tel medda’n.
Ho er ferdig  med tomatplentene og har begynt  på potetene.
Jæ får spenne  på mæ buksa og gå å ta et tak jæ å.
Johan: Bron sos og poteter er ille gøtt dø.  Kan hende je slentrær bort te dår og får en
tællækk bron sos jæ å!
Forresta  tøkker jæ  det ente er nødvendig at du står opp.
Du ærbette så  mye i vår at du lar kjærringa pelle  alene nå.  Ho børte værræ
bælglad  over å få lage bron  sos og poteter  til dæ og mæ.
Men har ho høggi veden ælt æ? Jæ kan ente enkomæren høgge ved for ho.
Ve tar et slag kort mens meddægslokta  fyller stuæ. . Nå slentrær  jæ bort te dæ.

Han Johan og han Karl er noen pene betær, eller hva synes du?