Tunevannet – hvorfor er du?

Etter at rådmann Sira våren 1966 var blitt nyfiken på Tunevannets muligheter har jeg samlet en god del stoff som kanskje er lite kjent, om denne mystiske innsjøen.
Tekst:  E.-dt. Publisert i TuneRuner 26, april 1993.

Det første man kunne merke seg var den stabile vannstand. Gjennom en 50 årsperiode,­ uansett mye eller lite nedbør, var den største variasjon på vannspeilet cirka 60 cm.

Tunevannet 1979_Wideroeda97

Flyfoto av Tunevannet fotografert i 1979. Legg forøvrig merke til E6.
Foto: Fjellanger Widerøe.

Tunevannets eget nedslagsfelt, inkludert Storeholmen (36 mål) er avrundet til 2411 dekar, jfr. planimeterutslag.
Tilliggende naturlige nedslagsfelt er omtrent likt med Tune­ vannet, 2460 dekar, altså meget lite vanntilsig.

Den totale strandlinjen er målt til 11 kilometer.

Tunevannet_ukjentda97

Flyfoto av Tunevannet. Fotograf ukjent.

Samtlige ekkolodd­diagrammer viser en gjennomsnittlig dybde på 6.67 meter. Den største dybde er registrert til 11.4 meter.
En durabel skuffelse!

Det er her problemet med vanntilførselen begynner, hvor kommer det fra, hvor er kilden?

Etter Norges Geografiske Oppmålings høydeangivelser fra 1913, ligger vannspeilet 38,4 meter over havet, mens bunnen ligger 31,73 meter over havet.  Her vil jeg flette inn at det er ca. 12 meter differanse på vannspeilet for Tunevannet og Vest­ vannet.  Det er dermed ca. 1 meter fall fra bunnen i Tune­vannet ned til Vestvannet, og det kan gi grunn til mange fristelser, f.eks. en tunnel eller kanal.  Med en vannføring tilsvarende Sarpsfossen i  juni måned så ville Tunevannet være tørrlagt på under 2 timer, så det er vel bra som det er.

Utgangspunktet for dette regnestykket er at Tunevannet består av 16.079.369 kubikkmeter vann.

Som nevnt er totalt nedslagsfelt 4276 dekar, og med en gjennomsnittlig nedbør på 739 m/m vil det teoretisk tilføre 3.598.930 kubikkmeter vann. En gjennomsnittlig årstemperatur vil bety at svinn og fordampning fra overflaten vil avgi 1.298.930 kubikk­ meter vann.    l tillegg til dette har Greåker Cellulose A/S tillatelse til å tappe ut 2,3 millioner kubikkmeter vann pr. år.

Setter man disse pluss og minus­tall mot hverandre så er faktisk Tunevannet i balanse.

Er det bare klimaforandringer som vil rokke på idyllen?
                   

Den siste raritet med iakttagelsen i ekkolodd­diagrammet er at det ett sted er påvist dobbel bunn med vegetasjon med flere meters avstand.  Har det forekommet et undersjøisk ras ned i Alvimdalen? Det har sikkert vært flom her før raet ble til.