Da de militære myndigheter fikk midler til å begynne med det som lenge hadde vært ansett som et høyst nødvendig forsvar av landtilgangene til hovedstaden Kristiannia, ble det i slutten av 1890-årene anlagt en rekke permanente kanonbatterier langs Glomma. Man fikk Fetsund-batteriene nord for Øyeren, Langnesbatteriet i Fossumavsnittet, og østre og vestre batteri ved Sarpsborg. Dessuten var det prosjektert et batteri på Vetaåsen ved Greåker. Alle batteriene er stort sett i god behold, og de var i virkeligheten operative fortifikasjonsenheter helt opp til 30-årene - bortsett fra batteriet på Vetaåsen som ble rasert snart etter 1907 da stedet måtte gi plass for Greåker fort.
Skrevet av Truls Nygaard. Publisert i TuneRuner 11, desember 1985.
Men for noen år siden ble det stilt spørsmål om Greåker-batteriet i det hele tatt ble bygd. Prosjektert, javel, men i slike forbindelser vil ikke det alltid si at tingene ble realisert. Noe spor etter batteriet eksisterer ikke, og den eneste dokumentasjonen som visstnok fins på lokalt plan er en skisse i militære arkiver. Den ser ut til å være et tomtefradelingskart med konturene av batteriet løst antydet. Direkte forespørsler til sentrale organer i Forsvaret har ikke gitt resultat. Nøyere undersøkelser har det ikke vært anledning til - og har vel heller ikke vært av så stor interesse.
Men så plutselig en dag dukker Greåker-batteriet fra 1898 frem i dagen som troll av en eske. Den tidligere formann i Tune Historielag, Arne Berger, som var en særdeles ivrig samler av gamle fotografier, kom i vinter til Østfold Fylkes billedarkiv med noen bilder han hadde lånt av Bjørn A. Næss jr. i Solli. Ett av dem var fullstendig utbleket med så vidt noen svake skygger her og der, men akkurat nok til at det kunne anes et lavt byggverk med militær karakter.
"Mon tro om ikke dette kan være Greåker-batteriet?" sa Berger. Han mente ihvertfall å kunne kjenne igjen bakgrunnen i bildet, som minnet svært om Glommaløpet sørover mot Fredrikstad, slik det fortoner seg fra Vetaåsen.
Det så ut til å være håpløst med en restaurering av bildet, men det bli i alle fall gjort et forsøk. Resultatet ble ikke akkurat noe premiefoto (og det har det sikkert aldri vært). Likevel viser bildet nå med all ønskelig tydelighet at Berger hadde sett og gjettet riktig: Dette var for det første et kanonbatteri av samme type som de andre ble bygd like før århundreskiftet, med rett, kantet brystvern av firkantede stenblokker overdekket med torv, kanonstandplass mellom dekningsgruber for kanonmannskap og ammunisjon, og enkle gelendere av jernrør.
Her var det ingen tvil.
Men kanskje det gjaldt et av batteriene ved Sarpsborg eller et lenger nord? Nei, panoramaet med elva i bakgrunnen var det ikke til å ta feil av, og det ble ytterligere bestyrket ved et annet bilde av Bjørn A. Næss i samme samlingen og tydeligvis fra samme tid og samme fotograf viste denne panoramaet, fotografert fra en litt annen standplass på Vetaåsen - og med påskrift på baksiden om hvilken utsikt det dreide seg om! All tvil om Greåker-batteriets eksistens var ryddet av veien.
Dette er ikke første gang at et gammelt og bortglemt fotografi skaper sikkerhet omkring lokalhistoriske detaljer. Akkurat dette tilfellet var særlig morsomt og spennende fordi det var så mye som avhang av bilderestaureringen, og det er en nyttig påminnelse om at man ikke skal gi opp fordi et gammelt fotografi er falmet og "uleselig" i første omgang.
