Vaskedag

I 1933 var det  ikke  husets  maskinelle utrustning som gledet den hjemmeværende husmoren mest, og hjelpemid­lene innskrenket  seg ofte  til en brygge­panne,   to avskjæringer (delt eiketønn) og et vaskebrett dersom en var så heldig  å ha et kjellerrom med gulvsluk til disposisjon.  Klæstørk etter  vasken fore­gikk  på  stramme  snorer på  gårdsplas­sen.
Skrevet av Arne Bjørnland. Publisert i TuneRuner 20, april 1990.

For en husmor på Hafslundsøy kunne vaskedagen sommertid ha  en annen variant.  Under stabilt sommer­vær avtalte gjerne to husmødre å dra til bukta med  storvasken neste  dag.
Den tolvårige eldstegutten ble ved åttetiden sendt etter trillebåra  og par­kerte denne ved kjellernedgangen.  Fra vaskerommet bar han opp en sinkdunk (grønnsåpebeholder fra kjøpmannen).
Dunken  ble  fylt  med  småtøy  mens  to av ungene gikk i vedskjulet for å samle opp  tørre  trefliser og et fange småved. Dette ble stablet rundt  sinkdunken og holdt  på plass med skittentøy,  gulvtepper og vaskepulver. Mamma kom med en storu kurv der to melkeflasker, flere smørbrødpakker, hvitt handkle, bestikk og annet stakk opp.

Så  bar det  i  vei.  Mamma  og  fem unger.  Eldstegutten  kjørte trillebåra og  de  minste   danset  rundt  med  latter og skrik.  Fra nabohuset kom et annet vaskelag   ut på  veien, og det  ble  et  lite nappetak  mellom de to guttene om hvem  som kjørte  fortest.  Men  snart ble de slitne  og tempoet  sank.   Like  før skolen tok  de av fra veien  og inn  på et mindre  tråkk.   Ved  det  innerste huset kom  elva  til syne  og ungeflokken raste nedover  de  bratte gressbakkene. Her­ nede var  det  en liten bukt, gresskledd og  med  nakne svaberg  ut mot vannet. En liten trebrygge vitnet  om mann­folkdugnad.  Ovenfor  på fjellet var det bygget et  ildsted av natursten.

Området  ligger vakkert til i  elvekanten.  Grønn løvskog  skjermer for bebyggelse og  østavind. Her inne fly­ter Glomma bred  og rolig  forbi. Flere av  ungene er  allerede  uti  og  holder kraftig leven seg  imellom.  De  største har  tynne badedrakter og  bukser.  De minste  er splitter nakne. Vannet er litt grått,  men tilsynelatende fritt  for uhumskheter. Det er derfor brukbart, endog  som kaffevann.

De  to slitne  husmødrene  ser seg for­nøyd omkring. Denne deilige plassen er så uendelig mye bedre enn  det  rå og trange kjellerrommet, og  her er  det vann  nok.  Begge  to og deres   ni unger trives  godt  sammen,  og den slitsomme storvasken  er blitt  til en fin sommerutf­lukt og sosialt samvær.

De  blir  enige  om å koke  klær annenhver gang  og  hjelper hverandre med  å fylle  sinkdunken.  De  to  store guttene  binder  opp  tørkesnorene i  en liten tregruppe.   Alle  vet  sin  jobb  og det  hele  fungerer utmerket.  En  av de minste   hyler  opp  og  kommer  løpende opp  til mamma.   Han  har slått  kneet  og skrubbsåret  blør.  En strime tøy blir revet opp,  for her må det bandasje til. Kan hende den  vil  henge på  en  halv time.   da  vil  blodet  være størknet og skorpen vil falle av om to-tre dager.

 

AnnaKristiensenvasker_Fjeldstad_Greåker_1930_SigridBerger2d7c

Anna Kristensen vasker tøy på Fjeldstad på Greåker.
Foto Sigrid Berger.

Avskjæringen er  plassert  nede   ved vannkanten  og  den  er  lett  å fylle  med vann slik  at  tøyet  kan bli  skyllet to ganger.  På kanten blir  vrimaskinen skrudd fast.  Den  er hånddrevet  og ikke så helt  lett å  dra  - alt ettersom  mamma drar  presskruene til.  Det  pressede tøyet  blir stablet opp  og ungene bærer det  opp  til tørkeplassen. Etter at første vending  er  hengt   opp  sirlig  og  sor­tert, er det  spisepause  mens nabofruen koker sin første  dunk  opp.
Spisepausen  er  dagens  høydepunkt for alle.  Det  vanker  ofte litt ekstra  godt pålegg  på  brødskivene - ­Prim   f.eks. istedet   for  sukker,  og  en  sjelden gang kunne mamma  trekke  frem et  par fla­sker  brus  til deling på fem.  Selv syntes hun  at  kaffe   fra en  hankeløs kopp og samtalen med  nabofruen  akkurat  da var  den  høyeste form  for  velvære. Livet  var  deilig!

Arbeidet  gikk sin vante  gang,   men det  var  slitsomt:  og  et  par  ganger   ble det avtalt  "kaffepause". Den  svarte kaffekjelen  ble  fylt  med elvevann  fra det ytterste svaberget, og et par skjeer nymalt kaffe var de enkle forberedelsene. Rart dette: med en kopp nykokt kaffe hver seg steg  både  humor og glede!

Ved  tretiden ble ungene   formanet  å kle  seg,  rydde stranden og  hjelpe   til med  hjemturen.  Alle   skulle   være hjemme så tidlig  at  middagsmaten kunne stå ferdig når pappa kom sliten hjem fra den lange arbeidsdagen på Borregaard.

Forberedelsene gikk  litt tregere enn idag morges og trillebårene ble styg­gelig tunge for de to tolvåringene. De måtte binde dobbelt klæssnor foran og hjelpe hverandre oppover de  bratte gressbakkene.
Alle  var  slitne  etter  den  høye  aktivi­teten i  det  fine  været,  men  allerede  nå ble neste vaskedag ved elva planlagt. Snart ble det høst og utrygt vær.  Da ble vaskekjelleren med rådump og tung  vannbæ­ring fra brønnen alternati­vet,  det ble både Iettere og triveligere nede  ved  elvekanten.

Vi hører  ofte om  "de  harde  30 åra", og  uttrykket er  dekkende.  Mest  var det  negativt.  Arbeidsgiverne  krevde nedsatt  timelønn  under forhandlingene. Del ble  smalhans for   de   mange store  familiene.  Men  kravene var små, og den  smule  underholdning  man hadde  behov  for,  den  måtte  man  lage selv.