Har du bodd vid en kungsväg halva ditt liv, - og har du litt historisk fabuleringsevne så kan du se dem dra langs kongeveien gjennom Tune: konger, bisper, futer og studenter på vei til kontinentets universiteter, farende geseller, bisskremmere, og ikke minst i vår tid okkupasjonsmaktens tropper opp mot Tune Kirke.-
Skrevet av: Wilhelm Pagel. Publisert i TuneRuner nr 4, desember 1981
I dag er den gamle kongevei "degradert" til bygdevei, omdøpt til Albert Moeskaus vei. Hvor mange av dem som idag haster i bilen fra og til den nye E-6 husker på at de her kjører på det som engang må ha vært Norges mest benyttede landevei?
De kom i tunge karosser, karjoler, i langsleder om vinteren, men mest på apostlenes hester.
Du må kunne se dem for deg, vandrende langs raet på vei mot Soli fergested og videre mot landets hovedstad, kanskje også på pilgrimsferd helt nord til Nidaros.
Slike tanker har også undertegnede hatt i alle år ved passering av noen av de ennå eksisterende minner om kongeveien gjennom Tune's mer eller mindre vel bevarte rodestener.
En av dem lå nesten helt nedgrodd og istykkerslått nær Steen & Strøm, en annen hadde tjent som portstolpe i mange år ved gårdsveien til nordre Alvim gård.
Medlemskapet i Tune Historielag måtte derfor gi kompetanse og initiativ nok til å restaurere disse gamle veivoktere, og få dem på plass igjen der de opprinnelig hørte hjemme.
Ved hjelp av kranbil fra Falken og unge medhjelperes assistanse havnet den største sten på vel et tonn i vekt og 1.95 meter høy i en hage på Alvim for nødvendig reparasjon og oppussing.
Stenen var i sin tid påkjørt og slått tvers av. Ved hjelp av stubbebryter og 1/2-toms kobberbolt ble bitene føyet sammen igjen skjøten ble minst mulig synlig. Dette var et ganske tidkrevende arbeid for en som ikke er vant med å bore hull i hard granitt i en naturformet sten uten klyvemerker eller andre spor av menneskehånd.
Deretter måtte innskriftene friskes opp igjen med rød-brun farge i likhet med den det fantes små rester igjen av på den ene sten.
Rodestenene er merket med rodenummeret, rodens lengde, den til veivedlikeholdet forpliktede bondens navns, samt årstallet.
På stenen hos Steen & Strøm er innhogd: R. (ode) N.8, Alvim, O.H.S. AL(en) 229.
På den andre sten som er oppsatt i Østtorps hage er innskriften RODE NO 1, IVER ALVIM, ALEN 589, 1836.
Hva O.H.S. står for har jeg ikke hatt tid eller anledning til å finne ut av, det er mulig S. står for Hunskind, en nå nedlagt og forsvunnet plass under Tune Prestegård.
Iver Iversen på nordre Alvim var født 1790 og far til to døtre, "Alvimjentene" på folkemunn, som etter sin død i begynnelsen av vårt århundre hadde testamentert gården til Karl Alvim, hvis arvinger eier gården i dag.
Andre rodemestere på kongeveien var Pelly'ene nederst i Sandesund, bordskriver Radich, klokker Hjersing var alle kjente navn i lokalhistorien som interesserte kan lese mer om i Borgarsyssels Museums rikholdige arkivsamling.