Min barndoms gate

I 1981 gav en Sarpsborgdame ut et lite hefte med tittelen "Bestemors minner".  Det  var  Elna  Nevjen  Walther som i  små velskrevne skisser, tillegnet sine barnebarn, fortalte  om opplevelser og minner  fra barndom og voksen alder. Elna Nevjen Walther som bor i Vollgata  16, har velvillig gitt oss tillatelse til å gjengi et av kapitlene i heftet.  Det området  som hun beskriver så fint, var nemlig i 1906 en del av Tune.

Min barndoms  gate  -  Vollgaten  - er omgitt  av historie  på alle kanter. I nord  St. Mariegt.  i vest Borggaten, i syd Borghildsgate og Grimkjells  vei, i øst  Bispegaten.  I nærheten ligger  St. Olavs  Vold.  Minner  etter  Kong Olav Den Hellige som grunnla byen i 1016. Her  bygde han en borg og bodde  her. St.  Marie  gaten  var  nok  en  vei som gikk til Mariakirken. Grimkjellsvei  og Bispegaten er oppkalt  etter  Kong Olavs bisp Grimkjell.  Borghildsgaten er  oppkalt  etter  Borghild  til Stordal, Skjeberg.  Hun var mor til Kong Magnus.

Krysset Vollgata - St. Mariegate

Krysset Vollgata/St.Mariegata i 1910.
Foto eid av Øyvind Bergby

I 1906 kom vi flyttende til Vollgaten. I  nedre  Vollgaten hadde  byggmester Åsmundsengen satt opp syv hus og min far kjøpte et av dem for 3500 kroner.  Rett  opp for oss på hjørnet  lå en liten kolonialbutikk som frk. Syversen drev.  Der  veide hun opp mel, sukker og gryn på en liten lav vekt som stod og vippet  med messinglodd.  Var vi så heldige å få et øre, kjøpte  vi en sirups-knepp der.
Ved siden  av hennes  butikk  bodde organist  Brusevold.  Han var organist  i Tune kirke  i en  menneskealder. Vi syntes  at han lignet litt på Grieg.  Når vi gikk forbi hos Brusevold,  så vi at det Iå en stor bunke  med noter på bordet, og oppe  på notene  Iå det et stivet løst skjortebryst.
Det var  Brusevold,  sammen med Arnt Bergby,  som satt musikk til "Det er så fagert  i Østfold"  -   tekst  lærer Vassbakke.  To  av Brusevolds  barnebarn er musikere.  En er Filharmoniker i Bergen.  En annen er utdannet i København og er bosatt  der.

Skrå  over  gaten  var  fru  Thorsens melkebutikk. Hver kveld kl. 18.00 hentet  vi melk der. Vi var glade når vi endelig så bonden  opp i gaten på melkekjærra. Et  stort melkespann  ble båret  inn, og melken  ble helt opp i en melkeså.  Med et litermål øste fru Thorsen melken  i  spannene våre,  til urolige unger.

Vedkapping utenfor Vollgata 22 - "Roligheden"

Vinterveden sages opp utenfor Roligheden - Vollgata 2 i 1921.
Kilde: Sarpsborg kommunes fotoarkiv

Der  bodde  forresten min venninne Margit.  Hun var den lykkelige eier av en dukkevogn, som det var stor stas å kjøre.  Jeg hadde  bare  en dukkeseng. Så hadde  hun  piano  og kunne  spille. Vi sto høytidelig  og hørte  på når hun spilte "Vuggesang fra Kaukasus".  Hos meg hadde  vi bare orgel.
På  hver  side  av Vollgaten  hvor  nå museumsporten ligger, Iå det en gammel  stue  og en  gammel  låve.  Vi var redde for å gå forbi der når det var blitt mørkt. Den  gamle  kona  som  bodde der ble kalt "Sortererska". Hun hadde nok arbeidet ved Borregaard som papirsortererske.

Et stykke  innenfor museumsporten bodde   "Paven". Hvorfor han  hadde fått det navnet vet jeg ikke. I nærheten lå et stort  hvitt  hus.  Mannen  der  ble kalt  "Kjerka".   Begge  hus  ble flyttet.
Den  røde  stua  ble  flyttet  til "Tibo"  i nærheten  av fabrikken. Der  Iå det  to store  hus,  hvor det  bodde  ti familier, derav  navnet  "Tibo",   antar jeg.  Det andre  huset  ble flyttet  ned  i  Bispegaten.

På "St.  Olavs vold"  bodde  det mange familier som hadde  et rom og kjøkken hver. Det  ble fortalt  at det alltid hersket fred og ro der. Ved  "St.  Olavs vold" så en tømmeret komme på luftbane fra Opsund.
Vi var redde  for  å gå under  når vi så tømmeret  komme  på luftbanen.

Ved  "St.  Olavs  vold"  lå  et  lite  rødt hus, hvor Borregaardslegen Bjørnstad hadde  sitt  kontor.   I det  lille vinduet oppe  på  veggen  Iå et  hodekranie til skrekk  og advarsel  for oss barn.  Hos dr. Bjørnstad  trakk jeg min første jeksel. Husker jeg datt  på gulvet.  Tanna fikk  jeg  med  hjem, og  belønningen hjemme var en appelsin,  som den gang kostet  4 øre.

Da det ble vår, og det nærmet seg St. Hans,  kom en bonde  kjørende med en høyvogn full  av  store bjørkebusker som han solgte.  Løvbuskene pyntet  vi opp med rundt  verandaen, og det duftet  herlig  av sommer.  Vi kunne  sitte ute  i  hagen  og  høre   fosseduren fra  Sarpsfossen som gikk stor  og mektig under den gamle Sarpebroen.  Alt åndet  fred,  ingen  biltrafikk,  bare  en hest kom kjørende iblant.
Gro  spurte  meg  en  gang  da hun  var liten: "Levde  du i gamle dager,  bestemor"? Jeg vet det ikke riktig, jeg, men jeg  tror det, måtte jeg svare det.

Nå er alle hus i  nedre Vollgaten modernisert,  men det er allikevel min barndoms gate,  som det alltid  er godt å komme  tilbake  til.