Hygga på Grålum

Forsamlingslokalet Tingstad eller "Hygga", som betegnelsen er til daglig, ble bygd i 1923. Det var et felles "bondeløft" som sto bak, både når det gjaldt materialer og dugnad. "Hygga” har imidlertid gitt rom for langt mer enn virksomheten til bondeorganisasjonene i Tune. Der har det vært alt fra gymnastikksal for Tune Idrettslag og Grålum-elevene, til danseskole, og fra kontor til livlige dansefester.
Skrevet av: Aslaug Barfelt. Publisert i TuneRuner  38, mai 1999.

hygga_4

Hygga på Tingstad. Foto: Erling Bakken

"Hygga" på Grålum heter altså egentlig "Tingstad", men det er bare i høytidelige og offisielle forbindelser at navnet "Tingstad" nyttes. Bakgrunnen for navnet "Hygga" er svært enkel, om enn ikke den de fleste tenker på. Selvsagt passer navnet "Hygga", men det er Bondeungdomslaget Hygga som har gitt navnet til stedet.

Tingstad-navnet har en like naturlig bakgrunn. Grunnen "Hygga" er bygd på, betegnes vel som et tingsted med en steinring og en gravhaug tett inn til veggen. Det ville ikke blitt gitt tillatelse til å bygge på dette stedet i dag. Det er ganske sikkert.

Det var ingen nøling da Bondeungdomslaget Hygga ble stiftet. Det var behov for et lokale som samlingspunkt. Plasseringen på Grålum er rent kommunikasjonsmessig utvilsomt riktig. Da tomtevalget ble gjort, var det neppe noen som så for seg at lokalet skulle bli liggende midt i tettbebyggelsen. Lokalet ble den gang bygd "midt inne i skauen".

hygga_5

Hygga på Tingstad.
Stensettingen ligger inntil veggen på Hygga
Foto: Erling Bakken

Dugnadsinnsatsen i forbindelse med reisingen av "Hygga" fortelles det om ennå. Utgravingen ble selvsagt gjort med spader og trillebårer. Kjeller ble det bare i den østre delen av bygningen, men likevel ble det ganske mye gravearbeid til den 175 kvm store bygningen. Det fortelles at mannfolkene som sto for denne jobben kaptes om å vise sine krefter når steinene skulle løftes. Johan Bjor var den som vant konkurransen.

Dugnadsfolket kom fra et ganske vidt område. Sigurd Bjørnstad var sjef for byggingen. Bygningsmaterialene ble også skaffet inn gratis. Bøndene ga tømmer som ble skåret på lokale bondesager. Og de som ikke deltok i dugnad eller med tømmerleveranser støttet de nødvendige andre innkjøpene økonomisk.

"Hygga” ble bygd med stor sal, kjøkken og et styrerom i etasjen over kjøkkenet.
Bondeungdomslaget Hygga var tilsluttet ungdomsorganisasjonen Eidsiva og fulgte dette lagets regelverk om vanlig dans. Bare fire ganger i året kunne det dermed "danses rundt" som det het, men det antydes at det fantes jo måter å bryte slike regler på.

Dansefestene på "Hygga" kunne være livlige. Det var ikke uvanlig at det ble tatt en dram bakom veggen. Ei heller at ungguttene skulle barske seg og dermed kom i klammeri. Ekstra livlig kunne det bli hvis Sarpinger våget seg til å besøke dansefestene på "Hygga".

"Hygga" ble eid med 45% av Bondeungdomslaget, 45% på Bondelaget og 10% på Bondekvinnelaget. En liten endring er det blitt i dette eierforholdet i de senere årene. "Gammeldansen har overtatt 10% av Bondeungdomslagets andel og kom dermed aktivt med ikke bare i bruken av lokalet, men også i vedlikeholdet.

 

Hygga eller Tingstad. Samling utenfor lokalet i 1928 Hygga eller Tingstad. Samling utenfor lokalet i 1928 Hygga eller Tingstad. Samling utenfor lokalet i 1928 Stensetting på Tingstad i 1923. Foto: Christian Emil Larsen

På begynnelsen av 1960-tallet kom en lenge etterlengtet påbygging. Bondelaget solgte kornmagasinet og skjøt pengene inn i utvidelsen som ga en lillesal, pluss toaletter og garderobe i kjelleren.

"Gammeldansen" er en av hovedbrukerne i dag og var vel også hovedinstans bak den solide restaureringen som ble fullført i 1981. Men det tok ikke lang tid før det på ny måtte snekres på "Hygga". En solid brann våren 1982 kunne ha satt et punktum for forsamlingslokalet, men brannskadene ble ikke større enn at det var virksomhet der igjen utpå høsten samme år.

Artikkelen er hentet fra heftet "Forsamlingshus" , utgitt julen 1988 , skrevet av Harald Hultengreen og illustrert av Terje Tjærnås. Artiklene er tidligere publisert i Sarpsborg Arbeiderblad.

Når det gjelder avsnittet "Tingstad-navnet har en like naturlig……, opplyser konservator/arkeolog Karl Kallhovd ved Østfold Fylkeskommune, at det på Tingstad kun er graver. Bruken av navnet må muligens forklares med at folk trodde at slike oppreiste steiner var et gammelt tingsted.