Da strømmen kom til Agnalt

På  veggen  i et lite kott  i  øverste etasje i den  gamle  bygningen på  Agnalt  skole stod det risset  inn et årstall.  Kjentfolk  fortalte  at det var året da strømmen  kom til grenda deres. Jeg trodde  først det var en spøk, men siden ble det bekreftet  at alle i grenda først fikk strøm i   1950. Det var utrolig sent, men sant.
Skrevet av: Knut Fjellberg. Publisert i TuneRuner 43, høsten 2001.

Jeg satte  meg i forbindelse  med  folk som opplevde  det  store eventyret  da strømmen  kom  til grenda. De  fortalte  også  da om “Lysfesten”   som  de var  med  på i 1951 på Agnalt skole.

“Lysfesten”   ble  arrangert   i skolekretsen   som  en takk  til alle dem  som hver på  sin måte  hadde  bidratt til at hele grenda fikk elektrisk kraft.  Det var rimelig at en slik teknisk  nyvinning måtte feires.

Lysfest på Agnalt skole i 1951

Lysfesten på Agnalt skole i 1951

Magnhild  Granheim  forteller  at de hadde  gått og ventet på strømmen i lang tid. På Bjørnland og på den andre siden av Trøskenbrua hadde  de allerede fått lys, sier hun.
På  “Lysfesten”   i 1951 deltok  foruten  arbeiderne som hadde jobbet  ute i området, også prominente personer   som  el.sjef   Wiseth,   lensmann Strømsæther, ordfører Karl  H. Karlsen,  rådmann Sven Dalen, Ame Børsand  og Alf Agnalt.

Det ble servert middag,  men damene  kokte maten på en gammeldags  vedovn.
“For  oss  var det  som et eventyr  å slå  på en bryter  og se Iyset flomme  ut i rommet”,  sier  Magnhild.  “Før  strømmen  kom brukte  vi karbidlamper,   parafinlamper og stearinlys.  Det var ille under krigen,  for da var det nesten  ikke parafin  å få tak i. Forresten  herte  det den  gang  til juleforberedelsene å pusse  parafinlampene   så de skinte blankt i messingen.

“Lysfesten”   varte  langt ut i de små timer. Kåre  Braadland  som deltok  på festen, forteller  at  da  de  skulle  hjemover   og  ville  ringe  etter  drosje,  var  sentralen  på Stang stengt for natta.  Det var vanlig  at sentralen  ble holdt stengt om nettene  den gang.
De måtte  derfor gå til fots flere  kilometer  til Torskenes  for å låne telefonen  der for der hadde de bytelefon.