Redaksjonen håper mange vil finne artikkelen nedenfor interessant i forbindelse med å ha lest om den unike kisten med innhold som er overført til Grålumstua. Vi har derfor tillatt oss å sakse fra Tune kommunes jubileumsskrift, ”Kommunejubileet 1837 – 1937 – kapitlet om Tune og Rolvsøy Sparebank”.
Publisert i TuneRuner nr. 55, høsten 2007
Når en i vår tid nevner ordet bank, føres tanken straks hen på en forretning som mottar pengeinnskudd og yder lån, omsetter fremmed mynt og verdipapirer og lignende. Men det eldste bankinstitutt i Tune så vel som i flere bygder hadde intet med penger å gjøre, heller ikke med kjøp og salg av aksjer eller andre verdipapirer.
Nei, ”banken” formidlet korn for bøndene og hette Tune bygdemagasin. Tune bygdemagasin blev opprettet av sogneprest Kirchhoff og approbert av Kongen 8. januar 1811.
Det var i krigs- og kriseårene i begynnelsen av det nittende århundre at brød- og såkornspørsmålet var mest brennende, da ”engelske kryssere stengte hver havn, i landet var misvekst og nød; den fattige sultet, den rike led savn, to kraftige armer var ingen til gavn, for døren stod hunger og død.”
Det gjaldt å få en korncentral, et oplagshus, hvor en i gode år kunde samle inn hva den enkelte kunde undvære av havre, bygg og erter.
Det innleverte korn måtte ikke selges. Det skulle lånes ut til såfrø om våren, og tilbakeleveres med ”renter” om høsten. Således måtte et lån av 8 skjepper tilbakebetales med 9 skjepper. Men når magasinet en gang blev ”overmålet”, hette det.
Sognepresten hadde for egen regning latt bygge et magasin like østenfor Tune kirke, og han hadde skjenket dette til bygdemagasin for Tune og Varteig almue.
En liste skulle bæres omkring i bygden, så enhver kunde tegne sig for hva de ville yde av korn. Første innlevering var fastsatt til 9. januar 1812.
Ikke mange år efter blev Varteig utløst, og magasinet fortsatte sin virksomhet i henved 50 år for Tune alene. I de siste år av magasinets virksomhet var det blitt adskillig overflødig korn, som var blitt solgt, og de innbragte penger utlånt mot pant i jordeiendommer.
(Sarpsborg kommunes fotosamling).
Spørsmålet om kontanter trådte nu sterkere i forgrunnen enn brød- og såkorn, og derfor var det rimelig at institusjonen måtte omlegges for å svare til tidens krav.
Da var det tanken om pengebank blev aktuell, og den 30. november 1861 holdtes det på Store Tune et massemøte i den anledning.
Sogneprest Sinding fremsatte forslag om at bygdemagasinet som kommunal eiendom burde stå under formannskapets bestyrelse, og at forsamlingen, som bestod av efterkommere av de opprinnelige ydere av korn, skulde henstille til kommunebestyrelsen å opprette en låneinnretning eller sparebank for sognet, således at bygdemagasinet med dets beholdning skulde selges, og at de innkomne midler skulle danne grunnlaget for en bank. Dette forslag blev med stort flertall vedtatt.
Det ble holdt flere møter både i bygdemagasinets bestyrelse og i formannskapet om denne sak. Men her var det ikke stor enighet om det reiste spørsmål.
Men kravet om en Tune sparebank seiret til slutt – det blev utarbeidet plan for bankens virksomhet av 9. juni 1862, denne ble approbert 10. september s.å. – og banken trådte i virksomhet.
Ved bygdemagasinets kontante og utlånte midler og ved salg av de lagrede kornvarer fikk banken et fond på 3.465 spd. og 114 skill.
Tune og Rolvsøy Sparebank, som den har hett siden Rolvsøy blev utskilt som eget herred, har således vært i virksomhet i 75 år.
Den har med sin kloke og forsiktige ledelse vært til stort gagn for bygden. Her har småsparere trygt kunnet anbringe sine sparepenger, og små låntagere er blitt forsynt med midler til kjøp av eiendommer og bygging eller kjøp av hus.
Desssuten har banken utdelt efter forholdene store summer til almennyttige formål alt 148.450 kr. og vært en god ”skattyder”.
Banken ledes av et forstanderskap og direksjon hvis formann fungerer som administrerende direktør.
Banken har benyttet kommunelokalene som sine kontorer, først på Lille-Tune, så Opstad og senere Grålum. Til oppførelse av sistnevnte lokale har banken ydet bidrag.
Siden 1923 har banken holdt til i egen gård på Greåker, med et par timers kontortid på Grålum hver lørdag ettermiddag.
Som formann i direksjonen (administrerende direktør) har følgende fungert:
Johan Haugen fra 1862 til 1882, Aleksander Tune 1883 – 1903, Th. Olsen 1904 – 1921, Hans Bjor 1922 – 1924, Ole S. Lundestad siden 1925.
Bankens nuværende kasserer er G. Rostad, som i 1920 avløste sin far i stillingen. Foruten formann (direktør) og kasserer har banken to assistenter.