Skrevet av Per Folkestad. Publisert i TuneRuner 54, våren 2007.
Innledning
Mye av bakgrunnsstoffet til denne artikkelen er hentet fra Sarpsborgavisene Glommen og Sarpen. Glommen var et venstreorgan, mens Sarpen var høyreavis. Forskjellene i politisk oppfatning mellom de to presseorganene preger deres omtale av konflikten. Glommen tar ofte arbeidernes parti, mens Sarpen i større grad ser begivenhetene gjennom arbeidsgivernes briller. Mens Glommen stort sett beskriver konflikten fra en lokal synsvinkel, siterer Sarpen ved flere anledninger andre høyreavisers litt fordømmende karakteristikker av de streikende arbeidernes motiver og kampmidler. Det er særlig innlegg fra Fredrikstad Blad og Aftenposten. Sarpen gjengir blant annet en lengre artikkel i Aftenposten i begynnelsen av august. Ingressen i artikkelen lyder:
”Fløtningskonflikterne og de herskesyke arbeiderledere;
Hvorfor flere tusen mand av sine ledere blev tvunget ut i en langvarig og nytteløs streik”
Det er også påtakelig at Sarpen benytter en mye mer konservativ rettskrivning enn Glommmen.
Konfliktens bakgrunn
Sommeren 1926 var preget av store arbeidskonflikter innen treforedlingsindustrien i Norge. En sentral aktør på arbeidstakersiden var Papirindustriarbeiderforbundet. Forbundet omfattet både ansatte i treforedlingsbedriftene og tømmerfløterne, men på langt nær alle arbeiderne var organiserte. I Glomma var Fredrikstad Tømmerdirektion arbeidsgiver.
Grunnlaget for konflikten var at norsk treforedlingsindustri møtte store problemer på eksportmarkedene. Dette førte til dårlig fortjeneste i hele produksjonskjeden og et sterkt press på utgiftssiden i produksjonen her i landet. Her er at sitat fra Fredrikstad Blad som forklarer bakgrunnen for konflikten sett fra arbeidsgivernes side:
”Alle vet hvordan den norske treforædlingsindustris forhold og utsikter arter seg under den voldsomme paakjending av de nuværende valutaforhold og under den overmæktige konkurrance fra svensk og finsk side. Priserne på de utenlandske markeder har uavbrudt gaat nedover, samtidig blir fortjenesten gjennem kronens stigning saa at si hver dag yderligere beskaaret. Allerede for længst har disse forhold gjort seg gjældende på alvorligste vis. Sidste aars tømmerpriser viste en nesten katastrofal nedgang, og arbeidslønnen for tusener paa tusener av arbeidere, kjører og huggere har alt fulgt med. De har slidt med tømmeret hele vinteren igjennem for en dagløn paa 5-6 kroner og mindre, en dagløn som ligger langt, langt under hva der nu er tilbudt fløterne.”
Litt om fløtning i praksis
For å forstå de tiltak og mottiltak som partene benyttet seg av, må man ha et visst kjennskap til tømmerfløtningens praktiske sider. Tømmertransport på elvene ved hjelp av fløting var en ganske komplisert aktivitet. Tømmeret i Glomma ble fløtet lange strekninger. En del skulle fraktes fra Trysils skoger helt til fabrikker i Telemark og Agder, selv om det meste tømmeret var adressert til industri i nedre Glomma og ytre Oslofjord.
Den delen av fløtningen som skal omtales i denne artikkelen, gjelder strekningen fra Øyeren til Fredrikstad. Arbeidsoppgavene i fløtningen flyttet seg sakte, men sikkert nedover vassdraget i løpet av sesongen. Det var ofte et kappløp med naturkreftene i form av varierende vassføring og strøm, vindforhold og temperatur. En kald høst med tidlig is ville avkorte sesongen og føre til at tømmeret ikke ble ekspedert tidsnok til å sikre at fabrikkene hadde råvarer nok til kontinuerlig drift gjennom vinter- og vårsesongen.
Gangen i fløtningen i nedre Glomma var at tømmeret ble buntet sammen i såkalte moser ved Fetsund lenser slik at det ble mulig å slepe stokkene over Øyeren. I sørenden av Øyeren ble mosene løst opp for at tømmeret skulle kunne fløtes gjennom fossene Mørkfoss, Solbergfoss, Kykkelsrud og Vamma. Fossene ligger på rekke og rad, og de har i alle år vært en utfordring for fløterne. Det krever god kompetanse og erfaring å få tømmeret forbi disse hindringene.
Vel forbi Vamma ble stokkene samlet opp i en stor, traktformet ”beholdningslense” ved Nes lense i Skiptvet. Fra beholdningslensa hentet fløterne ut tømmer og førte stokkene ned i en sorteringslense. Denne var konstruert med et sinnrikt system av ganger og renner for å sortere tømmeret slik at en eier fikk de stokkene han hadde kjøpt i sin tid. Grunnlaget for sorteringen var at hver stokk var merket med eierens spesielle merke som var hogd inn i stokkene. Det var tre merker i hver ende og tre på midten av hver stokk. Merkene var ca ca 3-5 cm i diameter. Å sortere raskt og sikkert var en operasjon som krevde lang trening og erfaring.
Konfliktens gang
Da streiken i Glomma startet i april, var fløtningen gjennom fossene ikke kommet i gang. Når en vet at det ville ta ganske lang tid å få nok tømmer ned til Nes lense, kan en spekulere på om ikke partene kalkulerte med at det nok ville bli en løsning på konflikten via megling før sesongen startet for alvor. Dette kan muligens ha hatt innvirkning på partenes vilje til å finne en løsning.
Hva var så fløterne blitt tilbudt? På det første forhandlingsmøtet i februar 1926 tilbød Fredrikstad Tømmerdireksjon en lønnsreduksjon på 25 % av fjorårets fortjeneste og 50 % av feriepengene. Tømmertunnelens Lensearbeiderforening forkastet forslaget enstemmig. Den 26.mars var det et nytt forhandlingsmøte i Fredrikstad. Forhandlingskomiteen for arbeiderne tilbød da som forhandlingsgrunnlag 10 % på alle fjorårets priser, men dette ble blankt avvist av direksjonen. Dette førte til brudd i forhandlingene den 13.april, og streiken startet i nedre Glomma, som i denne sammenheng omfattet anleggene ved Solbergfoss, Vamma, Nes Lense og Tømmertunnelen i Eidet.
Saken gikk til megling den 19. april i Oslo. Meglingsmannen la fram et tilbud som ville bety en reduksjon av akkordsatsene med 15,4 %. Forslaget ble forkastet av både arbeidsgiver og – taker, og dermed ble det ingen løsning på konflikten. Det er vanskelig for oss i dag, som er vant til reallønnsvekst hvert år og en levestandard som ingen hadde fantasi til å drømme om i 1926, å forestille oss hvordan fløterne og deres familier hadde mulighet for å leve et brukbart liv i så trange kår. Som det står i eavisen ”Glommen” tirsdag 13.april:
”Sist lørdag forlot ca. 35 mann arbeidet ved Tømmertunnelen i Eidet på grunn av inntrådt konflikt. Flere av de arbeidsledige sitter i små kår og tåler ikke lenge å være uten fortjenesten og uten støtte fra kommunalt hold. Man får imidlertid håpe at konflikten blir kortvarig”.
Det ble den ikke. Den varte helt til i slutten av august, og den fikk store konsekvenser for fløterne og for industrien.
Det var et nytt meglingsmøte 22.april hos ”Krædsmæglingsmand” Salomonsen uten resultat. Papirindustriarbeiderforbundet krevde nemlig en felles fløtningstariff før uravstemning kunne finne sted. Denne fellestariffen gjaldt Glomma, Drammensvassdraget, Numedalsvassdraget og Nedre Lågen, og omfattet omkring 3 000 mann. Tariffen for Drammensvassdraget utløp 1. mai.
Den 14. juni var det enda et meglingsmøte hos ”Krædsmeglingsmand” Salomonsen for arbeiderne ved Solbergfoss, Vamma, Nes lense og Tømmertunnelen. Fra Tømmertunnelen møtte arbeiderne Anton Rabakken og Johan Hansen. Det ble ikke satt fram noe forslag fordi partene sto for langt fra hverandre. Det samme var tilfellet også for Drammens- og Skiensvassdraget.
Det ble gjort et nytt forsøk på megling den 17. juli. Avisen Sarpen har følgende referat fra møtet:
” Fløterkonflikten har nu varet en maaned og i henhold til mæglingslovens bestemmelser indkaldte, som nævnt, den fungerende krædsmæglingsmand, statsadvokat Faye-Hansen, til mæglingsmøte lørdag. Møtet varte fra 10 til 5.30 og man gjennemgikk her de forskjellige vassdrag som konflikten omfatter: Glommen, Drammensvasdraget, Skiensvassdraget, Nedre Laugen samt konflikten ved Treschow-Fritzøe. Det oppnaaddes dog ingen enighet mellem parternes representanter. For Nedre Laagen var man allerede paa forhaand kommet til en ordning. Der vil arbeidet nu bli optat. For øvrig var altsaa den nye meglingen resultatløs. Om mæglingsmanden vil fremme noget forslag er uvisst. Noget nytt møte blev ialdfald ikke berammet.
Fløterkonflikten begynder nu saa smaat at gjøre sig gjældende og fører til at Hurum Cellulosefabrikk, som tidligere meddelt, har opsagt 200 mand. Ved Borregaard er det ogsaa foretat opsigelser. Paa en rekke andre steder, bl. a. Gulskogen og Krokstadelva, er mandskapet ved kjæratten blit opsagt.”
I første omgang synes det å ha vært en form for stillingskrig mellom partene. Det var liten eller ingen fløtningsaktivitet helt til langt ut i juli. Den 29. juli ble det satt i gang fløtning mellom Øyeren og Nes lense ved hjelp av uorganisert arbeidskraft. Fløtningsfullmektig Sandvik fikk med seg ca. 20 mann til dette arbeidet, og de klarte å fløte 8-9000 stokker i døgnet. En del organiserte møtte opp og forsøkte å overtale streikebryterne til å slutte, men uten resultat. Etterhvert kom det tre politimenn på plass som hindret at de ordinære fløterne fikk snakke med dem som arbeidet.
Etter noen dager var det kommet en del tømmer ned til Nes lense, men det var nå kommet så langt ut på året at det begynte å haste med å få ekspedert tømmeret videre, hvis det skulle være håp om å få tømmeret fram til industrien. Det ville være av avgjørende betydning både for en kontinuerlig drift samme år, og for å ha lager som ville rekke for produksjon fram til neste års fløtningssesong. Direksjonens bekymring for framdriften kom til syne i følgende annonse i Sarpen for 2.august:
”Arbeidet ved Nes Lense vil bli igangsat saasnart der har meldt sig tilstrækkelig antal arbeidere til 2 a 3 avdelinger.
Betingelserne er efter ”mæglingsmandens” forslag:
Akkordpris kr 0,88 pr. tier
Timeløn kr 1,45
Feriegodtgjørelse kr 85,00 pr. mandag
Alle arbeidsvillige bedes melde sig personlig, pr. telefon eller skriftlig til lensekontoret snarest mulig.
Navn og adresse maa opgives tydelig. Hver enkelt mand vil paa kort varsel underhaanden faa meddelelse om naar arbeidet igangsættes. Lenseomraadet vil bli satt under politiopsigt.
Fredrikstad Tømmerdirektion.”
Her er det interessant å se at man kaller streikebryterne for arbeidsvillige. Det synes jo unektelig penere enn uorganiserte eller streikebrytere. Dessuten er det klar beskjed i annonsen om at de ”arbeidsvillige” står under politibeskyttelse.
Annonsen førte til at en del streikende arbeidere fra Sarpsborg og Greaker reiste opp til Nes for å demonstrere, men det hadde nok liten hensikt fordi fløtningen ikke var kommet i gang ennå. På den annen side var det etterhvert kommet ned så mye tømmer fra Mørkfoss, ca 360 000 stokker, at direksjonen gjerne ville starte så fort som mulig. Det ekspederes nå 80 -100 000 stokker gjennom Solbergfoss etter at det er satt inn to skift arbeidsvillige. De er under streng politibeskyttelse, så organiserte arbeidere ikke får adgang til området.
Mandag 9.august startet arbeidet ved Nes lense. Det var tatt inn ca 100 ”arbeidsvillige”, men effektiviteten var nok lav, for arbeidet på en sorteringslense krever spesiell kompetanse. Det trengs lang trening for å gjenkjenne og plukke ut tømmermerker fra stokker i fart, og sørge for at de havner på riktig sted. Det hjalp nok noe at en del faste fløtere som ikke var organisert, også meldte seg til arbeid.
Etterhvert ble det ansatt stadig flere arbeidsvillige. Sarpen melder at det var 150 mann i arbeid den 11.august. Samme dag kom 4 lastebiler fulle av arbeidere fra Sarpsborg til Nes for å påvirke de arbeidvillige. De oppnådde lite, for det var et ganske effektivt politioppsyn på ca. 30 mann.
De nærmeste dagene var det en økende konfrontasjon mellom organiserte arbeidere fra Sarpsborgområdet og de arbeidsvillige fløterne. Den 12. august er det et forsøk på kontakt mellom partene uten at de førte fram. De streikende fløterne synes nå innstilt på å godta forslaget fra april om en lønnsreduksjon på 15,4 %, mot at alle streikende ble inntatt igjen. Dette avviste tømmerdireksjonen. De hadde nemlig fått en svært god respons på sin rekrutteringsannonse.
I Sarpen for 17. august står følgende ingress:
”Masseutrykningen av Sarpsborgarbeidere til Næs lænse fandt sted iformiddag. En mengde biler og flere hundre mennesker. Lignende utrykninger fra Greaker, Torp og andre steder. Politiopsynet er dog sterkt, sa der vil ikke kunde finde nogen større forulempelse sted.”
I følge reportasjen var det den rene folkevandringen fra Sarpsborg til Skiptvet. En regner med at det var så mange som ca 400 mann deltok. De fleste var unge. De som ikke satt på med biler, tok seg fram til fots eller med sykkel. Mange ble overrasket over hvor langt det var. De lå i klynger og hvilte seg mens de spiste turnips fra åkrene ved veien. Ved meieriet i Skiptvet sto de i kø for å få seg et glass melk.
Demonstrantene leiret seg i bakkeskråningene på begge sider av elva, og de var til stor sjenanse for lokalbefolkningen. En del forsøkte å ta seg ut på lensa med robåter. Det kom så langt at en demonstrant ville slå lensmannen med en åre. Politimannen fikk imidlertid grepet åren i lufta og avverget slaget. De andre i båten hoppet i vannet og kom seg unna. Noen demonstranter ble arrestert for fyll og slagsmål. De ble sluppet fri dagen etter, men fikk mulkt. Mange returnerte til Sarpsborg i løpet av neste dag, men noen fortsatte den følgende natt med mye høylytt aktivitet.
All uroen førte til at politimester Erling Wieland fra Moss hentet forsterkninger fra politiet i Oslo,Drammen og Aker. Politiet hadde nå så god kontroll at demonstrantene fikk lite igjen for sin innsats, men de var med på å legge trykk på partene
Konflikten gikk nå mot slutten. Fredag 20. august var det et nytt forhandlingsmøte på direksjonens kontor i Fredrikstad. Arbeidet ved Nes lense var nå i gang med ca 200 ”arbeidsvillige”. De fleste var uøvde, så sorteringen gikk på langt nær så fort som ønskelig og nødvendig for å skaffe nok virke til fabrikkene. Det ble lagt fram et forslag til løsning som arbeiderne skulle stemme over den følgende dag. Forslaget hadde samme økonomiske ramme som meglingsmannen hadde lagt fram allerede i april, nemlig en reduksjon av fortjenesten på 15,4 %. Arbeiderne fikk gjennomslag for at de streikende fløterne skulle tas inn igjen ved siden av dem som hadde arbeidet i konfliktperioden. Dessuten skulle det arbeides dobbelt skift ved Tømmertunnelen. Ved avstemningen ble forslaget godtatt.
Arbeidernes forhandlere var Johan Axelsen, Sarpsborg, Nils Pettersen og Hans Grasløs, Nes, Anton Rabakken og Johan Hansen fra Eidet og Einar Gjerstad, Solbergfoss.
Torsdag 26.august meldes det at arbeidet ved Nes lense går for fullt med ca. 400 mann. En del fløtere ble overført fra Nes til Tømmertunnelen for å kunne drive med to skift. Det uttrykkes bekymring for om det er mulig å få ekspedert tømmeret selv om arbeidet forseres. Trøsten er at vannstanden var gunstig.
Som avslutning siteres fra Sarpen torsdag 2. september:
”Først tirsdag kom tømmerfløtningen i gang gjennem tømmertunnelen. Her hadde arbeiderne under streiken nektet å la et stort moseapparat bli reparert, og dette kunde først gjøres efter at streiken var avblaast. Hittil er det i alt fløtet 558.644 stokker. Der skal i alt fløtes ca. 6,5 million, saa man maa ha en lang og mild høst næsten til jul uten is i Glommen, hvis man skal ble færdig med fløtningen i aar”
Eksempler på resultater av streiken.
Det er sannsynlig at streiken sveiset arbeiderne bedre sammen slik at det førte til sterkere oppslutning om fagbevegelsen. Langt flere fløtere ble organisert etter strreiken. For øvrig er det forbausende at det ikke ble flere fysiske konfrontasjoner mellom de streikende og streikebryterne, de såkalte arbeidsvillige. Dette skyldes nok delvis det sterke nærværet av politi, men det kan kanskje også forklares ut fra at fløterne stort sett var sindige småbrukere som hadde lensearbeidet som sesongbetont attåtnæring.
Før streiken var det vanlig at fløterne hadde enkeltmannskontrakter med ledelsen, noe som førte til ulike akkorder for samme type arbeid. Etter storstreiken, da de fleste ble medlemmer av foreningen, ble det innført fellesakkorder slik at alle fikk like betingelser.
I Eidet etterlot streiken seg et synlig bevis på bruk av streikebrytere. Det ble nemlig reist ei brakke mellom verkstedet og Visterflo for å huse ”arbeidvillige”. Den inneholdt kjøkken, en liten gang og oppholds/soverom. Denne brakka, som ble kalt streikebryterbrakka, ble offer for manglende vedlikehold og forfalt etterhvert. Den ble revet for noen få år siden.