I mellomkrigstiden og under siste krig fungerte bestyrer i Eidet, Chr. Skaiaa, som teknisk leder for Tune kommune – en slags kommuneingeniør på oppdrag.
Skrevet av Ernst Gerhardt og Einar Bjørnland. Publisert i TuneRuner 45, høsten 2002.
Etter siste krig besluttet Tune formannskap at det skulle ansettes kommuneingeniør, og i oktober 1946 ble Harald Schille ansatt. Han var en dyktig organisator med bygg og anlegg, handelsskole og praksis som startgrunnlag. Han hadde som slagord: ”Morgendagens samfunn skapes på tegnebrettet”, og dette ble virkeliggjort i Tune. Det ble etter hvert en hel serie med stadfesting av reguleringsplaner, veier fikk navn og hus fikk husnummer. Hafslundsøy ble naturligvis heller ikke glemt i planene.
Det skal nevnes at kommuneingeniøren hadde svært stor nytte av Johan Nordtug og Jens Juliussen som holdt styr på henholdsvis anlegg og bygg i etaten. Det ble en hektisk aktivitet, kjempeoppgaver med vannforsyning og kloakk-avløp. I motsetning til dagens trafikkregulering var Schille tilhenger av separering – ikke kanalisering av trafikk.
Når vi ser på situasjonen i 1947, var det streng rasjonering av det meste. Kommuneingeniøren ble av den grunn svært belastet med mangfoldige aktuelle oppgaver som han var satt til å lede. Et eksempel kunne være å skaffe en gravemaskin. Det var det mulig å få, men på betingelse av at Sarpsborg kommune også kunne benytte den for å unngå ”dødgang”!
Søknad til husbanken om lån var et skjema på 16 sider, og i tre eksemplarer som skulle fylles ut. Da Husbanken ga de gunstigste lånene, satte dette sitt preg på boligtypene. Husbankens standard dominerte sterkt.
I denne vareknappe tiden søkte Schille Kommunaldepartementet om lov til å støpe kloakkrør i kommunal regi, men akk,- svaret ble at kommunen ikke hadde lov til å drive forretningsvirksomhet. Han var vel likevel aldri rådløs. Mangel på kartverk skapte mange problemer, som for eksempel da Opstadveien skulle tildeles husnummer. Da tok han sin motorsykkel, og benyttet tripptellerens resultat helt opp til Gamle Kongevei. Kilometeravstanden ble dividert med 30. Husnummerene fungerer bra også i dag.
Etter hvert ble det ny kartlegging også i Tune kommune. I sekretæriatet var Schille heldig å få Edel Fredriksen, og hun kjente nær sagt alle i Tune fra sin virksomhet på Rasjoneringskontoret. Hun gjenkjente hustegninger som lå tilfeldig bevart fra tidligere ”Brand og Bygningskommune” som ble avviklet i 1955. Det resulterte automatisk i at hele Tune med sine 140 kv.km. ble lagt under bygningsloven med oppmåling, bygg og anlegg.
Schille hadde en meget slagferdig formann i Erling Nordtug, som hadde vei, vann- og kloakknettet i sitt minne. Han hadde også et ord til sine 5 arbeidslag: ”Passer ikke mannen klokka, så passer ikke klokka på mannen”!
Schilles første arbeidsplass var i 2. etasje på gamle Hannestad skole. Arbeidsdagen for oss ansatte begynte når ungene til lærer Røed sang: ”Gud er Gud om alle land lå øde”.
Kommuneingeniør Harald Schille sluttet sin virksomhet i Tune kommune i 1962.
Det var en vanskelig oppgave med kontorer som lå spredd rundt i bygda, og det var vel i 1955 at flere etater kunne samles under ett tak på Grålum. I underetasjen fikk biblioteket plass, i 1. etasje kom lensmannen inn, og i 2. etasje fikk teknisk etat sin plass.
Materialene til denne bygningen skaffet Johan Nordtug ved å rive en gammel låve på Hannestad! Ja, slik var tiden den gang. Etter hvert ble kontorene i det gamle ”kommunelokalet” satt i stand, og her satt selve sjefen:- Rådmann Sven Dalen.
Hans etterkommer, Ola Ludvig Pedersen, satte dype spor etter seg. Han utførte et kjempearbeid med blant annet utbygging av vannforsyning og dets avløp i bygda. Dermed er vi vel over i en ny tidsepoke da kommunalminister Hans Borgen på tvers av folkeviljen overga Tune til Sarpsborg i 1991-92.
Sarpsborg by vokste fra 11 kv.km. til 344 med Varteig og Skjeberg, og befolkningen økte fra ca. 12 000 til ca. 40 000 innbyggere.