Brannen på Opstad skole
Ikke lenge etter at Hafslundsøy skole ble lagt i aske ved brannen 13. mai 1948, ble Tune natten til 4. mars 1951 på ny rammet av en tragisk skolebrann. Opstad skole ble lagt i aske, og mesteparten av eiendelene til familiene Ulstein og Ferstad ble flammenes rov.
Skrevet av Knut R. Fjellberg. Publisert i TuneRuner 46, våren 2003.
Ilden ble oppdaget ved 3.30 tiden om morgenen av fru Synnøve Ferstad i det hun kjente røklukt. Hun vekket sin mann som åpnet soveværelsedøra til annen etasje. Da var hele gangen full av røyk. Lærer Ferstad så også at det sivet røyk ut fra en skillevegg mellom gangen og loftet.
Det gamle bygget var bare en etasje med loft over. Ved siden av dette lå et noe yngre bygg hvor familien Ulstein hadde soveværelse i annen etasje, og skolestua lå i første etasje.
Lærer Ferstad sprang inn og fikk ut de to små barna sine. Så varslet han sine svigerforeldre. Lærer Ulstein og frue sprang ned sammen med sin 13 årige datter. Ulstein løp deretter opp på sitt soveværelse og forsøkte å redde noen eiendeler. Han måtte snart gi opp da det begynte å brenne over hodet hans. Han firte seg ned i et redningstau. Ilden grep etter hvert om seg slik at det ble et voldsomt bål som kunne sees over hele distriktet.
Naboene kom etter hvert styrtende til. Snekker Sigurd Olsen og sønnene Knut og Leif utførte et betydelig redningsarbeid. De kom seg inn i første etasje hvor familien Ulstein hadde to stuer og kjøkken mellom begge skolestuene og fikk båret ut en bufé med sølvtøy og et skrivebord med Ulsteins papirer. Da brant det nesten i ryggen på dem.
Andre naboer kom nå også til stede, således smed Hansen og sønner. Green og sønner kom samtidig med brannvesenet og begynte da redningsarbeidet i den andre skolestua hvor pultene ble reddet ut. Sistemann kom ut gjennom vinduet i det taket raste ned. Så vel brannvesenet fra Greåker som fra Sarpsborg kom til stede, men de kunne ikke utrette noe med slukkingen da det var for lite vann der. Like i nærheten var det en liten skolebrønn, men den inneholdt svært lite.
En forsøkte umiddelbart etter brannen å finne årsaken. Ilden ble oppdaget i taket rundt en såkalt bjelkepipe. Gården som ble bygget i 1863, var av laftet tømmer og fyllen på stubbloftet viste seg å være sagmugg og halm. Taket var spontekket. Gården ble i sin tid egentlig bygget som kommunelokale, og banken fikk også tilhold her. Bygningen var fullverdiforsikret i Norges Brannkasse. Skaden beløp seg til om lag 110 000 kroner,
Formannen i Tune skolestyre, Karl Ødegård fortalte at Opstad skole stod som nummer tre på skolestyrets plan, og det ville være naturlig å bygge den nye skolen på Bjørnstad. Saken måtte nå opp i formannskapet igjen og det ville bli en befaring med det første. Ødegård var på et møte i Halden da han fikk melding om brannen og uttalte at han syntes Tune var hardt rammet av skolebranner - først Hafslundsøy skole og så denne !
Opstad skole - da skolen brant
Natten 4. mars 1951 ble Opstad skole ble lagt i aske.
«Ilden ble oppdaget ved 03.30 tiden om morgenen av sønnen i huset og vekket sin mor, fru Synnøve Ferstad, og hun kjente røyklukt. Hun vekket sin mann som åpnet soveværelsedøra til annen etasje. Da var hele gangen full av røyk.»
Skrevet av Steinar Opstad, Knut R. Fjellberg (gjengitt). Publisert i TuneRuner 64, våren 2012.
Ingressen er sakset fra Knut R. Fjellbergs artikkel «Brannen på Opstad skole» som stod på trykk i TuneRuner nr. 46. Vår skribent Steinar Opstad var omtrent 10 år den skjebnesvangre natten, og her forteller han om sin opplevelse av den tragiske skolebrannen:
- Jeg var elev ved Opstad skole fra jeg begynte på skolen i august 1948 til natten skolen brant ned i 1951. Jeg gikk da i tredje klasse og hadde frøken Vesla Wikesland som lærer. Hun bodde på Sanne. Første året hadde jeg lærer Sverre Ulsteins kone og lærer Aga Ulstein som lærerinne.
Ild og aske
Jeg husker jeg gikk opp Stavabakken på barfrosten denne tidlige marsmorgenen. Brente sider av gamle protokoller fløy gjennom lufta. Da jeg svingte inn i Gamle Kongevei fra Stavabakken, møtte jeg det sørgelige syn av en stort sett nedbrent skolebygning. Bare murkonstruksjonene og noen forbrente bjelker var å se.
«Ferstad sprang inn og fikk ut de to barna små barna sine. Så varslet han sine svigerforeldre. Lærer Ulstein og frue sprang ned sammen med sin 13-årige datter. Ulstein løp deretter opp på sitt soveværelse og forsøkte å redde noen eiendeler. Han måtte gi opp da det begynte å brenne over hodet hans».
Steinar fortsetter:
- Vi barna i min klasse, vi var bare syv elever, stod stille og andektige rundt branntomta og så på etterslukkingen som brannvesenet drev med. Det var trist. Etter en stund fikk vi beskjed om å gå hjem.
Nære forhold
«Det gamle bygget var bare en etasje med loft over. Ved siden av dette lå et noe yngre bygg hvor familien Ulstein hadde soveværelse i annen etasje, skolestua lå i første etasje.»
- Opstad skole hadde i prinsippet to klasserom, et par materialrom, et gammelt bankhvelv (fra den tid bygningen ble brukt som bankbygning) samt bolig for lærer Ulstein og hans familie.
Det var en liten skolehage bak skolen og en stor lekeplass vest for skolehuset. I enden av lekeplassen var det vedbod, toaletter og et lite hønsehus som vendte ned mot skogen. Hele eiendommen var inngjerdet med netting og stakitt.
I det ene klasserommet holdt småskolen til, klasse 1 – 3 og i det andre klasserommet klassetrinnene 4 – 7. Vi gikk på skolen annenhver dag. 1. klasse var alene, de andre var slått sammen to og to. Jeg mener å huske at vi gikk på skolen fra klokka 08.30 – 14.00 hver annen dag. Frem til brannen.
«En forsøkte umiddelbart etter brannen å finne årsaken. Ilden ble oppdaget i taket rundt en såkalt bjelkepipe. Gården, som var bygget i 1863, var av laftet tømmer og fyllen på stubbloftet vise seg å være sagmugg og halm.»
Nye bygninger
- Etter få dager kom undervisningen i gang igjen i provisoriske lokaler. Vår klasse var i noen tid på Bjørnstad bedehus og deretter ved lokalene til Tune IL.
Det ble en viss diskusjon om skolen skulle gjenreises på samme sted som den opprinnelige stod, men skolen ble vedtatt bygget på Grålum i stedet. Det førte til at lærer Sverre Ulstein fikk bygge enebolig for seg og sin familie på tomta der skolen sto. Jeg var med på frivillig dugnad og trillet materialer da han bygde huset sitt.
Vi Opstad-elevene ble overført til nye Hafslundsøy skole da den ble tatt i bruk (etter brannen der bare tre år tidligere, red.anm.) og vi ble transportert til og fra med buss. Vi hadde et slags felles samhold vi fra Opstad skole mens vi var på Hafslundsøya.
«I januar 1957 startet de første elevene som sognet til Opstad skolekrets på Grålum skole som var blitt bygget i mellomtiden til erstatning for Opstad.»
Tilleggsinformasjon til artikkelen over:
Høsten 1951 ble elevene fra Opstad skolekrets kjørt til Hafslundsøy skole og fikk sin undervisning der, i sine egne klasser. (Opstad skole var intakt som skole men ble undervist på Hafslundsøy) Hafslundsøy var nybygd, etter at gamle Hafslundsøy skole ble herjet av brann 13. mai 1948, og den nye skolen hadde kapasitet til mer enn sin egen skolekrets. Byggestart på Grålum skole er ukjent men den skulle erstatte Opstad skole.
Offisiell innviing av Grålum skole skjedde i 1959. Etter hvert som klasserom på Grålum skole ble ferdige ble de tatt i bruk. Høsten 1956 ble de første klassene flyttet over fra Hafslundsøy til Grålum. Skolen var uferdig og elevene måtte gjøre sitt fornødne i området rundt skolen. Jentene fikk tilgang til lærertoalettene. Guttene også når det trengtes.
Bildet er tatt siste året (trolig 1955) som var det siste året disse to klassene gikk på Hafslundsøy skole.
Foran fra venstre: Egil Hendriksen, Bjørg Jensen Bjørnstad, Astrid Kristiansen, Synøve Amundsen, Vigdis Minge, Bjørg Jakobsen, Karstein Skarås.
Andre rekke: Arne Martinsen, Ragnar Jensen, Arne Arnesen, Tor Tysil, Kåre Mokastet, , Trond Nordtug,Arne Ringsrød, Steinar Gretland.
Tredje rekke: Yngvar Nilsen, Dagfinn Nilsen, Leif Næs, Ragnar Eriksen, Erling Tysil, Per Karlsen, John Hansen, Ole Mokastet, Alf Tore Thoresen.