Den lille grenda Minge, helt øverst i Tune, med grense mot Skiptvet, hadde i mange år egen skole. Det var helt naturlig, ettersom stedet i lange perioder var relativt tett befolket og preget av stor virksomhet.
Så vidt vi vet, har aldri skolens historie blitt skrevet ned i noen samlet fremstilling. Kanskje det kommer av at skolen ble nedlagt før det ble vanlig med jubileumshefter og lignende.
Minge skolekrets hadde tidvis mange unger, men etter 1950 var det så få elever igjen (9 stk) at skolen ble avviklet og barna kjørt til Holleby skole. Da denne så ble nedlagt i 1967, kjørte man elevene til Agnalt. Etter at denne også ble nedlagt (2007), hører bygda nå til Jelsnes skolekrets,
Her kommer noen glimt fra skolens første historie- og litt fra bygdas.
Skrevet av Reidar Stang. Publisert i TuneRuner 56, sommeren 2008
På 1800-tallet krydde det av barn i Minge. Innbyggertallet var mangedobbelt av det som fins i dag. Foruten at mange mennesker var knyttet til jord- og skogbruk, tømmerdrift og transport, hadde Sætre-sagene vært i drift i mange generasjoner og trukket mange arbeidere til seg. l en oversikt fra 1818 finner vi Sætre-sagene på en 4. plass blant "De viktigste industrielle anlegg i Tune"!
I siste halvdel av århundret ble det drevet feltspatgruve oppe i åsen, anlagt av apoteker Thaulow fra Kristiania. Gruva sysselsatte 60- 70 mann på det meste. Før brua ved Trøsken kom i 1912, var Minge også fergested.
Reisende fra nord, særlig fra Skiptvet, ble her ferget til og fra Kallasten (=rope-sten) på Jelsnes-sida - en stri jobb i muskelkraftens tidsalder.
I 1866 var det 50 barn i kretsen - og det var håpløst trangt i omgangsskolen som da holdt til på gården til Johan Olsen Minge, en såkalt ''halvfast skole" med 1 lærer og 40 ukers undervisning.
Også Skolekommisjonen så etter hvert behovet for egen skole i Minge.
1860-årene var det store skolebyggings-tiåret, og i kommisjonens protokoll ser vi at det i 1868 ble budsjettert med 220 Speciedaler til "Opførelse av et Skolehus uden Lærerbolig på Minge". Selve oppførelsen ble samme år utsatt, og året etter fastsatt til 1870.
Men Minge-folket fikk prøvd sin tålmodighet. Byggestart ble stadig utsatt. I over 20 år! En av årsakene var uenighet om hvor skolen skulle ligge.
I mellomtiden (1886) ble omgangsskolen flyttet fra Johan O. Minge til farver Mostads gård - "dels pga Skolelocalets Beskaffenhed, dels av Hensyn til vedk. Lærer som ikke kan faa Kost og Herberge på det Sted hvor Skolen er holdt i den siste Tid".
Endelig i 1891 ble det satt av midler til skole i Minge: kr 500,- "under Betingelse av kr 500 fra Amtet" (fylket). En av de sterkeste pådriverne bak dette vedtaket var sogneprest C. J. Pettersen, som engasjerte seg sterkt i skolebygging også ellers i Tune. Dette skjedde samtidig med nedleggelse av Stang skolekrets som nå ble delt i to. Ramberg, Haslia og Stanghuset hadde tilhørt denne kretsen, og de ble lagt til Minge. Også lærerpostene i de øvre deler av Tune ble omorganisert dette året.
Det ble enda noen runder med tautrekking i Minge om hvilken skoletomt som var den beste. En stund var det også planer om å flytte skolebygningen på Agnalt til Minge! Agnalt-skolen var bygd i 1868, men allerede for liten. Agnalt skulle la en ny og større skole, mens den "gamle" kunne passe bra i Minge. Disse planene ble imidlertid snart lagt vekk, og i 1892 kom endelig byggingen i gang. Skolen sto ferdig i 1893. Det var en liten skole, bare knapt firedelen av det bygg som kom i 1922 og som ennå står der i dag. Den var på en etasje, og utgjør den nordre delen av nåværende bygg. Den var noenlunde lik den første skolen som ble bygd pa Agnalt.
Men den lille skolen fylte behovet. Helt til nye skoleplaner skapte helt andre behov rundt 1920. Fra 1919 ble elevene delt inn i tre klasser, etter alder. Og alle fikk utvidet timetall. Flere lærere måtte skaffes, og Iærerne måtte ha bolig på skolen.
I august 1920 ble det vedtatt i skolestyret å bygge ut Minge skole med ytterligere ett klasserom + to leiligheter i andre etasje for Iærerpersonalet. Det hele ble beregnet å koste 37 000 kroner.
Grunnarbeidene ble satt i gang året etter. Både graving og skyting av fjell ble foretatt mens elevene var på skolen, og hver gang det nærmet seg detonering av dynamitten, ble barna sendt i trygghet opp i åsen 3-400 meter unna skolen.
I mars 1922 beslutter formannskapet "å bygge ferdig Minge skole denne sommeren", og på møtet i mai bestemmer de at "Byggingen av Minge skole bortsettes til Karl bisen med laveste bud kr. 27 000,-"
Skolen ble ferdig som planlagt, og innviet med fest og glede.
Og den vakre bygningen gjorde sin tjeneste så lenge det var skoledrift i Minge - og enda litt til. Etter at selve skolen ble nedlagt rett etter 1950, fungerte skolerommene i første etasje lenge som forsamlingslokaler for kretsens foreninger, mens leiligheten i andre etasje ble leid bort til private.
Skolen er i dag på private hender og brukes som bolig.
Kilder: Protokoller, Tune Skalekommisjon, senere skolestyre.
Tuneformannskapsprotokoller