Minge skole

Den lille grenda  Minge,  helt øverst  i Tune,  med grense  mot Skiptvet, hadde i mange  år egen skole.  Det var helt naturlig,  ettersom  stedet i lange perioder  var relativt tett befolket  og preget  av stor virksomhet.
Så vidt vi vet, har aldri skolens  historie  blitt skrevet  ned i noen  samlet fremstilling. Kanskje det kommer av at skolen ble nedlagt før det ble vanlig  med jubileumshefter  og lignende.
Minge  skolekrets  hadde  tidvis mange  unger,  men etter 1950 var det så få elever igjen  (9 stk) at skolen  ble avviklet  og barna kjørt til Holleby  skole. Da denne så ble nedlagt i 1967, kjørte  man  elevene til Agnalt.  Etter at denne  også ble nedlagt  (2007), hører  bygda nå til Jelsnes  skolekrets,
Her  kommer  noen glimt fra skolens første  historie-  og litt fra  bygdas.

Skrevet av Reidar Stang. Publisert i TuneRuner 56, sommeren 2008

På 1800-tallet krydde det av barn i Minge. Innbyggertallet  var mangedobbelt   av det som fins i dag. Foruten at mange  mennesker  var knyttet til jord-  og skogbruk, tømmerdrift og transport,   hadde Sætre-sagene  vært i drift i mange generasjoner  og trukket mange  arbeidere  til seg. l en oversikt fra 1818 finner vi Sætre-sagene på en 4. plass  blant "De viktigste industrielle anlegg i Tune"!

I siste halvdel av århundret  ble det drevet  feltspatgruve  oppe i åsen, anlagt av apoteker  Thaulow fra Kristiania.  Gruva  sysselsatte  60- 70 mann på det meste. Før brua ved Trøsken  kom i 1912, var Minge også fergested.
Reisende fra nord, særlig fra Skiptvet,  ble her ferget til og fra Kallasten  (=rope-sten)  på Jelsnes-sida  - en stri jobb  i muskelkraftens  tidsalder.

I 1866 var det 50 barn i kretsen  - og det var håpløst  trangt  i omgangsskolen  som da holdt til på gården til Johan Olsen  Minge, en såkalt ''halvfast skole" med  1 lærer og 40 ukers undervisning.

Minge skole i 1925

Minge skole rett etter utvidelsen i 1922.
Foto: Christian Emil Larsen, 1925.

Også Skolekommisjonen så etter hvert behovet  for egen skole i Minge.
1860-årene var det store skolebyggings-tiåret,   og i kommisjonens  protokoll ser vi at det i  1868 ble budsjettert  med 220 Speciedaler  til "Opførelse  av et Skolehus uden Lærerbolig på Minge".   Selve oppførelsen  ble samme  år utsatt, og året etter fastsatt til 1870.

Men Minge-folket  fikk prøvd sin tålmodighet.  Byggestart  ble stadig utsatt. I over 20 år!  En av årsakene  var uenighet  om hvor skolen skulle ligge.
I mellomtiden  (1886) ble omgangsskolen flyttet  fra Johan O. Minge til farver Mostads gård - "dels pga  Skolelocalets  Beskaffenhed,  dels av Hensyn til vedk. Lærer  som ikke kan faa Kost og Herberge på  det Sted hvor Skolen  er holdt i den siste Tid".

Endelig  i  1891  ble det satt av midler  til  skole i Minge:  kr 500,- "under Betingelse  av kr 500 fra Amtet"  (fylket).   En av de sterkeste pådriverne  bak dette vedtaket  var sogneprest  C. J. Pettersen, som engasjerte  seg sterkt i skolebygging  også ellers i Tune.  Dette skjedde samtidig  med nedleggelse  av Stang skolekrets  som nå ble delt i to.  Ramberg,  Haslia og Stanghuset  hadde tilhørt denne kretsen,  og de ble lagt til  Minge.  Også lærerpostene   i de øvre deler  av Tune ble  omorganisert  dette året.

Det ble enda noen runder med tautrekking  i  Minge  om hvilken skoletomt som var den beste.  En stund var det også planer  om å flytte skolebygningen på Agnalt til Minge!  Agnalt-skolen  var bygd i 1868,   men allerede  for liten. Agnalt  skulle la en ny og større skole,  mens den "gamle"  kunne passe bra i Minge.  Disse planene  ble imidlertid  snart lagt vekk,  og i 1892  kom endelig byggingen  i gang. Skolen sto ferdig i  1893.  Det var en liten skole, bare knapt firedelen  av det bygg  som kom i  1922  og som ennå står der i dag. Den var på en etasje,  og utgjør  den nordre delen av nåværende   bygg. Den var noenlunde lik den første skolen  som ble bygd pa Agnalt.

Men den lille  skolen  fylte behovet.  Helt til nye skoleplaner   skapte helt andre behov rundt  1920.   Fra 1919  ble elevene delt inn i tre klasser,  etter alder.  Og alle fikk utvidet timetall.  Flere lærere  måtte skaffes, og Iærerne måtte ha bolig på skolen.

I august 1920  ble det vedtatt i skolestyret  å bygge ut Minge skole med ytterligere ett klasserom + to  leiligheter  i andre etasje for Iærerpersonalet. Det hele ble beregnet  å koste  37 000 kroner.

Grunnarbeidene ble  satt i gang året etter.  Både graving og skyting av fjell ble foretatt  mens elevene  var på skolen,  og hver gang det nærmet seg detonering  av dynamitten, ble barna  sendt i trygghet  opp i åsen 3-400  meter unna skolen.

I mars  1922  beslutter  formannskapet "å  bygge ferdig Minge skole denne sommeren",   og på møtet  i mai bestemmer  de at "Byggingen  av Minge skole bortsettes  til Karl bisen med laveste bud kr.  27 000,-"

Skolen ble  ferdig  som planlagt,  og innviet med fest og glede.
Og den vakre bygningen  gjorde sin tjeneste  så lenge det var skoledrift  i Minge  -  og enda litt til.  Etter at selve skolen ble nedlagt  rett etter 1950, fungerte skolerommene i første  etasje lenge  som forsamlingslokaler  for kretsens  foreninger,  mens  leiligheten  i andre etasje ble leid bort til private.
Skolen  er i dag på private hender og brukes  som bolig.

Kilder: Protokoller, Tune Skalekommisjon, senere skolestyre.
Tuneformannskapsprotokoller