Alvim skole

Alvim skole var en av de første skole i distriktet som ble etablert i kommunalt regi. Riktignok hadde det vært flere års drift ved skolene på Borregård og ved Sanne og Soli Brug, men dette var bruksskoler og det var bruket som sto for driften. Kommunen sto ikke for driften av Alvim skole alene. Nei, bøndene måtte betale for driften av skolen i et "spleiselag".

Skrevet av Lars Cato Skaar.

På Alvim hadde det vært praktisert skole i klokkerboligen, hos klokker Audun Hjersing. Da Hjersing døde i 1837 ble Klokkergården fradelt Alvim gård og året etterpå ble det bestemt at det skulle bygges en fast skole på Alvim og kirkesangeren ble ansatt som lærer, uten at han fikk lønn for lærerstillingen. 

Skolen sto ferdig i 1843 og ble kalt "Klokkerskolen" eller "Klokkergårdsskolen" på folkemunne.

Skolen dekket da områdene Alvim, Yven, Sandesund, Tune gårdene, Lande,  Grålum og Stenerød. Et ganske stort område for en liten skole. Det gjenspeiles også i flere forsøk på å utvide skolen.

Det ble bygget en ny skolebygning som sto ferdig i 1897 og skolen fikk navnet Alvim skole og den gamle skolebygningen ble omgjort til lærer- og inspektørbolig. Alvim skoles bygg brukes fortsatt, nå som Tunhaug skole.

Den ble bygget i en tid da dødeligheten blant spedbarn sank drastisk, som medførte at skolekullene ble tilsvarende større. Allerede i 1914 ble det søkt om utvidelse av skolen. Det ble ikke funnet midler til nye skole, men etter første verdenskrig fant man en løsning ved å ta i bruk Alvim bedehus som avlastning for den trange plassen på Alvim skole. Bedehuset besto i grunnen bare av ett stort rom og det var bitende kaldt der om vinteren, selv om det fyrtes godt i ovnen. De barna som satt bakerst måtte bytte plass med de barna som satt lenger fremme flere ganger i løpet av dagen , for å få tint seg opp ved siden av ovnen. I begynnelsen av 20-årene var det konkrete planer om nytt bygg, men da Alvimhaugen ble innlemmet i Sarpsborg kommune i 1925, sank antallet førsteklassinger fra 31 i 1924 til 9 i 1925. Dermed måtte man klare seg med det gamle skolebygget en stund til. 

Alvim skole tilhørte Lande skolekrets etter andre verdenskrig, men på grunn av at elevkullene økte etter krigen, samtidig som Opstad skole brant, måtte det fortsatt holdes liv i Alvim skole. På 50-tallet ble Alvim skole brukt frem til den nye Grålum skole kunne tas i bruk i 1957. Det var fortsatt trangt på skolen og to klasser måtte derfor dele på ett klasserom, ved at noen gikk på dagtid og noen på kveldstid og i helgene.

Siden høsten 1980 er det Tunhaug skole som har bebodd bygningen. Kai Robert Johansen var lærer ved skolen helt frem til sommeren 2016.  

Skolebygningen fra 1897 har adresse Knobels vei 2A, mens den eldste bygningen fra 1843 har 2B på veggen.

Rolf Eriksen forteller om klassebildet fra våren 1956 (se klassebildet nedenfor): Vi begynte på folkeskolen 18.08.1952. I 6 år gikk vi på Alvim Skole (kalt "Klokkerskolen"). De 3 første årene hadde vi "lærerinne" (til å begynne med Johanne Kristine Bø (f.1893) og deretter hennes datter Eldbjørg Marit (f.1927) som da hadde gjort ferdig lærerskolen). Fra høsten 1955 og i 4 år hadde vi lærer Sverre Trandem (f.1925). Han var gift med Annfrid Bø (datter til Johanne og søster til Elbjørg som ble gift Johansen mens vi hadde henne). Det var litt spesielt at at lærerne tilhørte samme familie. Høsten 1958 ble hele klassen overført til Grålum skole hvor vi gikk 7.klasse til vi avsluttet folkeskolen våren 1959. Klassebildet nedenfor ble tatt av Sverre Trandem antagelig tidlig på våren 1956 (og var muligens det eneste klassebildet som ble tatt). Bildet er tatt på trappen på Alvim skole (skolebygningen fra 1893).

Minner fra Alvim skole fortalt av Rolf Eriksen: 

Vi var mange fra Grålum som en morgen var på vei til skolen, men da vi kom dit Turid Skaug bodde glemte vi oss bort og akte og akte nedover bakken fra huset hennes. Da vi oppdaget at tiden hadde gått altfor lenge, sprang vi til skolen, men fikk skjenn av frøken Elbjørg Bø for at vi kom for sent.

Et annet minne fra skolen er den gutten i klassen (han er dessverre død nå) som måtte opp på tavla og skrive gjødsel. Han gjorde forsøk etter forsøk, men læreren var ikke fornøyd. Da tok gutten regien selv. Han skrev MØKK på tavla og gikk og satt seg ved pulten sin.

I småskolen var det slik at vi etter tur fikk velge en sang vi skulle synge og hver og en av oss hadde våre favoritter. Noen av favorittene husker jeg ennå. Knut Karlsen brukte å foreslå "Ingrid Sletten av Sildejord". Anne-Britt Spord elsket "Langt inni skogen den grønne (lille måltrost)", Marte Kari ville gjerne synge "Himmel og jord skal brenne, høyder og berg forsvinne". Jeg selv likte godt "Det var en gang en hønemor med åtte gule små". Knut Karlsen er forresten blitt en veldig habil sanger og jeg har hørt ham synge Evert Taube-melodier på Greåker Musikkhus og diverse på Glenghuset. Debuten hadde han imidlertid sammen med meg da vi var inne hos en klasse i naborommet og sang "tror du Ole Lukkeøye kommer nu, jeg har lagt meg og jeg venter kjære du".

Da vi begynte på Alvim skole var det ikke innlagt vann slik at vi kunne drikke. Så ble det montert en aluminiumstank på veggen i klasserommet like innenfor døren. Når vi åpnet for trykket, ble det en passende sprut så vi kunne drikke, Skolens pedell (fru Simensen) hadde fylt aluminiumstanken med vann før skoledagen begynte, men tanken var ikke større enn at vannet måtte rasjoneres, Ihvertfall da anlegget var nytt skulle selvsagt alle drikke vann og vi sto i en lang kø og ventet på tur. Lærerinnen Eldbjørg Bø Johansen sto for rasjoneringen ved å si "En, to, tre, nok". Livet var spesielt på en liten landsens skole på 1950-tallet.

Kilde: Rolf Eriksen, Turid Skaug, Tune 1800-1930

Alvim skoles elever og lærere i 1931-33.
1. rekke fra venstre: Erling Seves, Olaf Solberg, Per Yven, Knut Arntsen, Anker Johansen, Knut Ødegård, Helge Tvete, Ottar Vikøren, Albert Karlsen, Folke Kristiansen, Karl Johansen, Lars Klipper, Birger Syversen, Erik Eilertsen, Arthur Johansen.
2. rekke fra venstre: Hilda Yven, Sonja Bjerke, Ragnhild Olsen, Eugenie Skjelle, Hanna Grønberg, Marit Olsen, Rigmor Bruun, Guri Dahlgren, Else Jørgensen, Margaret Yven, Aase Ottesen, Solveig Henriksen, Randi Karlsen, Erna Rekustad, Ellen Rognerud, Mary Olsen Østli, Martha Ostorp, Maren Bjerke, Gunvor Rognerud, Gunvor Hansen.
3. rekke fra venstre: Turid Vang, Kari Nilsen, Randi Dahlgren, Mary Rekustad, Solveig Alfhild Dahlgren, Alfa Bothne, Else Olsen Østli, Elsa Bjerke, Gerd Ottesen, Jon Grønberg.
4. rekke fra venstre: Per Jensen, Per Johansen, Egil Pedersen, Per Arntsen, Arnt Johansen, Mathilde (Tilly) Marcussen, Lilly Grønberg, Gerd Johansen, Evelyn Rolvsen, Mally Klipper, Ella Holth, Bertha Ostorp, Aasmund Rognerud, Jens Klipper, Trygve Jørgensen, Anders Johansen, Ragnar Jensen.
5. rekke fra venstre: Ole Johansen, André Skjelle, Einar Vikøren, Nicolai Skjelle, Ingvald Klipper, Edvard Andersen, Birger Nilsen, Reidar Tvete, Asbjørn Østtorp, Finn Knobel, Per Thoresen, Willy Kristiansen, Alf Øhmann, Trygve Ødegård, Håkon Henriksen, Steen Skjelle. Lærerinne Margit Ryen til venstre og lærer Per Molland til høyre.
Foto: ukjent. Kilde: Tune 1800 - 1930