Statsminister Peder Kolstad

I TuneRuner nummer 41, år 2000, sto denne artikkelen på trykk, skrevet av Oddvar Blikstad Front. Den gjengis her i sin helhet, ordrett.

Statsministerbegravelse i Tune kirke
”I mars 1932 fant det sted en begivenhet i Tune kirke som vel kan sies å ha vært noe utenom det vanlige: Statsminister Ole Peder Kolstad ble stedt til hvile på Tune kirkegård.
Ole Peder Kolstad var født 28. november 1878 på Kolstad i Borge. Gården er revet, men den lå der Borge sykehjem ligger nå. I 1912 ble Kolstad bestyrer på Kalnes landbruksskole. Han var en forgrunnsfigur innen Bondepartiet, og han ble i 1931 stats- og finansminister. Nå gikk det dessverre ikke så lang tid før vi hørte at statsministerens helse ikke var den beste. Jeg gikk i 4. klasse på den tiden, men jeg fulgte godt med i avisene, som kunne meddele at statsministeren led av årebetennelse. Om det var dødsårsaken vet jeg ikke, men den 5. mars 1932 sovnet han inn.
Begravelsen av en slik statusperson var nok en større begivenhet den gang enn den ville vært i dag. På den tiden var det bare i enkelte hjem det fantes en radio, og TV var ikke en gang noe som fantes i fantasien. Orientering om tidens begivenheter ble hovedsakelig gitt gjennom avisene, som fikk sine informasjoner via telegraf- og telefonnettet som var relativt godt utbygd. Og selv om det tok noe lenger tid å få høre om større hendelser i det fjerne utland den gang enn i dag, så var vi vel i grunnen ganske godt orientert.

Gravsteinen til Statsminister Kolstad ved Tune kirke
Gravsteinen til Statsminister Kolstad ved Tune kirke.
Foto: Erling Bakken

På begravelsesdagen var det overskyet og grått, så været var i grunnen avstemt til begivenheten. Jeg begav meg til Tune kirke fra Sandesundsveien skole. Og det var allerede mange folk der da jeg ankom. Folk stod og snakket   lavt sammen. Plutselig forstummet den lave summingen av stemmer, for der rundt kirkens nordvestre hjørne kom regjeringen skridende med statsminister Jens Hundseid i spissen. Han hadde overtatt som regjeringssjef da Kolstad døde. Ytterst på høyre fløy gikk forsvarsminister Vidkun Quisling. Regjeringen forsvant inn gjennom hovedinngangen.
Vi, almuen, ventet tålmodig utenfor kirken til bærerne med kisten endelig viste seg i kirkedøren. At kisten var brunlakkert, sannsynligvis av eik, var av de ting jeg la merke til. Enken, fru Kolstad, var etter skikken den gang helt sortkledd med sort slør for ansiktet. De to sønnene brukte sine studentluer, som også var alminnelig på den tiden. Kisten ble satt ned omtrent rett vest for den bautaen som ble reist senere.

Og det var mye folk til stede som ventelig var. Flosshattene dominerte. Nå var det nok vanligere å kle seg i penklær i begravelser på den tiden i motsetning til i dag. Flosshatter var ikke uvanlig selv når såkalte vanlige mennesker ble begravet.
 Kolstad hadde vært styreformann i AS Bøndernes Hus i Sarpsborg. Min mor hadde bokføringen der før hun giftet seg, og hun hadde derfor en del med Kolstad å gjøre. Hun omtalte han som en hyggelig og grei mann.

Jeg er ikke sikker, men jeg kan tenke meg at bautaen som står ved statsminister Kolstad og fues grav, ble reist allerede den påfølgende sommer. En dag hadde noen guttunger fra Alvimhaugen, deriblant undertegnede, badet ved Kjerkeverpet eller Stallene som vi også kalte stedet. Det lå jo en lang stallbygning til bruk for kirkefolket nedenfor kirken ved Tunevannet den gangen. På veien hjem la vi veien over kirkegården. Og der ved Kolstads grav var det noen karer som holdt på med gravearbeide. Jeg kan tenke meg at det var i forbindelse med at bautaen skulle reises. Men der på bakken lå det strødd med hodeskaller og andre skjelettdeler. Jeg husker jeg tok opp en av hodeskallene og tittet nærmere på den! Ja, det var vel slik en kan gjøre som 10-åring. Jeg har jo i ettertid tenkt på at de som stod for gravearbeidet viste liten respekt for de som var gravlagt der og vel forbrøt seg mot det som heter kirkegårdsfreden.
Det er 68 år siden dette hendte og er historie, ukjent for folk flest i dag.
Oddvar Blikstad Front”

Fakta om statsminister Kolstad (nettsiden Regjeringen.no):

Statsminister Peder Kolstad
Statsminister Peder Kolstad
1878 – 1932

Statsminister 12. mai 1931-5. mars 1932, også sjef for Finansdepartementet.
Født på Kjølstad i Borge i Smaalenene (Østfold) 28. november 1878, sønn av gårdbruker Olaus Pedersen Kolstad (1839-1911) og Anne Kristine Petersen Lille-Borge (1851-1940).
Gift 16. november 1905 med Ingrid Mathiesen (1879-1954), datter av verkseier Henrik Mathiesen (f. 1850) og Anne Kristine Jensen (f. 1858).
Svigerfar (post mortem) til senere statsråd Eva Kolstad (1918-1999).

Peder Kolstad tok eksamen ved Kalnes landbruksskole i Tune i 1899, og senere ved Norges landbrukshøyskole i 1902. Han var lærer og gårdsfullmektig ved Kalnes landbruksskole i 1902, lærer ved Bjørnetrø landbruksskole i Aust-Agder1902–1904, og ansatt ved Sem landbruksskole i Asker i 1904. Fra 1905 var han igjen ansatt ved Kalnes landbruksskole, som andrelærer 1905–1909, førstelærer 1909–1912, konstituert bestyrer 1912–1913, og bestyrer fra 1. januar 1913.

Kolstad engasjerte seg tidlig i bøndenes forenings- organisasjonsarbeid, og var blant annet formann i Tune Landmandslag, medlem av Landmandsforbundets landsstyre, formann i Landmandsforbundets avdeling i Østfold og styremedlem i Felleskjøpet. Han var medlem av Tune formannskap 1919–1922, og av herredsstyret 1922–1928. Kolstad spilte en viktig rolle for at Landmandsforbundet ble et politisk parti, og var også sentral i debatten da forbundet ble delt i Norges Bondelag og Bondepartiet i 1922.
I 1922 ble han første gang innvalgt på Stortinget fra Østfold, og ble sittende inntil sin død. I hele sin tid på Stortinget var han Bondepartiets gruppesekretær, og etter hvert ble han også partiets finanspolitiske talsmann. På tross av sin mangel på formelle lederverv i partiorganisasjonen, ble han utpekt som partiets statsministerkandidat ved regjeringskrisen i 1931. Dette skyldtes nok at han hadde vist seg som en dyktig administrator, hans lange fartstid fra Stortinget, og hans medlemskap i flere departementale og parlamentariske kommisjoner.[1] Kolstad var også ansett som en moderat og samarbeidsorientert politiker, hvilket dempet misnøyen mot den nye regjeringen.[1] Han hadde også mye erfaring og kunnskap om økonomisk politikk, noe som var viktig i en slik økonomisk krisetid som landet befant seg i.

Interiør_Bestyrerbolig Kalnes _Ingrid Kolstad_1932_ChristianLarsen
Interiøret i bestyrerbolig på Kalnes med statsministerkone Ingrid Kolstad i 1932.
Foto: Christian Emil Larsen

Peder Kolstads regjering tiltrådte 12. mai 1931, og skulle bli en, i alle fall i ettertid, svært omdiskutert regjering, blant annet fordi den hadde Vidkun Quisling som forsvarsminister. Kolstads regjering hadde et vanskelig utgangspunkt med økonomisk krise og 25 av 150 stortingsrepresentanter som parlamentarisk støtte. Kolstads svar på de økonomiske nedgangstidene var å kutte kraftig i budsjettene og generelt drive en hard sparepolitikk. Konfliktene i arbeidslivet var også krevende, og disse kulminerte med Menstadslaget den 8. juni 1931. Den private norske okkupasjonen av Øst-Grønland hadde i utgangspunktet liten sympati fra Kolstad, men regjeringen støttet den likevel, etter press fra Bondepartiet, Bondelaget og andre hold.[1]
Regjeringen fikk dog gjennom flere reformer, blant annet utvidelse av omsetningsloven, lov om smørinnblanding i margarin og høyere kornpriser. Etter råd fra Norges Bank, valgte også Kolstads regjering å følge etter da Storbritannia forlot gullstandarden høsten 1931. Man devaluerte samtidig den norske kronen, som gav positivt utslag for norsk eksport.
I midten av januar 1932 ble Kolstad syk, og fra 1. februar var han i sykepermisjon. Birger Braadland og Nils Trædal var fungerende statsministre frem til Kolstad døde av blodpropp 5. mars samme år, knapt 53 år gammel.

Eksteriør_Bestyrerbolig Kalnes _1932_ChristianLarsen
Bestyrerboligen på Kalnes i 1932.
Foto: Christian Emil Larsen