Aslaug Seime

Aslaug Seime
Aslaug Seime
1917 – 1944

 

Kontordame, Laksevåg.

Født 11. september 1917 i Tune, datter av Knut Seime, f. 1882 i Gloppen, og Ella f. Heggedal, f. 1888 i Innvik.

Handelsskole.

Var ansatt i Laksevåg forsyningsnemnd. Var sanitetssøster i Det sivile luftvern, og omkom 4 oktober 1944 under et bombeangrep mot Laksevåg.
Det sivile luftverns førstehjelpstjeneste hadde tilholdssted på Holen skole.

 BOMBINGEN AV LAKSEVÅG

Bombingen av Laksevåg, var en av de største enkeltstående tragediene som rammet Norge under den andre verdenskrig. Onsdag 4. oktober 1944 gikk britiske bombefly til angrep på tyske kriegsmarines ubåtbunker«Bruno» i Nordrevågen på Laksevåg.

Laksevåg_RAF
Bombingen av Laksevåg.
Foto: RAF – arkivfoto

Et fåtall av disse bombene traff målet, de fleste falt ned over den vanlige bebyggelsen og drepte 193 sivile, derav 61 barn ved Holen skole.

Totalt 152 fly deltok i angrepet; 93 Handley Page Halifax og 47 Avro Lancaster bombefly, samt 12 Mosquito jagerbombere som eskorte. Totalt deltok over 1 000 mannskap i raidet. Klokken 09:05 gikk luftvernsirenene på Laksevåg og Bergen, og i løpet av en time ble totalt 1 432 bomber sluppet over Laksevåg. To av flyene ble skutt ned.

Rammede områder og bygninger

Under bombingen ble Laksevåg utsatt for en tilnærmet teppebombing av hele området mellom Nygård og Damsgård. 60 hus ble totalskadd etter bombetreff og påfølgende branner, og i underkant av 160 hus ble delvis skadd. Store deler av Laksevåg ble fraflyttet etter angrepet. Særlig rammet ble bebyggelsen i området fra Øvre Holen og nordover mot Olderneset. I tillegg til en rekke privathus og forretninger, ble en del bygninger og personer knyttet til disse, hardt rammet. Til sammen døde 117 på disse tre stedene.

  • Holen skole: Den største tragedien rammet Holen skole like ved Kringsjåveien, noen hundre meter fra ubåtbunkeren. Da flyalarmen gikk, ble elever og personell ved skolen
  • Laksevåg_minnesmerke_HolenSkole_wikipedia
    Minnesmerke over ofrene ved Holen skole.
    Foto: wikipedia.

    beordret ned i kjelleren for å søke tilflukt. Deler av kjelleren hadde kvaliteter som tilfluktsrom, og fungerte også som tilholdssted for Det sivile luftverns førstehjelpstjeneste. Tre bomber slo ned i skolebygningens søndre halvdel. En 450 kilos bombe slo ned direkte i kjelleren som ble benyttet til tilfluktsrom av to gutteklasser, deres lærere og annet personell. 61 av totalt 350 barn på skolen ble drept under bombingen. I tillegg omkom to lærere, en vaktmester og 16 personer fra Det sivile luftverns førstehjelpstjeneste. Noen skolebarn, en lærer og noen andre barn ble også drept i sine private hjem.

  • Kleivdals lærfabrikk: På vestsiden av Nordrevågen lå Kleivdals lærfabrikk. Her hadde arbeiderne gått i tilfluktsrommet. Noen av bombene traff direkte i tilfluktsrommet, og 36 arbeidere omkom. Én person ble skadet og sendt på sykehus, men døde få dager senere.
  • Bernt Iversen & Søns fabrikk: 11 personer i det private tilfluktsrommet til Bernt Iversen & Søns fabrikk ble drept da en bombe traff rommet direkte. 6 av de drepte var mannskap på fiske- og fraktefartøyet «Eystein Orre» som lå ved fabrikkens kai.

Rammede skip på havnen

  • Tyske ubåter: Fire, tyske ubåter ble senket, blant dem U-228. U-228 ble hevet og opphugget av Stavanger Skibs-Ophugnings Co. AS i 1946.
  • Tysk lasteskip «Elisabeth Bornhofen»: Det tyske lasteskipet «Elisabeth Bornhofen» lå til ankers midt på Puddefjorden (mellom Nordnes og Laksevågsneset). Flere av flyene gikk til angrep, skipet ble truffet av flere bomber, tok fyr og sank på 75m dyp. Av besetningen på 26 ble kun 6 reddet.
  • Tysk taubåt «Deutschland II»: Den tyske taubåten «Deutschland II» ble senket.
  • Skadet tysk lasteskip «Bärenfels»: Det tyske lasteskipet «Bärenfels» lå og losset kull ved K71-kaien i Solheimsviken da det 14. april 1944 ble senket av britisk miniubåt ved hjelp av tidsinnstilte bomber («Operation Guidance»). Senkingen var en feiltakelse da målet var flytedokken ved Bergen Mekaniske Verksted. Vraket lå fortsatt sunket på grunt vann 4. oktober og ble ytterligere skadet i flyangrepet. Det ble etter dette liggende brukket i to deler. Forskipet ble hevet av Br. Anda sommeren 1945 og opphugget iStavanger. Norsk Bjergningskompani hevet akterskipet høsten 1947 og slepte det til Hauglandsosen på Askøy for opphugging på stedet, men det sank der før var ferdig opphugget.
  • Hurtigruteskip «Kong Harald»: Hurtigruteskipet «Kong Harald» tilhørende Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab lå ved verftet på Laksevåg. Det fikk store skader, men ble reparert.
  • Lokalrutebåt «Radøy»: Lokalrutebåten «Radøy» tilhørte Alversund & Manger Dampbaatlag L/L , men hadde vært rekvirert av tyskerene siden høsten 1940. 4. oktober lå den i Kirkebukten på Laksevåg og ble senket i flyangrepet. Vraket ble liggende på grunt vann til sommeren 1945 da den ble hevet og opphugget.
  • Norsk lasteskip «Sten»: Lasteskipet «Sten» lå ved kai ved Bergen Mekaniske Verksteder på Laksevåg da flyene angrep. «Sten» ble truffet og sank på 14 favner. Vraket ble hevet rundt juletider 1945 og opphugget i Stavanger av Stavanger Skibs-Ophugnings Co. AS.
  • Norsk fiske- og fraktefartøy «Eystein Orre»: Fraktefartøy og snurper «Eystein Orre» fra Ålesund lastet tomfat ved Bernt Iversen & Søns bøttefabrikk på Laksevåg da flyene angrep. Besetningen på åtte søkte tilflukt i land, -to i tilfluktsrom og seks i fabrikkens maskinhall av betong. En bombe falt gjennom taket i maskinhallen og drepte alle der, mens de to i tilflukstrommet overlevde. «Eystein Orre» fikk bare mindre skader.

Etterspill

Den allierte bombingen av Laksevåg var i mange år etter krigen lite kjent, på tross av de store sivile tapstall.

Kilde: wikipedia.no