Flyktninger på Kalnes

I november og desember 1944 inntok hutrende flyktninger fra Finnmark Kalnes Jordbruksskole. Fra Tana til Nord Troms ble titusener hus av alle slag brent, og 40 000 – 50 000 mennesker ble husville og stuet sammen som pakker og tvangssendt sørover.
Alt de eide var pakket sammen i en koffert, eller i mangel av koffert – en pappeske!

Skrevet av Einar Bjørnland. Publisert i TuneRuner 49, høsten 2004.

Eldre folk i Tune vil huske deres ankomst til Kalnes.  De var meget forkomne og hadde knapt vært ute av klærne på flere uker. Muligheter for bad og vask underveis hadde vært svært dårlig. Jeg mener å huske at mange av dem syntes det var himmelrike å komme til Kalnes.  I tidligere krigsår var hundrevis av tyske soldater innkvartert på skolen. Disse hadde for lengst forduftet til Østfronten hvorfra få eller ingen hadde fått returbillett.

Tidligere på høsten 1944 hadde Kalneselevene gått til streik på grunn av noe de mente var nazifisering av skolen. Av disse grunner ble skolen en mottakerstasjon for våre flyktede landsmenn fra nord. På Kalnes ble de innkvartert i «Borgen» – (elevinternatet), og forpleiningen fant sted i spisesalen. Skolen var en gjennomgangsstasjon til noe annet husvære måtte å være ledig omegnen.  Jeg husker godt at en familie fikk flytte inn på Skjøren ved Tunevannet.

Noen av de voksne karene fikk jobb i fjøset og ellers på Kalnes.  Alle de ansatte der var meget forekommende og hjalp dem etter beste evne.  Familien Stausland ansatte bl. a. en 15 år gammel pike i huset. Det ble satt i gang innsamling av klær og alle slags bruksgjenstander av kommunen og folk i distriktet.

Et par av jentene nordfra var svært så populærere blant skolens gårdsgutter – jeg var ikke gårdsgutt.  Noen måneder senere brøt freden og gleden løs, men for finnmarkingene på Kalnes måtte freden ha en betydelig bismak. De eide ikke mer enn de sto og gikk i. Den tyske general som ledet den brente jords taktikk i Finnmark ble etter krigen stilt for krigsforbryterdomstol. Til nordmennenes overraskelse ble han frikjent.  Det sies imidlertid at han begikk selvmord til manges lettelse – navnet var Rendulic.