Kirkestallen

På sydsiden av Tune kirke er det opparbeidet en middels stor parkeringsplass for dem som kommer til kirken i bil.
Skrevet av Knut Fjellberg.  Publisert i TuneRuner 48 våren 2004

For vel hundre år siden kom de kirkesøkende med hest og vogn, eller de brukte slede når det var godt vinterføre. Hesten var til uvurdelig hjelp på den tiden, og folk forstod å sette pris på den. Således måtte hesten også sørges for i ventetiden under gudstjenester og andre kirkelige handlinger.

Etter initiativ av sogneprest C. Pettersen oppførte man i 1886 en stallbygning på tomta til daværende eiere av Lille-Tune. Den ble reist ved frivillige bidrag. Eierne av tomta samtykket i at et beløp på kr 56,91 de disponerte i Moss Sparebank, skulle ”anvendes til oppførelse av stallen”. Deretter ble det samlet inn både penger og bidrag til materialer.

Tune kirke i 1909

Kolorert postkort av gamle Tune kirke med kirkestallen i forgrunnen og Klokkerødlandet til venstre. Avbildet ca 1905, poststemplet 1906
Foto: Nils Tomte. Kilde: Digitalt Museum

I sin bok ”Tune og Rolvsøy Herreder 1814 – 1914  forteller Lidvard Hagen følgende:
Soli Brug gav bord til byggingen for kr 150,-.
Fru Lindemann gav bjelker for kr. 100,-.
Borregaard bord og bakhun for kr. 56,- osv..
Bidrag fra 76 gårdbrukere og sognepresten kr. 422,-. Bidragene varierte fra kr. 3,- til kr. 20,-. Videre ydet 40 gårdbrukere gratis arbeid ved planering av tomta, og 30 andre gårdbrukere gratis kjøring av materialene

Stallbygningen skal alt i alt ha kommet på kr. 1000,- og inneholdt rom for 45 hester.

 
Midt mellom brygga til venstre og det gamle sagbruket kjørte en gårdsgutt seg gjennom isen med to hester fra Holleby vinteren 1906. Kjøregutten klarte seg men hestene druknet. Disse hestene var stashestene ved Holleby. Begge var vakre gule hester. Det var ei hoppe og vallaken “Busken”. Fru Lindemann gråt da hun så de døde hestene som ble flådd på låven.
Der ved “Kjærkeværpet” hvor hestene gikk gjennom isen var det alltid isskjæring om vinteren, og mulig hadde det lagt seg tynn is i råken. Det menes at kjøregutten tok av mot Råkil-landet istedet for å følge den oppmerkede veien til sagbruket og stranda ved kirka.
Disse opplysningene ga pensjonist Sigvart Helgesen som bare var en guttunge da det hendte. Han var sønn av en husmann på Holleby og så hestene like etter at de var tatt opp av Tunevannet.

Kilde: Digitalt Museum