Tune i senmiddelalderen – 3

Fortsettelse fra del 2.
Skrevet av Ola L. Pedersen   (redigering av stoffet). Publisert i TuneRuner 34, mai 1997 

På en tur sydover i juli 1596 skriver biskop Jens Nilssøn om besøket i Tune:

Strax maaltid vaar giort drog han fra Raade som klocken vaar ved 12. slett, och da gaff hand her Peder på Rygge forloff att fare hiem, och her Gregers fich loff att bliff(ue) hiemme.
Siden fore wi derfra i sudoust 3 eller 4 pilskud til Peder Brockenhussis gaard Sande. Der var her Matz Pords tilstede medt baad och roerskarle, saa gikk bispen til baads synden for Sanden, 1 stenkast fra husen. Och som bispen vaar gaaen i baaden kom fru Elzeby och begierit hand ville komme til hende. Men han vndskylditt sig att hans leylighed gaff sig ocke saa for hannem denne gang.
Saa fore wi strax derfra langs ad Sande elffuen som kallis Visterflod først i synder, siden i sudoust til en gard heder Vister 1 stiff fiering fra Sande, der lagde vi i land, oc der møtte her Matz oss medt hesterne, som han red omkring ad raden 1/2 mijll.

Saa droge wi fra Vister først i ost nordoust itt stycke op igiennom en skouff om en steen kaldis Sedsteenn staaendis vdj veyen.
Strax der effter komme wi paa raden, oc fore saa i oustsudoust til Thune kircke 1 fiering fra Vister, saa i øster 2 pilskud til prestegaarden ifra Thune vand. Oc komme vi til Thune der klocken var imellum 2 och 3 slett efftermiddag. Och er imell-um Raade och Thune 1 1/2 mijl naar man far raden vd.
Samme dag den 13. Julij der klocken vaar henn ved 5 slæt kom capiteen Nord-mand til her Jon paa Thune, saa gick bispen strax ned til hannem i gaarden och talede medt hannem. Och der effter ginge de ind i stuen tilhobe til her Jon och giorde afftensmaaltidt. Och der klocken vaar hen ved 9 slett drog capiteen hiem (til Kalnes) och bød hand bispen til giest til sig i morgen.
Samme dag den 13. Julij om morgenen oc indtill imod moddag sky vær. Men siden klart solscien den gantske dag igiennom, sønden vind; dog  bleste det ickke hartt.

Tune prestegård
Tune prestegård med familien Ulsten i 1903. Bildet er fra en helt annen epoke av prestegårdens historie, men er ett av de eldste bildene av prestegården som finnes. Foto: ukjent.
Kilde: Sarpsborg kommunes fotosamling.

Then 14. Julij visiterit bispen Thune kircke, och predickett self den text Ephes. 2. I ere bleffne salige aff naade formedelst troen. Och tracterit hand deraff den ler-dom, de justficatione. Och vaar samme thid tilstede capiteen och hans fru Marin Lycke och fru Kristin Trondzdotter som er der hoss dem. Och nogen aff børnene. Item her Matzis festmø Anne Henriccksdatter.
Siden effter predickenn examinerit och offfuerhørde bispenn nogle aff almuen ther sammestedtz vdaff sin predickcen som hand haffde der for dem, och lod nogle smaa børn lese sin børnelærdom endog de vaare saare faa tilstede.
Samme thid haffde bispenn sin formaninng til folckitt ther sammestedtz om Guds ord flittige at høre oc søge kircken. Och om lydighed imod øffrighedenn att beui-se. Siden om kircken att bygge och forbedre, huilcken haffuer det saare vel behoff der sammenstedtz. Thj den saare ilde holden och staaendis.

Siden fuldis bispen hiem medt capiteen Nordmand til Calness, der alting vaar endt i kircken, och vaar hans giest, der fuldes och medt her John och hans hustru och her Find Sivordsøn saa och her Matz Portz.

Och bleffue de paa Calnæss om nattenn.

Samme dag den 14. Julij smucht klartt solschienn nordoust vind stiff blest. Then 15. Julij om morgenen betilige foer bispenn, her Jon och her Find fra Calness til Thune, langs ned ad Thune vanditt. Och der de komme til Thune kircke, gick de i kircken, och der hørde her Jon Bangs predickenn.

Siden gick bispen fram i prestgaardehn oc der hørde hand først her Matz Porssis predicken oppe paa sitt kammer, och tracterit hand och forgangen Søndags euan-gelium Mar.8. om de 4000 mend som bleff bispisett (sic) aff Christo medt 7 brød oc nogle faa smaa fiske. Der effter hørde bispen der sammesteds effter capiteens bøn oc begiering hans tieneris Erick Matzøns predicken.

Strax der effter kom en anden aff capiteen Nordmandtz tiennere, Søffrenn Chri-stoffersøn, medt fru Marin Lycke’s breff  bispen tilschreffuit och antuordet han-nem, lyendis om her Matz Pords och Erich Matzsøn att forhielpe till gode. Her hoss sende capiteen Nordmand en liden teenflasche fuld met aqua vitæ til bispenn, som han skulle haffue met paa reysenn. Och samme thid drack bispen capiteens och fru Marin skaall aff aqua vitæ.

Siden gick hand ned i borrestuen till her John och hørde der den tyske prestis M. Anders Pitzschis predicken. Ock tracterit hand ochsaa euangelium Marc. 8. paa tysk rett vell. Och var samme thid tilstede her John her Søffren Christoffersønn item her Matz Portz. Der forannevnte M. Anders haffde endt sin predicken gaff bispen hannom 20. skilling.

Et par gode råd fra biskop Jens Nilssøn til menighetene:
«Ifølge deres gode råd, hvorledes man må slutte med de lange måltidene i bryllup og gjestebud, og den uskikkelighet som derved følger, og de ugudelige gjestebuds skikk ved å drikke Gud Faders skål og likeledes Guds sønns og den Hellige ånds. At man derved kunne få en bedre måte som ikke var så grov.

Dårlig sosial sikkerhet for presteenker:
«Når noen sokneprest dør, som trofast og bra har skjøttet sitt kall og bygd og forbedret prestegården, burde hans etterlevende hustru «bekvemmeligen» bli forsørget ihvertfall i hennes sørgeår (Muldår). Hvis dette blir gjennomført at ingen skal få menighetens kallsbrev før evemtuellt «muldåret» er ute. Det er begjærende.
I motsatt fall skal mange fattige enker med sine små børn lide stor tvang og nød som det er skjedd tidligere, og med stor ynkelighet og jammerlig klage.»