Skrevet av Einar Bjørnland. Publisert i TuneRuner 42, sommeren 2002.
Det politiske språk har sine eiendomligheter. Ispedd en del fremmedord og lokale uttrykksmåter forsøkte lokalpolitikeren å klargjøre sitt anliggende – vel vitende om at forsamlingen voktet på ham, og at de kanskje ville gjøre seg morsomme på hans bekostning. Enkelte rariteter rinner meg i hu:
Kommunestyret hadde til behandling bosetting på Agnalt, og en sa fra talerstolen dette: «Agnalt har sterk konsentrasjon av spredt bebyggelse»,
En ingeniør fra Teknisk etat hadde litt vanskelig med å forklare den dårlige vanntilførselen og han sa det slik: «Det er hovedlekkasje på vannledningen». Da var det selvsagt veldig ille.
Teknisk fikk jo mange hilsner fra talerstolen. Gjennom en skog med stort biologisk mangfold foreslo teknisk å anlegge en veg, som avfødte følgende bemerkning: «Teknisk enfold vil erstatte biologisk mangfold».
«Hvorfor» spurte en litt slem debattant «skal vi søke etter en oppmåler til avdelingen – passer det ikke bedre med en undermåler»?
Ordførerens bemerkning om fordelen med den geografiske nærhet mellom gamlehjem og Kirkens uteareal var nok en riktig iakttagelse, men var den passende?
Så var det han, utstyrt med stor korpus, som slengte ut bemerkningen om at han ikke var korpulent til å svare på et spørsmål, Sannheten var nok at han i overmål var korpulent, men kompetent var han kanskje ikke – i alle fall ikke i fremmedord.
Skrevet av Einar Bjørnland. Publisert i TuneRuner 44, sommeren 2002.
Det var på 70-tallet, og en mannlig representant var svært skeptisk til dans. «Det var synd», sa han, og hva nesten verre var: «Den vekket de seksuelle lyster», fremholdt han. Nå hadde det seg slik at gjennom flere år var barnetallet så lavt ved Agnalt skole, at nedleggelsesspøkelset truet gjennom flere budsjettmøter.
En snarrådig representant koblet disse to ovennevnte forhold til hverandre, og han lurte på om ikke det ville være et godt forslag å gjøre som i gamle dager – arrangere dansemoro på Trøskenbrua.
Følgende episode i kommunestyret er blitt legendarisk, uvisst av hvilken årsak – men muligens fordi to kamphaner, meget godt bevandret uti Tunes kriker og kroker, ikke kunne komme til enighet om beliggenheten av Marikoshøla på Hannestad. Den var nevnt i Reguleringsplanen, men hvor lå den? André ga møtet en orientering om hvor den befant seg, men Frank født og oppvokst i nærheten imøtegikk sterkt forrige representant. Han henviste til sin egen erfaring med stedet. «Marikoshøla er bare synlig nedenfra» sa han. Hans syn ble vedtatt uten befaring.