Slagferdighet og munterhet i Tune kommunestyre

Skrevet av Einar Bjørnland. Publisert i TuneRuner 42, sommeren 2002.

Det politiske språk  har sine eiendomligheter. Ispedd en del fremmedord og lokale uttrykksmåter forsøkte  lokalpolitikeren  å klargjøre sitt anliggende  – vel vitende om at forsamlingen voktet på ham,  og at de kanskje ville  gjøre seg morsomme på hans bekostning. Enkelte rariteter rinner meg i hu:

Kommunestyret hadde til behandling bosetting på Agnalt,  og en sa fra talerstolen dette:  “Agnalt har sterk konsentrasjon av spredt bebyggelse”,

En ingeniør  fra Teknisk etat hadde litt vanskelig  med  å  forklare  den  dårlige vanntilførselen  og han sa det slik:   “Det er hovedlekkasje på vannledningen”. Da var det selvsagt veldig  ille.

Teknisk  fikk jo mange hilsner fra talerstolen.  Gjennom en skog med stort biologisk  mangfold foreslo teknisk  å anlegge en  veg,  som  avfødte  følgende  bemerkning:  “Teknisk enfold vil erstatte biologisk mangfold”.

“Hvorfor” spurte en litt  slem debattant “skal vi  søke etter en oppmåler til  avdelingen – passer det ikke bedre med en undermåler”?

Ordførerens bemerkning  om fordelen med den geografiske nærhet mellom gamlehjem og Kirkens uteareal var nok en riktig iakttagelse,  men var den passende?

Så var det han, utstyrt  med stor korpus, som slengte  ut bemerkningen om at han ikke var korpulent til å svare  på et spørsmål, Sannheten var nok at han i overmål var korpulent,   men kompetent var han kanskje ikke – i alle fall ikke i fremmedord.

Skrevet av Einar Bjørnland. Publisert i TuneRuner 44, sommeren 2002.

Det var på 70-tallet,  og en mannlig representant var svært skeptisk til dans. “Det var  synd”,  sa han, og hva nesten  verre  var: “Den vekket de seksuelle lyster”, fremholdt han. Nå hadde det seg slik at gjennom flere år var barnetallet så lavt ved Agnalt  skole, at nedleggelsesspøkelset truet gjennom flere budsjettmøter.
En snarrådig representant koblet disse to ovennevnte forhold til hverandre, og han lurte på om ikke det ville være et godt forslag å gjøre som i gamle dager – arrangere dansemoro på Trøskenbrua.

Følgende episode i kommunestyret  er blitt legendarisk, uvisst av hvilken årsak – ­men muligens fordi  to kamphaner, meget  godt bevandret uti Tunes kriker og kroker, ikke kunne komme til enighet om beliggenheten av Marikoshøla på Han­nestad. Den var nevnt i Reguleringsplanen,  men hvor lå den? André ga møtet en orientering om hvor den befant seg, men Frank født og oppvokst  i nærheten imøtegikk sterkt forrige representant. Han henviste til sin egen erfaring med ste­det.  “Marikoshøla er bare synlig nedenfra”  sa han.  Hans syn ble vedtatt uten be­faring.