Omfattende industri langs Torsbekken

Langs Torsbekken, som var den eldste grenselinje mellom Tune og Sarpsborg, var det på 1800-tallet mange industrielle tiltak, skriver konservator Sven G. Eliassen i denne artikkelen om et sted og industriliv som vel er ukjent for mange. Vannet i Torsbekken kom fra Kurlandstjernet og Landemyr. Den tidligere Fredrikstad-kjøpmann Andreas Thorsen drev både barkemølle og kornmølle ved Torsbekken. Ondsinnede rykter kunne fortelle at han i sin tid hadde vært i tjeneste hos ”tryntyrken”, og at han hadde drevet med nedlegging av menneskekjøtt. Disse ryktene hadde fordrevet han fra Fredrikstad, og han prøvde nå å etablere seg ved Torsbekken.

Skrevet av Sven G. Eliassen. Publisert i TuneRuner 7, juni 1983

Thorsen innbød i februar 1856 til dannelse av aksjeselskapet Torsbekk Ølbryggeri. Det skulle anlegges ved møllene og forsynes med vann fra Kurlandstjernet. Men da prosjektet viste seg å bli dobbelt så dyrt som beregnet, trakk aksjonærene seg. Thorsen var en mann med både ideer og tiltakslyst, og i 1857 startet han pottemakeri, som var i drift i flere år. I 1871 ble pottemakeriet gjort om til fajansefabrikk, som produserte kopper og tallerkener. De fleste varene ble solgt i Thorsens egen forretning i Glengsgata.

Gamle delet mellom Sarpsborg og Tune ved Torsbekkdalen
Parti fra Sandesund med den gamle brua over Torsbekk som delte Sarpsborg fra Tune. Bildet viser også Aanonsens forretningsgård. Bildet er fra 1911.
(Sarpsborg kommunes fotosamling).

Hvilke andre tiltak fantes ved Torsbekken? ”Tæt ved Bygrændsen ved siden av Veien til Tune Kirke” var det i 1890 en vognfabrikk med smedforretning og snekkerfabrikk. I 1893 ble fabrikken Karlsborg. Den hadde en dampmaskin med 16 hestekrefter og beskjeftiget fra 16 til 26 mann. Et annet sted heter det at C. A. Petterson i 1902 grunnla Karlsborg Høvleri og Snedkerifabrik. Det er rimelig å tro at Petterson overtok den eldre ”Fabriken karlsborg”, som han bygde opp. Bedriften produserte dører, vinduer, listverk og andre bygningsartikler. Harald Halvorsen fra Degernes overtok i 1905, og han kjøpte også eiendommen Landegaard på Tune-siden av jernbanen. I 1918 solgte han Karlsborg Høvleri og Snedkerifabrik til Sarpsborg kommune.

Arbeidere ved Karlsborg i 1914
Arbeidsstokken til Karlsborg Høvleri og Snedkerifabrik samlet utenfor fabrikken i 1914. 
(Sarpsborg kommunes fotosamling).

Sarpsborg Pap- og Papir-industri overtok den 18 mål store tomta samme år, og snekkerfabrikken var dermed ute av bildet. I dag ligger ”Pappen” der, og det eneste minnet vi har tilbake er forretningsnavnet Halvorsen Karlsborg A/S på Lande.
Den gamle snekkerfabrikken hadde en stor og omfattende produksjon. Foruten dører og vinduer leverte den butikkinventar, trapper, brystpanelinger, samt ”dreiearbeid af alle slags”. Bedriften hadde dessuten utsalg av alle slags høvlede materialer. Som en følge av industrireisingen var det en hektisk byggeaktivitet i Sarpsborg og omegn i 1890-åra og fram til første verdenskrig. Anlegget av fabrikken hadde sin forutsetning i denne byggevirksomheten, og i mange hus i Sarpsborg fins det fremdeles produkter fra Karlsborg Høvleri og Snedkerifabrik.

Lensmann med forretningssans
Også lensmann Ole Arvesen var en mann med stor forretningssans og tiltakslyst. Omkring 1850 var det planer om å bygge en kanal for fløting av tømmer fra Glengshølen, gjennom Landetjernet via Torsbekk ned til Spikerbukta.  Arvesen øynet her en mulighet til fortjeneste og kjøpte med en gang opp en del jordstykker på begge sider av Torsbekken. Selv om det ikke ble noe av kanalplanene, lå disse eiendommene i flere år til lensmannsgården Stenerød.  Arvesen drev dessuten et teglverk på Nipeholmen og var medeier av Ise Mølle. På Munkholmen i Glomma hadde det helt fra 1600-tallet av vært strømmøller. Arvesen kjøpte holmen for å utnytte den sterke strømmen på begge sider av holmen til industriell drift.

Oppfylling av Torsbekken i 1950
Oppfylling av Torsbekkdalen. 1950. (Sarpsborg kommunes fotosamling).